(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.3.2025)

Sammendrag av innhold

Rettsakt utkastet som Europakommisjonen la frem den 7. desember 2023 om revidert regelverk for transport av dyr, finnes på denne nettsiden: https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/ip_23_6251  De foreslåtte reglene skal erstatte dagens regler og rådsforordning (EU) nr. 1/2005 som vil oppheves. Under pressekonferansen den 7. desember trakk Kommisjonen fram følgende:

• Velferden til 1,4 milliarder transporterte dyr bedres med de nye reglene
• Reglene som er foreslått, bygger på oppdatert kunnskap om dyrevelferd og legger til grunn den nyeste teknologi som finnes innen transportfeltet
• En forbrukerundersøkelse gjennomført i alle EU-medlemsland i mars 2023, viste at 73% av de spurte mente at velferden til dyr som transporteres, måtte forbedres.
• Forslaget vil bidra til oppnåelse av bærekraftsmål

I innledningen til rettsaktforslaget (Explanatory memorandum) er det en omfattende redegjørelse for bakgrunnen, hva Kommisjonen har vektlagt og hvilke konsekvenser forslaget har. 

Bakgrunnen til forslaget

Arbeidet med å revidere fem direktiver og to forordninger som regulerer velferden til produksjonsdyr, er en del av farm-to-fork strategien som EU besluttet i mai 2020. De fleste av disse direktivene og forordningene er nærmere 20 år gamle og målet er å tilpasse regelverkskravene til nyeste kunnskap om dyrevelferd. Samtidig ønsket Europakommisjonen å utvide virkeområdet, gjøre reglene lettere å forstå og etterleve, og dermed bidra til å øke velferden til dyr som holdes, transporteres og slaktes. Europakommisjonen gjennomførte en egnetshetssjekk (Fitness Check) av dagens regelverk, og den avdekket svakheter som uklare regler, store nasjonale forskjeller og ujevne konkurranseforhold. Forslaget som er presentert for transport av levende dyr, utbedrer identifiserte svakheter og gjør blant.annet kravene tydeligere samtidig som dyrene får bedre velferd. 

Kommisjonen ba den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) vurdere hva som utgjorde en fare for velferden til dyr som transporteres, og hva som måtte til for å unngå forhold som påvirker dyrevelferden negativt. EFSA har per i dag (20.02.2025) publisert fem rapporter om transport av henholdsvis storfe, småfe, hestedyr, svin og dyr som transporteres i konteinere som fjørfe og kanin. I tillegg er det gjennomført studier om økonomiske og sosiale konsekvenser av de forskjellige kravene som er vurdert. Hvilke mulige regelverksvalg Europakommisjonen vurderte er beskrevet i "Inception Impact Assessment": https://food.ec.europa.eu/system/files/2023-01/aw_eval_revision_iia_food-labelling.pdf  Mange andre trinn er gjennomført for å sikre en bredest mulig involvering av medlemslandene, næringsaktører, dyrevernorganisasjoner, eksperter og andre interessenter.  

Forslagets innhold

Forslaget er en minimums forordning, og det vil være mulig å ha strengere nasjonale regler, men reglene må notifiseres. Dagens transportforordning gjelder for all næringsmessig transport av virveldyr og gjelder således for både landdyr og akvatiske dyr (både oppdrettsfisk og prydfisk). Virkeområdet til den nye forordningen er både utvidet og redusert i forhold til dette. Nytt er at kravene nå også skal gjelde for tifotkreps og blekksprut i tillegg til alle virveldyr. Samtidig er transporter på bestemte områder tatt ut av virkeområdet, som for eksempel transport av prydfisk. Det finnes også noen lettelser da transport av dyr i forbindelse med deltagelse utstilling, konkurranser, kulturelle arrangementer, ridesport, m.m. bare er underlagt de generelle bestemmelsene i artikkel 4. Som dagens regelverk er det bare næringsmessig transport av dyr som er omfattet. Begrepet næringsmessig er ikke definert hverken i dagens regelverk eller i forslaget til nytt regelverk. Hva som ligger i næringsmessig, er forstått slik av Mattilsynet: "Transport som blir gjennomført som ein del av drifta i eit næringsmessig dyrehald eller ein næringsmessig aktivitet (for eksempel eit stutteri eller eit sauehald) eller transport som blir gjennomført av transportør som tar seg betalt for tenesta." Ut fra fortalepunkt i utkastet til nye regler, er tilnærmingen til hva som betraktes som næringsmessig, den samme som nå. Det er slik ingen endring i forhold til dagens regler. Dette betyr et eksempelvis transport av hunder eller katter gjennomført av privat personer og som ikke er ledd i en næringsmessig aktiivtet som salg av valper, er unntatt fra reglene.

Reglene foreslås altså gjort gjeldende for transport av virveldyr, tifotkreps og blekksprut som er knyttet til en økonomisk aktivitet. De fem største endringene som Kommisjonen har trukket fram, er:

• Den maksimale reisetiden kortes ned betraktelig 
• Plassbehovene til dyrene på transportmidlene økes i tråd med anbefalingene til EFSA  
• Dyrene beskyttes bedre under transport ved høye temperaturer (over 30 grader Celsius) og ved lave temperaturer (kaldere enn -5C) ved at eksempelvis maksimalt tillatte reisetid reduseres
• Regler for eksport av levende dyr ut av unionen strammes inn
• Alle administrative systemer digitaliseres også for å sikre at det er lettere å kontrollere etterlevelsen av reglene. Digitalisering vil også gi en bedre oversikt over hvor ofte, hvordan dyr transporteres i EØS-området og hvordan dyras velferd er.

  Tilsyn

Vi har foreløpig identifisert ett forslag som er av betydning for Mattilsynets tilsyn.

Både ved godkjenning av eksempelvis transportmidler, registrering av utførselssteder m.m. må Mattilsynet ta i bruk en felles EU-database: TRACES. Næringsaktører skal også ta i bruk TRACES til utfylling av loggbok, oppføring av forventet temperatur langs reiseruten, bruk av indikatorer for å overvåke dyrevelferden m.m. Disse registreringene vil Mattilsynet kunne bruke ved inspeksjoner, og det vil gjøre det lettere å føre risikobasert kontroll med transportører og transportmidlene. TRACES databasen har vært i bruk lenge, men primært i tilknytting til eksport. Den skisserte bruken av databasen er ny og omfatter også transport som utelukkende foregår innenlands. Opplæring både av Mattilsynets ansatte og næringsaktørene er essensielt for at systemet skal fungere etter hensikten. 

 Merknader
Rettslige konsekvenser

Forskrift 8. februar 2012 nr. 139 om næringsmessig transport av dyr gjennomfører i norsk rett dagens transportforordning (forordning nr. 1/2005). Denne forordningen gjelder også for transport av fisk. Derfor bygger bestemmelsene i forskrift 17. juni 2008 nr. 820 om transport av akvakulturdyr på kravene i transportforordningen i tillegg til at det er stilt en rekke mer detaljerte krav for å sikre velferden til oppdrettsfisken. Annen transport av levende landdyr i Norge er regulert i forskrift 8. februar 2012 nr. 129 om ikke-næringsmessig transport og transport av sirkusdyr.  Alle disse tre forskriftene vil måtte revideres. Samtidig gir forslaget til ny forordning medlemslandene anledning til å ha strengere nasjonale regler for transport innen Norge og i forbindelse med transporter fra Norge til tredjeland.

I henhold til definisjonen av akvatiske dyr i utkastet så er også viltlevende akvatiske dyr omfattet av bestemmelsene. Dette gjelder ikke fangstede dyr som leveres til matbutikk, restaurant eller torg som selger direkte til forbruker. I Norge er ville akvatiske dyr omfattet av lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd sine bestemmelser. Dyrevelferdsloven § 11 setter blant annet krav til hvordan dyr transporteres og gir hjemmel til å fastsette forskrifter om transport av dyr.  Det finnes noen forskrifter som regulerer fangst av ville akvatiske fisker, tifotkreps og blekksprut, men ikke alle er hjemlet i dyrevelferdsloven § 11 eller lovens øvrige bestemmelser. Noen av disse forskriftene gjelder bare fisk. Tre aktuelle forskrifter er: Forskrift 23. desember 2021 nr. 3891 om fangst av fisk som skal holdes levende, samt restitusjon og mellomlagring, Forskrift 15. desember 2014 nr. 1831 om fangstbasert akvakultur og Forskrift 23. desember 2021 nr. 3910 om gjennomføring av fiske, fangst og høsting av viltlevende marine ressurser (høstingsforskriften). Her vil det være behov for nærmere vurdering av eksisterende nasjonale bestemmelser og i hvilken grad disse er egnet til å ivareta velferden til dyrene i samsvar med kravene i utkastet til ny rettsakt.  

I tillegg må Rådsforordning (EF) nr. 1255/97 om kontrollstasjoner tas inn i EØS-avtalen. https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX%3A01997R1255-20070105&qid=1705650048774 Denne forordningen ble ved en feiltagelse tatt ut av EØS-avtalen i forbindelse med gjennomføringen av den nåværende transportforordningen. Vi har per i dag ingen kontrollstasjoner, slik at dette er en formell endring som ikke har økonomiske og administrative konsekvenser for Norge. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det vil være noen administrative og økonomiske konsekvenser av forslaget, men vi har per i dag ikke full oversikt. Dette fordi det må undersøkes hva som er dagens praksis på de områder som ikke tidligere er regulert eller har fått endrede betingelser. Dette gjelder spesielt transport av tifotkreps og blekksprut. Også for landdyr er det noen forhold som må utredes nærmere, som f.eks. digitalisering og modernisering av transportmidlene.

Det er tre bestemmelser som i dag ser ut til å ha størst betydning for Norge.

Kalde temperaturer (artikkel 31)

Først er begrensningen på maksimal transporttid som er foreslått for all transport av hest, storfe, småfe, gris og reinsdyr, som skjer ved kalde temperaturer. Når utetemperaturen synker under -5C er den maksimale tiden dyr kan transporteres begrenset til ni timer. For Nord-Norge kan dette slå uheldig ut for noen av transportene som er tillatt i dag, blant annet fordi avstandene er store og fordi det er lange sammenhengende og til dels svært kalde perioder.  Vi tillater i dag at det kan brukes opptil 11 timer på å transportere dyr til slakteri i Nord-Norge. Vi har ikke oversikt over hvor stor andel dyr som transporteres i mer enn åtte-ni timer for å komme til nærmeste slakteri, men tilbakemeldinger fra Mattilsynets inspektører tilsier at det ikke er  mange transporter av slaktedyr over 9 timer i Nord-Norge. Animalia har også bekreftet at antall transporter av slaktedyr som bruker mer enn åtte timer er lavt. Dette betyr at for transport av slaktedyr i Nord-Norge, vil de nye regler om de vedtas, ha betydning for et fåtall transporter. Dette kan imidlertid endre seg ved endring i f.eks. slakteristrukturen.

Mattilsynet har heller ikke oversikt over hvor ofte det vil være behov for å transportere livdyr i over ni timer i vinterhalvåret. Også i andre regioner enn Nord-Norge som eksempelvis Østerdalen, kan temperaturene være svært kalde om vinteren og avstander kan være relativt lange. Informasjon vi har fått fra Animalia tyder på at det er få transporter av livdyr i Norge som varer mer enn åtte timer, som er dagens definisjon av en kort reise. Det er én aktør som har behov for å transportere livdyr i mer enn ni timer på en regelmessig basis også i vinterhalvåret (ca. 2 ganger per måned). 

Selv om bestemmelsen er inngripende, ser det ut for basert på tilgjengelige data, til å ha konsekvenser for enkelte transporter. Dermed vil den foreslåtte begrensningen i transporttid ved kalde temperaturer kunne være av betydning for et lite antall slaktetransporter i Nord-Norge og et begrenset antall transporter av livdyr i Norge. Dette kan imidlertid endre seg ved endring i f.eks. slakteristrukturen.

