(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.6.2025)

Prosessen i EU

Europakommisjonen la 13. november 2024 frem et forslag til forordning om innføring av et flerspråklig grensesnitt hvor bedrifter skal kunne deklarere arbeidstakerne de sender ut til EU/EØS-landene elektronisk. Det skal være frivillig for medlemsstatene å knytte seg til systemet, men dersom en medlemsstat velger å ta i bruk systemet, skal det erstatte eventuelle eksisterende systemer under nasjonal lovgivning.

Den 22. mai 2025 møttes EUs ministre med ansvar for industri og indre marked til formelt konkurranseevnerådsmøte. Rådet vedtok sin forhandlingsposisjon («general approach») om opprettelsen av et frivillig elektronisk deklareringsverktøy for utsendelse av arbeidstakere. Den generelle tilnærmingen formaliserer Rådets forhandlingsposisjon. Rådets posisjon forbedrer den nettbaserte løsningen ved å legge til nye funksjoner, tydeliggjør kravene til det felles deklarasjonsskjemaet, og gir mer informasjon om hvordan personopplysninger i skjemaet vil bli brukt. Den generelle tilnærmingen gir Rådets formannskap et mandat for forhandlinger med Europaparlamentet, som vil starte så snart Parlamentet har vedtatt sin posisjon.

For Europaparlamentet var fristen for endringsforslag til utkastet til rapport 3. juni 2025. Den endelige avstemningen over utkastet til rapport og eventuelle endringsforslag som var fremmet til det, er foreløpig planlagt til september 2025. Deretter vil medlemmene av Europaparlamentet stemme over utkastet til rapport og foreslåtte endringer med sikte på å vedta Parlamentets forhandlingsposisjon i et plenumsmøte.

Forslaget til forordning er under vurdering i EFTA-statene. 

Prosessen i Norge

Forordningsforslaget er til vurdering i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Departementets foreløpige vurdering er at forordningen er EØS-relevant.

Sammendrag av innhold

Forslaget bygger på IMI-forordningen og håndhevingsdirektivet til utsendingsdirektivet artikkel 9. IMI-forordningen, forordning (EU) 1024/2012, regulerer administrativt samarbeid gjennom informasjonssystemet for det indre marked (IMI), et system som skal styrke samarbeidet mellom myndigheter i EØS-statene. IMI benyttes blant annet til samarbeid om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og tilsyn med tjenesteytere. Håndhevingsdirektivet til utsendingsdirektivet, direktiv 2014/67/EU, har til formål å styrke gjennomføringen og etterlevelsen av direktiv 96/71 EF om utsending av arbeidstakere i forbindelse med midlertidig tjenesteyting (utsendingsdirektivet). Artikkel 9 i håndhevingsdirektivet regulerer hvilke administrative krav og kontrollmekanismer EØS-statene kan iverksette nasjonalt for å føre kontroll med og håndheve nasjonale regler om lønns- og arbeidsvilkår etter utsendingsdirektivet. Artikkel 9 åpner blant annet for at medlemsstatene kan kreve at tjenesteytere må gi en deklarasjon av arbeidstakere som sendes ut i forbindelse med midlertidig tjenesteyting i en annen medlemsstat. Forordningsforslaget innfører et system for nettopp en slik deklarasjon.

Forordningsforslaget er i likhet med IMI-forordningen hjemlet i TFEU, artikkel 114. Forslaget tar sikte på å støtte funksjonen til det indre markedet (artikkel 26 TFEU).

Medlemsstatene har i dag mange ulike systemer for deklarering ved utsending, og dette i seg selv fører til administrative byrder for virksomheter som skal sende ut arbeidstakere i forbindelse med midlertidig tjenesteyting i andre medlemsstater. Noen ganger foreligger systemene (kun) på vertslandets språk, som også kan skape vanskeligheter. Forordningen tar sikte på å standardisere dette i ett digitalt system, og grensesnittet skal foreligge på språket til utsendingsvirksomheten/tjenesteyter. Forordningen angir en liste med opplysninger som skal inngå i skjemaet som tjenesteyter skal fylle ut. Medlemsstatene kan ikke kreve at det gis flere opplysninger enn det som er angitt, men kan velge å kreve færre. Kommisjonen mener at forslaget vil gjøre det enklere for medlemsstatene å utføre effektive og adekvate inspeksjoner, og dermed også bidra til beskyttelse av utsendte arbeidstakere.

Forordningsforslaget har ti artikler uten kapittelinndeling:

Artikkel 1 slår fast at Kommisjonen skal sette opp et flerspråklig grensesnitt tilknyttet IMI-systemet (Internal Market Information System), med sikte på å redusere administrative byrder og sørge for effektiv kontroll av EU-lovgivning som beskytter utsendte arbeidstakere. Det skal være frivillig for medlemsstatene å ta i bruk systemet, men dersom en medlemsstat velger å bruke systemet, skal det erstatte eventuelle eksisterende systemer under nasjonal lovgivning. Det vises her til at håndhevingsdirektivet til utsendingsdirektivet (Direktiv 2014/67/EU) åpner for at medlemsstatene kan kreve at tjenesteytere må gi en deklarasjon av utsendte arbeidstakere.  

Artikkel 2 fastsetter hvilke funksjonaliteter grensesnittet skal ha, og ansvaret for utviklingen av systemet. Sentralt i artikkelen er at grensesnittet skal muliggjøre at kompetente myndigheter i medlemsstatene skal kunne motta deklarasjoner direkte i det nasjonale back-end systemet. Det er Kommisjonen som skal ha ansvaret for utvikling og vedlikehold av systemet.

