(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.9.2025)

Bakgrunn

Denne saken er knyttet til rammeforordningen for energimerking av produkter. Energimerkeforordningen skal sammen med økodesigndirektivet bidra til å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning. Energimerking av produkter har vært en del av EØS-avtalen siden 1990-tallet. Ordningen er gradvis blitt utvidet til å dekke nye energirelaterte produkter. Regelverket pålegger leverandører og forhandlere å energimerke produktene, slik at forbrukerne kan ta bevisste valg i kjøpssituasjonen. Reglene fastsettes for ulike produktgrupper gjennom produktspesifikke forordninger. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette på NVEs nettsider.

Sammendrag av innhold

Endringsforordningen er utfyllende regler fra Europakommisjonen til Råds- og Parlamentsforordning 2017/1369. Formålet med endringsforordningen er å tilrettelegge for at forbrukere kan velge husholdningstørketromler som er enkle å reparere slik at produktet får lenger levetid. Den endrer EUs gjeldende energimerkeforordning (EU) 2023/2534 av 13. juli 2023 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1369 med hensyn til energimerking av husholdningstørketromler og om oppheving av delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 392/2012. Energimerkeforordning 2023/2534 er enda ikke gjennomført i norsk rett. For om energimerking av husholdningstørketromler ved å inkludere informasjon om reparerbarhet og klargjøre noen aspekter ved måle- og beregningsmetodene, produktdatabladet, den tekniske dokumentasjonen og verifikasjonsprosedyren.

Den gjennomsnittlige levetiden for husholdningstørketromler er redusert fra 14 til 12 år de siste 15 årene. Dette har medført en produksjonsøkning av tørketromler for å kompensere for den kortere levetiden. Dette fører til økt bruk av energi og materialer til produksjon og distribusjon, samt høyere kostnader knyttet til utskiftninger, avfallshåndtering og resirkulering. Kvantitativt innebærer dette, innen 2040, et tillegg på 9 720 TJ (terajoule) i energiforbruk, 1,5 millioner tonn CO-ekvivalenter i ekstra klimagassutslipp og 114 kilotonn ekstra avfall. Denne utviklingen ønsker EU-kommisjonen å snu. Økodesignforordning 2023/2533 for tørketromler krever allerede at reservedeler og informasjon skal være tilgjengelig for tørketromler, men dette alene anses ikke nok til å forbedre holdbarheten. Derfor skal endringsforordningen innføre en reparerbarhetsskåring (A–E) på energimerket. Dette skal gjøre det enklere for forbrukere å velge produkter som kan repareres, og motivere produsenter til å lage mer reparasjonsvennlige apparater. Det vil også bidra til å hindre ulike nasjonale tiltak som kan øke kostnadene for både produsenter og forbrukere. Reparerbarhetsskåringen for tørketromler bygger på samme prinsippene som reparerbarhetsskåringen for smarttelefoner og nettbrett. 

Endringsforordningen beskriver følgende juridiske endringer i energimerkeforordning 2023/2534:

- Artikkel 3 endres ved at leverandører får nye plikter knyttet til etikett, produktdatabase (EPREL) og produktdatablad samt informasjon om reparerbarhet.

Artikkel 4 endres for å oppdatere forpliktelsene for forhandlere angående energimerking av produkter utstilt i utsalgssteder. Ny artikkel 4 tillater bruk av både gjeldende versjon av energietiketten som ikke inneholder reparerbarhetsinformasjon og ny versjon av den reskalerte etiketten som inneholder reparerbarhetsinformasjon.

Artikkel 7 endres slik at ved neste gjennomgang av forordningen gis Kommisjonen mandat til å vurdere hvorvidt om varmepumper skal inkluderes i listen over reservedeler og tas hensyn til i beregningen av reparerbarhetsindeksen.

Artikkel 10 endres slik at tidslinjen for implementering av reparerbarhetsinformasjon justeres.

- Vedlegg I endres for å inkludere definisjonene knyttet til reparasjonsinformasjonen og gjennomsnittlig restfuktinnhold. Sistnevnte er ment å koble gjennomsnittlig restfuktinnhold i denne forskrift til beregning av gjennomsnittlig restfuktinnhold fastsatt i de relevante harmoniserte standardene.

- Vedlegg II endres for å inkludere en tabell som viser reparerbarhetsindeksene med korresponderende reparerbarhetsklasser (reparerbarhetsskåring).

- Vedlegg III endres for å slette foreldede referanser og tilpasse innholdet i vedlegget til de seneste energimerkeforordningene. For eksempel erstattes begrepet «logo» med begrepet 'piktogram'. Referansen til «EU-miljømerke» bør også slettes.

- Et nytt vedlegg IIIa tilføyes forordning 2023/2534. Vedlegget fastsetter informasjon og format på etiketter (for kondenserende og ikke-kondenserende husholdningstørketromler) der informasjon om reparerbarhetsklasse er inkludert.

