Energimerking av profesjonelt kjøle- og fryseutstyr
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2015/1094 av 5. mai 2015 som supplerer europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/EU med hensyn til energimerking av profesjonelle kjølemøbler
Commission Delegated Regulation (EU) 2015/1094 of 5 May 2015 supplementing Directive 2010/30/EU of the European Parliament and of the Council with regard to the energy labelling of professional refrigerated storage cabinets
Norsk forskrift kunngjort 30.12.2015
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.1.2016)
Sammendrag av innhold
Delegert forordning nr 1094/2015 ligger innenfor rammene av energimerkedirektivet (2010/30/EF) om angivelse av energirelaterte produkters energi- og ressursforbruk ved hjelp av merking og standardiserte produktopplysninger. Under energimerkedirektivet vedtas delegerte forordninger som pålegger leverandører og forhandlere informasjonsplikter i forbindelse med fremskaffing og fremvisning av energimerker, datablader, teknisk dokumentasjon, reklamemateriell og salgsannonser etc.
Energimerking av produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs vedtatte 20-20-20-mål om å, innen 2020, øke energieffektiviteten med 20 % i EU, sammenlignet med 1990.
Produktene som foreslås omfattet av krav om energimerking:
Profesjonelle lagerkjøleskap og lagerfryseskap med el-nettilknytning, for eksempel skap som benyttes i storkjøkken (food service cabinets). Disse omfatter stående skap med dør(er), kjølebord og mindre profesjonelle kjøleskap som kan stå under et bord (undercounters).
Krav om energimerking
Energiklassene fastsettes på grunnlag av en beregnet energieffektivitetsindeks (EEI).
Kravene om energimerking implementeres i to trinn
1. juli 2016: Energimerket skal vise energiklassene A til G (energimerke 1) eller energiklassene A+++ til G (energimerke 2).
1. juli 2019: Energimerket skal vise energiklassene A+++ til G (energimerke 2).
Det er frivillig om man vil benytte energimerke 1 eller 2 fra den 1. juli 2016, men fra 1. juli 2019 skal kun energimerke 2 benyttes.
Merknader
Hovedrettsakten - direktiv 2010/30/EF (energimerkedirektiv II) - er hjemlet i Traktat om den Europeiske Unions Funksjonsmåte (TEUF- traktaten), artikkel 194 (2).
Gjeldende norsk lovgivning på området erLOV 1981-12-18 nr 90: Lov om merking av forbruksvarer m.v. (Lov om merking av forbruksvarer) med underliggende forskrift 2013.05.27 nr 0534: Forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter).
Energimerkedirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 07.12.2012 ved EØS-komite-beslutning 217/2012 og er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift 27. mai nr 534 om energimerking av produkter (energimerkeforskriften for produkter) som trådte i kraft 01.06.2013.
Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1981-12-18 nr 90: Lov om merking av forbruksvarer m.v. (Lov om merking av forbruksvarer) med underliggende forskrift 2013.05.27 nr 0534: Forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter).
Rettslige konsekvenser
Energimerkedirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 07.12.2012 ved EØS-komite-beslutning 217/2012 og er gjennomført i norsk rett gjennom energimerkeforskriften for produkter som trådte i kraft 01.06.2013.
Delegert forordning nr. 1094/2015 er gjennomført ved endring i energimerkeforskriften for produkter.
Økonomiske og administrative konsekvenser for Norge og for private
Gjennomføringen av stadig flere delegerte kommisjonsforordninger vil medføre behov for økte økonomiske og administrative ressurser for det offentlige grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk (indirekte utgifter).
Det antas at ordningen har en beskjeden økonomisk konsekvens for leverandørene. De økte kostnadene er forbundet med produksjon og distribusjon av etiketter og databladene.
Sakkyndige instansers merknader
b) EØS-relevant og akseptabel
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for energi, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Forslaget har hittil vært på fem nasjonale høringer 13.12.2011, 19.06.2012, 27. 02 2013, 4.02.2014 og 14.04.2014. Det kom ikke inn noen uttalelser til de to seneste høringene. Tidligere uttalelser har hovedsakelig dreid seg om økodesignkravene - og ikke forslagene til energimerkekravene til produktgruppen. NVE arrangerte informasjonsmøte om arbeidsdokumentene for de kommende økodesign- og energimerkeforordningene den 6. januar 2012. Representanter fra industri og bransjeorganisasjoner var tilstede.