Samtidig ønsker vi å påpeke at EU-kommisjonen ikke har utredet konsekvensene av forslaget om transport av dyr når det er kuldegrader. De har ingen oversikt over om det har vært dyrevelferdsmessige utfordringer når dyr transporteres i vinterhalvåret og om dagens regelverk er utilstrekkelig til å sikre en akspetabel dyrevelferd. Etter vårt syn vil ikke begrensning av transporttiden alene være tilstrekkelig til å beskytte dyrene. Gjeldende krav om kontroll med ventilasjon og overvåking av temperaturer i vedlegg I kapittel Vi, er svært vikitge å beholde for å unngå om dyrevelferdsmessige konsekvenser ved transporter i vinterhalvåret. Disse spesifikke kravene om ventilasjon og temperatur er foreslått slettet. Det er også viktig at transportmidlene som benyttes, er tilpasset et kaldt klima. Praktiske forhold knyttet til plukkiing, lasting og lossing er også av betydning for å ivareta velferden til dyrene på en god måte. Vi mener at forslaget slik det er foreslått ikke vil føre til en forbedring for dyrene. Vi har imidlertid mulighet til å fastsette mer detaljerte nasjonale regler som vil ivareta dyrenes velferd. 

Det finnes et unntak i artikkel 55 som gjelder fjerntliggende områder, men denne bestemmelsen vil bare kunne gjelde for øyer som Svalbard og Jan Mayen. Vi vil søke å få avklart hvilke muligheter Norge har for å beholde dagens regelverk i eksempelvis Nord-Norge eller ha egne nasjonale bestemmelser for definerte regioner.

Om bestemmelsen blir stående uendret, vil den kunne påvirke i hvilken grad det er mulig å holde produksjonsdyr på enkelte steder/gårder der vintertemperaturen er lav over lange perioder og der det ofte er behov for enten livdyr eller slaktedyr transport som varer i mer enn 9 timer. Ut fra den oversikten som vi har i dag, ser det ikke ut som det vil berøre annet enn enkelte transporter    

Reinsdyr

Bestemmelsen om transport når det er kuldegrader, tar heller ikke høyde for at enkelte dyrearter, som for eksempel reinsdyr er tilpasset et liv i det arktiske området. Bestemmelsen i artikkel 31 nummer 2a vil ha negative konsekvenser for velferden til reinsdyr som transporteres. Det er viktig at det er spalter i sidene på transportmidlene for å sikre at det ikke blir for varmt inne i transportmiddelet. Om bokstav 2a overholdes vil det resultere i dårlig velferd hos reinsdyrene. Begrensningen på maksimal ni timers transporttid ved temperaturer under -5C, vil trolig ikke ha nevneverdige konsekvenser da de fleste transporter av reinsdyr ikke varer i mer enn åtte timer. 

Det er andre bestemmelser som er foreslått, som heller ikke er tilpasset transport av reinsdyr. Dette gjelder for eksempel regler om når dyr er egnet for transport. De foreslåtte reglene som begrenser transport av reinsdyr når det er bast på geviret eller når de er drektige, vil i praksis være vanskelig å overholde. Dette skyldes behovet for å flytte dyrene mellom de forskjellige beitene. Det vil ofte være behov for flytting om våren når simlene er høydrektige, og behovet for et godt beite tilsier at de må flyttes selv om de er drektige. For de reineierne som transportere dyrene i eget transportmiddel, gjelder bare de generelle kravene ved transporter til og fra beiter. Kravet knyttet til drektighet får derfor primært konsekvenser for de som leier inn en transportør til å flytte dyrene. Hva angår bastperioden så varer den såpass lenge (april -oktober) at det vil være behov for transporter i denne tiden.

Det er uheldig at det foreslås krav som ikke er mulig å overholde.  Om det ikke foretas endringer på dette området, vil dette få betydning for transport av rein.  

Tilstedeværelse av veterinær ved lasting og lossing av dyr

Den tredje bestemmelsen gjelder kravet om at veterinær skal være til stede ved all lasting og lossing av dyr. Dette er et nytt krav, og det vil være svært ressurskrevende personalmessig og forutsetter at vi har nok veterinærer i Norge til å utføre oppdraget. Vi tror ikke det lar seg gjennomføre rent praktisk med hensyn til antall veterinærer som kan utføre denne oppgaven. I tillegg er det praktiske utfordringer, som f.eks. at transportøren henter dyr fra forskjellige besetninger på samme tur, at veterinær må være til stede på hver eneste gård som det hentes dyr fra, at fiskeoppdrettsanlegg ligger langt ute til havs, m.m. Næringsaktørene vil også måtte betale for tjenesten, og siden fjørfe som regel lastes om natten, vil tjenesten koste mer. Kalkylen til Europakommisjonen om økte utgifter tar ikke hensyn til hva det vil koste å ha veterinær til stede under lasting og lossing.

