BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 1.11.2024)

Sammendrag av innhold

Afrikansk svinepest (ASF) er en virussykdom som rammer både ville og tamme griser. Sykdommen kan ha store konsekvenser for svinepopulasjonen og lønnsomheten av svineoppdrett ved at den får konsekvenser for forflytting av levende svin og produkter derav, både internt i EØS og ved eksport til tredjeland. Utbrudd av sykdommen medfører risiko for smittespredning både mellom anlegg av holdte svin og mellom villsvin. Utbredelsen i flere EØS-land og tredjeland utgjør en konstant risiko for smittespredning til hittil ikke affiserte EØS-land.

Dyrehelseforordning (EU) 2016/429 danner den overordnete strukturen i dyrehelseregelverket med bestemmelser om forebygging og kontroll av sykdommer som smitter mellom dyr og til mennesker. Utfyllende forordning (EU) 2018/1882 kategoriserer listeførte sykdommer og har gitt ASF kategoriene A, D og E. Dette betyr at sykdommen ansees som en alvorlig sykdom som skal utryddes dersom den forekommer i EØS-området.

Forordning (EU) 2020/687 gir utfyllende bestemmelser om bekjempelse av kategori A-sykdommer. I tillegg til disse bestemmelsene har forordning (EU) 2023/594 gitt noen ytterligere utfyllende bestemmelser om bekjempelse av ASF. I vedleggene til denne forordningen er det listet opp hvilke EØS-land som er berørt av utbrudd med ASF og ulike bekjempelsessoner i disse landene. Disse vedleggene endres fortløpende når den epidemiologiske situasjonen forandrer seg. 

Rettsakten endrer vedlegg til forordning (EU) 2023/594 for å tilpasse listeføringen av land og soner den epidemiologisk situasjon for ASF i Italia, Latvia, Litauen, Polen og Slovakia.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Bestemmelsene i forordning (EU) 2023/594 retter seg i all hovedsak mot EØS-land med utbrudd av ASF. Enkelte forebyggende krav relatert til forbud mot forflytning av villsvin, informasjonskampanjer om ASF til publikum og handlingsplan for villsvin retter seg mot alle EØS-land. Forordningen er gjennomført i dyresykdomsnødtiltaksforskriften. Gjennomføringen skjer etter forenklet prosedyre, dvs. uten forutgående høring. Grunnet krav om samtidig gjennomføring i Norge som i EU av endringer av forordningen, samt hyppige endringer av vedleggene til forordningen, har vi valgt å gjennomføre forordningen med endringer etter henvisningsmetoden. Dette medfører at rettsakten ikke krever en forskriftsendring.

Mattilsynet har på sine nettsider lagt ut lenker til EU-kommisjonens nettsider med løpende oppdatert informasjon om ASF-utbruddet i Europa. Se "annen dokumentasjon".

Økonomiske og administrative konsekvenser

Mattilsynet vurderer at endringene ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Næringen og bransjen har ikke vært involvert i vurderingen av og er ikke informert om denne endringen.

Rettsakten inneholder heller ingen særlige EØS-rettslige problemstillinger.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten skal innlemmes i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre. Den tas opp til orientering i Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert.

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. Den ansees ikke som spesielt viktig for Norge da bestemmelsene om opprettelse av soner med tilhørende tiltak følger av forordning (EU) 2020/687 som er gjennomført i dyresykdomsbekjempelsesforskriften. Ved et utbrudd av ASF i Norge, vil opprettede soner ikke listeføres i denne forordningen, men fattes som et COL-vedtak av ESA.

Mattilsynet vurderer det som positivt at restriksjonssonene listeføres i en forordning. Dette gjør det enklere å holde oversikt over den epidemiologiske situasjonen.

Videre er dette en endring vi ikke har mulighet til å påvirke på dette stadiet. Rettsakten ble vedtatt i møte i den stående komite for dyrehelse/dyrevelferd der Mattilsynet deltar.

Status

Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsakten skal gjennomføres i EFTA-landene samtidig med at den trer i kraft i EU.