Vurdering
Det finnes norske produsenter av profesjonelle kjøle-/fryseapparater, men det antas at de fleste apparater importeres. Forordningen vurderes ikke å få særlige konsekvenser for Norge.
Andre opplysninger
Dette notat er oppdatert på bakgrunn av den publiserte delegerte forordningen 1094/2015.
Status
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Delegert forordning nr 1094/2015 ligger innenfor rammene av energimerkedirektivet (2010/30/EF) om angivelse av energirelaterte produkters energi- og ressursforbruk ved hjelp av merking og standardiserte produktopplysninger. Under energimerkedirektivet vedtas delegerte forordninger som pålegger leverandører og forhandlere informasjonsplikter i forbindelse med fremskaffing og fremvisning av energimerker, datablader, teknisk dokumentasjon, reklamemateriell og salgsannonser etc.
Energimerking av produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs vedtatte 20-20-20-mål om å, innen 2020, øke energieffektiviteten med 20 % i EU, sammenlignet med 1990.
Produktene som foreslås omfattet av krav om energimerking:
Profesjonelle lagerkjøleskap og lagerfryseskap med el-nettilknytning, for eksempel skap som benyttes i storkjøkken (food service cabinets). Disse omfatter stående skap med dør(er), kjølebord og mindre profesjonelle kjøleskap som kan stå under et bord (undercounters).
Krav om energimerking
Energiklassene fastsettes på grunnlag av en beregnet energieffektivitetsindeks (EEI).
Kravene om energimerking implementeres i to trinn
1. juli 2016: Energimerket skal vise energiklassene A til G (energimerke 1) eller energiklassene A+++ til G (energimerke 2).
1. juli 2019: Energimerket skal vise energiklassene A+++ til G (energimerke 2).
Det er frivillig om man vil benytte energimerke 1 eller 2 fra den 1. juli 2016, men fra 1. juli 2019 skal kun energimerke 2 benyttes.
Merknader
Hovedrettsakten - direktiv 2010/30/EF (energimerkedirektiv II) - er hjemlet i Traktat om den Europeiske Unions Funksjonsmåte (TEUF- traktaten), artikkel 194 (2).
Gjeldende norsk lovgivning på området erLOV 1981-12-18 nr 90: Lov om merking av forbruksvarer m.v. (Lov om merking av forbruksvarer) med underliggende forskrift 2013.05.27 nr 0534: Forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter).
Energimerkedirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 07.12.2012 ved EØS-komite-beslutning 217/2012 og er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift 27. mai nr 534 om energimerking av produkter (energimerkeforskriften for produkter) som trådte i kraft 01.06.2013.
Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1981-12-18 nr 90: Lov om merking av forbruksvarer m.v. (Lov om merking av forbruksvarer) med underliggende forskrift 2013.05.27 nr 0534: Forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter).
Rettslige konsekvenser
Energimerkedirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 07.12.2012 ved EØS-komite-beslutning 217/2012 og er gjennomført i norsk rett gjennom energimerkeforskriften for produkter som trådte i kraft 01.06.2013.
Delegert forordning nr. 1094/2015 er gjennomført ved endring i energimerkeforskriften for produkter.
Økonomiske og administrative konsekvenser for Norge og for private
Gjennomføringen av stadig flere delegerte kommisjonsforordninger vil medføre behov for økte økonomiske og administrative ressurser for det offentlige grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk (indirekte utgifter).
Det antas at ordningen har en beskjeden økonomisk konsekvens for leverandørene. De økte kostnadene er forbundet med produksjon og distribusjon av etiketter og databladene.
Sakkyndige instansers merknader
b) EØS-relevant og akseptabel
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for energi, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Forslaget har hittil vært på fem nasjonale høringer 13.12.2011, 19.06.2012, 27. 02 2013, 4.02.2014 og 14.04.2014. Det kom ikke inn noen uttalelser til de to seneste høringene. Tidligere uttalelser har hovedsakelig dreid seg om økodesignkravene - og ikke forslagene til energimerkekravene til produktgruppen. NVE arrangerte informasjonsmøte om arbeidsdokumentene for de kommende økodesign- og energimerkeforordningene den 6. januar 2012. Representanter fra industri og bransjeorganisasjoner var tilstede.
Vurdering
Det finnes norske produsenter av profesjonelle kjøle-/fryseapparater, men det antas at de fleste apparater importeres. Forordningen vurderes ikke å få særlige konsekvenser for Norge.
Andre opplysninger
Dette notat er oppdatert på bakgrunn av den publiserte delegerte forordningen 1094/2015.
Status
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.