Bestemmelsen er urealistisk og ikke gjennomførbar i EU som helhet. Det er mange EU-medlemsland som har framhevet dette, siden forslaget ble presentert i desember 2023. Det er usannsynlig at bestemmelsen blir stående.  

Hest

Det finnes noen lettelser da transport av dyr i forbindelse med deltagelse utstilling, konkurranser, kulturelle arrangementer, ridesport, m.m. bare er underlagt de generelle bestemmelsene i artikkel 4. Hestesporten har imidlertid uttrykt at disse lettelsene ikke ivaretar de særskilte hensyn som melder seg ved transport av avls og sportshester.

Andre krav

Europakommisjonen foreslår større plass til hvert enkelt landdyr på transportmidlet. Norge har nasjonale bestemmelser på dette området for hest og rein, men vi har de samme plasskravene som EU, for de fleste andre landdyreartene. Europakommisjonen har antydet at de nye plasskravene resulterer i at det trengs flere reiser for å transportere det samme antall dyr som i dag. Dermed kan det være behov for flere sjåfører. Europakommisjonen har beregnet at den samlede økonomiske konsekvensen av de nye kravene, har en prislapp på 0,014 Euro per kilo produsert kjøtt, melk eller egg. Det er primært økte plasskrav som bidrar til denne prislappen. Avhengig av kursen for norske kroner, utgjør dette ca. 17 øre per kilo produkt. Det er ikke gjennomført en egen konsekvensvurdering for norske forhold. Det vurderes som prematurt, all den tid utkastet er til behandling i Rådet og Europaparlamentet i 2025 og 2026 og vi må regne med at kravene endres.   

Inndelingen i korte og lange reiser (mer enn ni timer) gjelder også ved transport av oppdrettsfisk. Men, den maksimale begrensningen for lange reiser gjelder ikke for transport av fisk til og fra oppdrett. Den maksimale transporttiden for lange reiser er på til sammen 42 timer (21 timer reise, deretter 24 hvile og til slutt 21 timer reise). Bestemmelsen om maksimal transporttid vil ikke ha nevneverdig betydning for Norge med unntak av enkelte av transportene som én enkelt aktør gjennomfører. Det kan nevnes at i om lag en tredjedel av transportene som denne aktøren foretok i 2023, var det behov for mer enn ett hvilested. 

Enkelte av de foreslåtte bestemmelsene er ikke godt nok tilpasset transport av fisk som at dyr skal fôres og vannes, jf. artikkel 4(2)(i). Fordi vi har et strengt nasjonalt regelverk for transport av oppdrettsfisk i Norge, forventes det likevel ikke store konsekvenser for transport av fisk til og fra oppdrett. 

Det vil være administrative konsekvenser som følge av registreringer i TRACES, men vi regner med at konsekvensene er relativt små og for det meste knytter seg til opplæring. Samtidig vil alt papirarbeid avvikles, og det vil være lettere for myndighetene å føre kontroll siden alle registrerte data vil være tilgjengelig i TRACES. Likeledes fører kompetansekravet som nå foreslås gjort gjeldende for alle dyreslag, mot i dag noen bestemte arter, til administrative konsekvenser. Kompetansebeviset må utstedes for alle arter, og siden det foreslås at beviset bare skal ha en gyldighet på fem år, må bevisene regodkjennes.

På den annen side forventes det ikke særlige konsekvenser i Norge av kravene som er omtalt under overskriften "Andre krav", selv om de representerer en betydelig innstramming i EU. Dette gjelder blant annet kravet om maksimal transporttid til slakteri på 9 timer. I Norge er kravet i dag maksimalt 8 timer for landdyr. I Nord-Norge er det tillatt med maksimalt 11 timer, men forordningen åpner for at transporttiden kan være lenger der hvor det ikke er mulig å nå fram til nærmeste slakteri innen 9 timer. Dermed kan vi beholde den nasjonale regelen for Nord-Norge. Det finnes også andre krav som nok har liten betydning for Norge, fordi den aktuelle transportmetoden (f.eks. transport av unge kalver) ikke forekommer i Norge i dag.  

