Energimerking av fjernsyn

Tittel

Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 1062/2010 av 28. september 2010 om supplering av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/EU angående energimerking av fjernsyn

Commission Delegated Regulation (EU) No 1062/2010 of 28 September 2010 supplementing Directive 2010/30/EU of the European Parliament and of the Council with regard to energy labelling of televisions

Siste nytt

Fortolkningsdom avsagt av EU-domstolen 03.04.2014

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.05.2014)

Sammendrag av innhold
Rettsakten er en ny forordning under energimerkedirektivet som er innlemmet i EØS-avtalen.

Energimerkedirektivet (2010/30/EU) er et av EUs virkemidler for å nå 20-20-20-målene og setter rammer for regelverk om krav til energimerking av produkter. Energimerkedirektivet pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe produkter i omsetning som lever opp til kravene. Forordningene fastsetter krav til, og utformingen av, energimerking for produkter. I tillegg til energieffektivitet kan energimerkeetiketten inneholde opplysninger om produktet, så som kapasitet, støy og evt annet forbruk.

Merknader
Hovedrettsakten – Direktiv 2010/30/EU (energimerkedirektivet) – er hjemlet i EU-traktatens artikkel 194 (2).

Energimerkedirektivet er implementert i norsk lovgivning som energimerkeforskrift for produkter, hjemlet i merkeloven.

Den aktuelle forordningen hører hjemme under energimerkedirektivet og vil når den eventuelt vedtas innlemmet i EØS-avtalen bli tatt inn norsk regelverk som en forskriftsendring i energimerkeforskriften for produkter. Den ferdige rettsakten fra EU antas å tilhøre gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Norske myndigheter er forpliktet til å utføre markedstilsyn med produktene som omfattes av energimerkedirektivet. Dette innebærer butikkontroller, dokumentkontroller og laboratorietesting av stikkprøver blant produktene på markedet. Avhengig av hvilken finansieringsløsning som velges i framtiden for tilsynet vil de administrative og økonomiske konsekvensene fordele seg mellom den ansvarlige for produktet og norske myndigheter. Generelt øker antallet produkter som omfattes av direktivet fortløpende med hver nye forordning og dette øker behovet for tilsyn fra norske myndigheter. Rettsakten innebærer derfor indirekte utgifter for det offentlige.

Sakkyndige instansers merknader
Ingen bemerkninger.

Status
Den endelige forordningen ble publisert i Official Journal 30. november 2010. Forordningen trådte i kraft 20 dager etter og de første kravene gjelder i EU fra 30. november 2011. I Norge ble forordningen innlemmet i EØS-avtalen den 7.12.2012 og tatt inn i norsk rett den 27.05.2013. Forordningen kom til anvendelse i Norge den 1.06.2013

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
28.09.2010
Anvendelsesdato i EU
30.11.2011
Hjemmel eller endrer
Siste saker i EU-domstolen
Annen informasjon

EØS



EFTA/EØS-flagg
Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 29, 11.5.2017, p. 567-583
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
16.03.2012
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
Island (av basisdirektiv 2010/30/EU)
EØS-beslutningens ikrafttredelse
01.06.2013
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
01.06.2013

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Olje- og energidepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
27.05.2013
Anvendes fra i Norge
01.06.2013

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32010R1062
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro