BAKGRUNN (fra Stortingsproposisjonen)

Europakommisjonen fremla 23. januar 2002 et forslag til forordning om opprettelse av et EU-organ for samtrafikk og jernbanesikkerhet. Forordningsforslaget ble lagt frem sammen med tre direktivforslag: forslag til direktiv om sikkerhet på Fellesskapets jernbaner, forslag til endringer i samtrafikkdirektivene og forslag til endringer i direktiv om utvikling av Fellesskapets jernbaner, den såkalte jernbanepakke II. Alle rettsaktene ble vedtatt i EU 29. april 2004.

Formålet med opprettelsen av ERA er å sikre at Kommisjonen og medlemsstatene har tilgjengelig nødvendig ekspertise og støtte på det jernbanetekniske og sikkerhetsfaglige området. Opprettelsen av byrået vil gjøre det mulig å vurdere målene om sikkerhet og samtrafikkevne for det europeiske jernbanenettet i fellesskap og med høy grad av sakkunnskap, og på den måten bidra til å revitalisere jernbanesektoren.

ERA kan gi anbefalinger og avgi uttalelser til Kommisjonen og bistå med teknisk/faglig støtte på sikkerhets- og samtrafikkområdet, herunder følge samtrafikknivået i medlemsstatene, utarbeide felles sikkerhetsmetodikk, utvikle system for sertifisering av vedlikeholdsverksteder, overvåke kvaliteten på utpekte tekniske kontrollorganer, utføre besøk i medlemsstatene m.v. ERA skal videre føre en offentlig database om de enkelte lands lisenser og sikkerhetssertifikater, om granskningsrapporter ved ulykker og om nasjonale sikkerhetsregler. Byrået skal også føre register om EF–verifiseringer av delsystemer m.v. iht. samtrafikkdirektivene, og føre registre over infrastruktur og rullende materiell i medlemsstatene.

ERA gis ikke myndighet til å vedta regelverk, men skal være et rådgivende organ. På EU-nivå vil myndighet til å vedta og å endre regelverk fortsatt ligge hos Rådet og Europaparlamentet, eller i visse tilfeller som i dag, være delegert til Kommisjonen.

ERA ble etablert ved konstituerende styremøte 15. juli 2004, og ventes å være fullt ut operativt i 2006 med en stab på ca. 100 personer. Borgere fra EØS/EFTA-stater skal kunne tilsettes på lik linje med EU-borgere. ERA er lokalisert til Lille/Valenciennes i Frankrike, og har et budsjett på om lag 13,6 millioner euro i 2005 eller om lag 111,3 millioner kroner.

ERA har et styre med deltakelse fra alle medlemsstater, fire representanter fra Kommisjonen samt seks representanter uten stemmerett fra ulike parter (jernbaneforetak, infrastrukturforvaltere, jernbaneindustri, fagforeninger, passasjerer og godskunder). Styrets hovedoppgave vil bl.a. være å vedta budsjett og arbeidsprogram, fastsette prosedyreregler for byrået samt å utnevne direktør. EØS/EFTA-statene vil kunne være representert i styret, men da uten stemmerett.

Forholdet til norsk rett
Gjennomføring av forordningen i norsk rett vil kunne skje gjennom forskrift gitt med hjemmel i jernbaneloven § 16.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Kostnadsrammene for ERA vil anslagsvis være i størrelsesorden 13,6 millioner euro per år, eller om lag 111,3 millioner kroner. Det følger av forordningens artikkel 38 pkt. 2, jf. artikkel 36, at tredjeland som deltar i byråets arbeid skal gi bidrag til byråets inntekter. EØS/EFTA-statene forplikter seg i EØS-komitébeslutningen til å bidra med et årlig tilskudd til ERAs drift beregnet i samsvar med EØS-avtalens artikkel 82 (1) litra a og Protokoll 32. Norges bidrag til ERA vil utgjøre om lag 273 000 euro, eller om lag 2,3 millioner kroner årlig justert i forhold til andel av EFTA-budsjettet og aktuell valutakurs.

Kostnadene knyttet til deltakelse i ERA vil dekkes under Samferdselsdepartementets budsjett, kap. 1300, post 70 «Kontingentutbetaling til internasjonale organisasjoner.»

Opprettelse av ERA vil medføre økt kompetanse og kapasitet i EU og derved en intensivering av regelverksutvikling både på sikkerhets- og samtrafikkområdet. Dette vil måtte kreve økte ressurser også i Norge på grunn av økt behov for norsk oppfølging på disse fagfeltene. Videre vil ventelig også krav om økt rapportering fra nasjonalt hold til ERA, jf. omtale under pkt. 2, til bl.a. register som skal føres av ERA, herunder offentlig dokumentdatabase om lisenser, sikkerhetssertifikater m.m. samlet gi noe merarbeid i norske forvaltningsorganer, men dette forventes å kunne ivaretas innenfor den ordinære aktivitet og til de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.

På lengre sikt antas det at etableringen av ERA vil kunne medføre noe avlastning av norsk administrasjon, bl.a. på bakgrunn av økt harmonisering av regelverk.

Konklusjon og tilråding
For norske jernbaneinteresser vil det være en fordel at EU ved hjelp av ERA kan videreutvikle et høyt sikkerhetsnivå og samtrafikkevnen innen EØS-området kombinert med effektiv kontroll. Det vil i større grad gi samme konkurransevilkår for jernbanene i hele EØS-området.

Deltakelse i ERA vil gi Norge en ny arena for innflytelse i internasjonalt jernbanesikkerhetsarbeid. Deltakelse vil gi Norge adgang til økt informasjon og erfaring fra andre europeiske land om jernbanesikkerhet og samtrafikk. At norske eksperter kan ansettes i ERA antas også å gi positive effekter for det norske jernbanemiljøet.

Samferdselsdepartementet tilrår at Norge godkjenner beslutningen i EØS-komiteen om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII, Transport, om innlemmelse av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 881/2004 om opprettelse av et europeisk jernbanebyrå (ERA). Utenriksdepartementet slutter seg til dette.