Samtidig er det klart at flere av bestemmelsene vil sikre at velferden til dyr som transporteres blir bedre. Kortere transporttider, bedre plasskrav m.m. vil sikre dette. Også i Norge vil dette sikre en bedre dyrevelferd for gris, storfe og andre vanlige produksjonsdyr, grunnet økte plasskrav. Også for de lange transportene som nå ikke vil være tillatt i Norge eller ut av Norge, vil velferden til dyrene bedres. Også de nye administrative rutinene vil potensielt kunne bidra til en bedring, da vi i dag har liten oversikt over alle transporter som gjennomføres og på hvilken måte de gjennomføres. Det er vanskelig å sette en prislapp på god dyrevelferd. For dyr som transporteres til besetninger og skal leve videre, vil en transport som påvirker dyret i mindre grad, være fordelaktig også for dyreeier. Færre påkjente dyr etter transporten betyr at dyrene raskere tilpasser seg og trives i det nye miljøet. Påkjente dyr vil også lettere være mer mottakelig for sykdom, Men, også for dyr som slaktes, vil slaktekvaliteten til kjøttet kunne påvirkes av måten dyrene transporteres på.

Det er tydelig at forbrukerne og samfunnet i økende grad er opptatt av dyrevelferd og vil ha bedre dyrevelferd. Det vil kunne føre til tap av renommé for næringen om de ikke tar tilstrekkelig hensyn til dyrevelferden. Om det skjer, vil det ha økonomiske konsekvenser som tap av inntekt, for den næringssektoren som er berørt. 

Som nevnt ovenfor under overskriften "Reinsdyr", så har forslaget også negative konsekvenser for dyrevelferden til reinsdyr om bestemmelsene forblir uendret under behandlingen i Rådet og Parlamentet.  

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Vurdering

I henhold til artikkel 52 kan medlemslandene fastsette strengere nasjonalt regelverk for å sikre dyrene en bedre velferd. Disse strengere nasjonale reglene gjelder for transporter innenlands og til tredje land. Denne muligheten til å ha nasjonale regler vil gi oss anledning til å ivareta dyrevelferden på en god måte.

F.eks. kan vi fastsette nasjonale tilleggsregler for transport av dyr når det er kuldegrader ute og også gjøre kravene i artikkel 31 gjeldende for fjørfe. Dette fordi artikkel 31 nummer 2 etter vårt syn, ikke vil ivareta dyrevelferden på en god måte. Det bør være krav til ventilasjon og temperatur inne i transportmiddelet, og det bør være regelmessig overvåking av disse parametrene. Andre forhold som det kan være aktuelt å regulere, er rutiner ved lasting og lossing og forhåndsoppvarming av transportmiddelet før det ankommer gården dyrene hentes fra. Siden det er få transporter som vare i mer enn ni timer, vil ikke kravet i artikkel 31(2)(b) ha betydning for annet enn enkelttransporter, om kravet om maksimal transporttid opprettholdes.

For reinsdyr, er det flere bestemmelser som ikke er tilpasset denne dyrearten, og vil kunne føre til dårligere dyrevelferd for rein som transporteres. Dette gjelder kravet i artikkel 31(2)(a) og noen bestemmelser i vedleggene. Rettsakten er til behandling i Rådet og Parlamentet, og det er fortsatt mulig å få endret ordlyden i rettsakten. Det bare er to EU-medlemsland hvor reinsdyr holdes som produksjonsdyr, og vi kunne sammen med dem arbeide for en løsning der det bare er den generelle bestemmelsen i artikkel 4 som gjøres gjeldende for reinsdyr. Om vi får til en slik endring i virkeområdet til forordningens artikkel 2, vil det fjerne utfordringene vi ser med dagens forslag.

Kravene i artikkel 17(2) og artikkel 25(3) om veterinær tilstedeværelse ved lasting og lossing er urealistiske og ikke gjennomførbare i noe land i Europa, og vil sikkert slettes under behandlingen i Rådet og Parlamentet. 

Status

Rettsakten er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.