Artikkel 3 gir vilkår for å ta i bruk systemet, i form av en varslingsfrist på seks måneder til Kommisjonen mv. Medlemsstater som ønsker å gjøre bruk av systemet kan ikke pålegge ytterligere deklarasjons- eller informasjonsforpliktelser på tjenesteytere som benytter systemet for å deklarere utsendte arbeidstakere. En medlemsstat kan trekke seg ut av systemet med en varslingsfrist på seks måneder.

Artikkel 4 angir hvilken informasjon som skal inngå i standardformularet. Dette er informasjon knyttet til:

• Tjenesteyter
• Den utsendte arbeidstakeren
• Utsendingsoppdraget
• Kontaktperson hos kompetente myndigheter
• Oppdragsgiver i vertsstaten

Den konkrete informasjonen dette vil omfatte skal fastsettes i en gjennomføringsrettsakt. Gjennomføringsrettsakten skal fastsettes i samsvar med artikkel 8, se nedenfor.

Medlemstatene som tar i bruk systemet kan velge å kreve færre opplysninger enn de angitte, men altså ikke flere. Medlemsstater kan foreslå endringer i listen av opplysninger til Kommisjonen. Kommisjonen kan også på eget initiativ foreslå endringer i standardskjemaet, i samsvar med prosedyren anvist i punkt 2 i artikkelen.

Artikkel 5 slår fast at for å oppnå formålet angitt i artikkel 1, kan personopplysninger bli behandlet i grensesnittet. I andre punkt slås det derfor fast at Kommisjonen i nærmere angitte situasjoner skal regnes som «controller» i henhold til artikkel 3 (8) i Forordning (EU) 2018/1725. Denne forordningen, som gjelder behandling av personopplysninger i EUs institusjoner, er ikke gjennomført i norsk rett.

Videre fastsetter artikkel 5 nr. 3 at tjenesteyter er å anse som «controller» i henhold til personvernforordningen, forordning (EU) 2016/679 (General Data Protection Regulation, forkortet GDPR) for nærmere angitte opplysninger. Videre i artikkelen fastsettes personvernrettslige regler for behandling av personopplysninger i grensesnittet. Personvernforordningen er gjennomført i norsk rett. 

Artikkel 6 fastsetter at informasjon lagt inn i grensesnittet skal gjøres tilgjengelig i IMI for den ansvarlige myndighet i vertslandet, for å nå formålet angitt i artikkel 1.

Artikkel 7 fastsetter en endring i et tillegg til IMI-forordningen (Forordning (EU) 1024/2012), hvor det legges til et nytt punkt 17 med henvisning til forordningsforslaget.

Artikkel 8 første punkt fastsetter at Kommisjonen skal bistås av en komité i betydningen av Forordning (EU) 182/2011 om generelle regler og prinsipper for hvordan medlemsstatene skal kontrollere Kommisjonens utøvelse av gjennomføringsmyndighet (kjent som «komitologiforordningen»). En komité i betydningen av komitologiforordningen består av representanter fra medlemsstatene, og kalles for «komitologikomité».

Artikkel 8 andre punkt fastsetter at der det henvises til artikkelen, skal artikkel 4 i den nevnte komitologiforordningen gjelde. Artikkel 8 må her ses i sammenheng med at den konkrete informasjonen i standardskjemaet skal fastsettes i en gjennomføringsrettsakt. Artikkel 4 i komitologiforordningen omhandler den såkalte rådgivningsprosedyren, som er én av to prosedyrer Kommisjonen kan benytte når den skal gi gjennomføringsrettsakter. Når rådgivningsprosedyren benyttes, skal komiteen avgi sin innstilling med vanlig flertall. Kommisjonen skal ta hensyn til komiteens innstilling, men trenger ikke følge den.

Komitologiforordningen er ikke gjennomført i norsk rett.

Artikkel 9 fastsetter at det skal foretas en evaluering av forordningen fem år etter den trer i kraft. Evalueringen skal særlig fokusere på om forordningen har bidratt til å redusere administrative byrder i tråd med formålet.

Artikkel 10 fastsetter når forordningen skal tre i kraft; tre måneder etter publisering i Official Journal of the European Union.

Merknader
Rettslige konsekvenser

De rettslige konsekvensene er under utredning. Norge har per i dag ikke benyttet seg av muligheten i håndhevingsdirektivet art. 9 til å ha et system som direkte gjelder deklarering av arbeidstakere som sendes ut til Norge i forbindelse med midlertidig tjenesteyting (med unntak av utsendte sjåfører i veitransport, hvor et slikt system er innført som følge av EUs såkalte mobilitetspakke).

I oppfølgingen av forordningsforslaget vurderer departementet om det er ønskelig å innføre en ordning for deklarering av utsendte arbeidstakere til Norge, og herunder ta i bruk det felles systemet for elektronisk deklarering. Det kan være aktuelt å se hen til erfaringene med systemet for deklarering av utsendte sjåfører i veitransport.

Forholdet til eksisterende registre under nasjonal lovgivning som innebærer at det gis tilsvarende informasjon om utenlandske tjenesteytere, utsendte arbeidstakere mv. må også vurderes. I den grad det innhentes tilsvarende informasjon i andre systemer legger departementet til grunn at dette må samordnes.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget er under vurdering. Eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser må vurderes nærmere.

Sakkyndige instansers merknader

Foreløpig ikke mottatt noen (forslaget er sendt Arbeidstilsynet 22. januar 2025).

Vurdering

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13