- I vedlegg IV er metoden for beregning av reparerbarhetsindeksen inkludert. Metoden for å beregne gjennomsnittlig restfuktinnhold og referanser til sistnevnte, fjernes.

- Vedlegg V endres for å tilpasse den eksisterende henvisningen til artikkel 3 til endringene som er innført ved denne forordningen. Produktdatabladet skal også korrigeres for å sikre at relevante data vises på etiketten. Dette er i tråd med kravene i de nyeste energimerkeforordningene. Endringen er allerede implementert i produktdatabasen, og krever derfor ingen ytterligere tiltak.

- Et nytt vedlegg Va er lagt til. Vedlegget beskriver det nye produktdatabladet med informasjon om reparerbarhet.

- Vedlegg VI endres for å oppdatere referanser til lovtekst og klargjøre at verdiene i tabell 5 kun relaterer seg til økoprogrammet. Det er også gjort noen redaksjonelle endringer.  

- Et nytt vedlegg VIa er tilføyd. I vedlegget spesifiseres at informasjon om reparerbarhet skal inngå i teknisk dokumentasjon.

- Vedlegg VII og VIII endres for å tilpasse de eksisterende henvisningene til artikkel 3 til endringer innført ved denne forordningen.

- Vedlegg IX endres for å spesifisere at når den første testenheten av en husholdningstørketrommelmodell ikke oppfyller kravene til reparerbarhet, så bør den neste testen utføres på en annen enhet av samme modell.  Dette er til forskjell fra kontroll av andre typer krav der tre nye enheter av samme, eller tilsvarende modell, må testes dersom første testenhet ikke består testen. I tillegg er det gjort noen redaksjonelle endringer for å unngå forvirring knyttet til gyldighetskriterier (validitetskriterier) og verifikasjonskriterier 

– Vedlegg X endres for å inkludere relevante referanser til tilleggsvedleggene som denne forordningen innfører i forordning 2023/2534.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Energimerkeforordning 2017/1369 er gjennomført i norsk rett ved endring i lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer mv. (forbrukermerkeloven). Etter forbrukermerkeloven § 3a annet ledd, kan departementet gi forskrift om gjennomføring av forordninger gitt i medhold av energimerkeforordningen. Myndigheten er delegert til NVE. Dersom den endelige endringsforordningen blir innlemmet i EØS-avtalen, vil den bli gjennomført ved endring av energimerkeforskriften for produkter.

Økonomiske og administrative konsekvenser

I EU:

EU-kommisjonen har vurdert tilføyelsen av en reparerbarhetsskåring på energietiketten til å være en liten endring og at det derfor ikke trengs en full konsekvensutredning. Det er bred enighet blant EU-land, industrien og andre aktører om at en reparerbarhetsskåring på energietiketten er nyttig og viktig. I stedet har EU-kommisjonen oppdatert 2022-konsekvensutredningen for revisjonen av økodesignforordningen og energimerkeforordningen for tørketromler (2023/2533 og 2023/2534) for å gi et grovt bilde av hvilke ekstra virkninger dette kan ha.

I Norge:

For myndigheter vil innføring av en reparerbarhetsskala på energimerket innebære noe ekstra administrative kostnader og ressurser i forbindelse med veiledning og tilsyn, men dette kan trolig dekkes innenfor gjeldende økonomiske ramme. 

For foretak vil det trolig påløpe noen kostnader for å oppdatere produktdatablader, energietiketter, teknisk dokumentasjon og annet informasjonsmateriell. Basert på statistikk fra Elektronikkbransjen, ble det i 2023 omsatt 72 000 husholdningstørketromler. Statistikken dekker mesteparten av omsetningen i Norge, og omsetningen har variert mellom 105 000 og 72 000 i perioden 2016 til 2023. Så langt NVE kjenner til, finnes det ingen norske produsenter av husholdningstørketromler. Det betyr at det i hovedsak er foretak som importører og forhandlere som berøres av de nye kravene. Ifølge Tolletaten, importerte 52 unike foretak tørketromler i 2024. Men kostnaden for norske aktører antas å ikke være vesentlig og ikke ha større konsekvenser for norske foretak enn for foretak i EU. Underveis i regelverksutviklingen har NVE heller ikke mottatt noen høringsinnspill fra norske aktører.

For forbrukerne vil mer reparasjonsvennlige tørketromler kunne bidra til å forlenge levetiden for tørketromler. Dette vil igjen gjøre at forbrukerne ikke trenger å bytte ut gammel tørketrommel med ny like ofte som tidligere og på den måten vil de spare utgifter.   

NVE antar at konsekvensene for norske forbrukere ved innføring av endringsforordningen ikke vil være vesentlig ulike fra konsekvensene for forbrukere i medlemslandene. NVE konkluderer med at reglene forventes å ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget til endringsforordning ble lagt ut på høring på NVEs nettside 27.2.2024 og NVE mottok ingen høringskommentarer. NVE vurderer forordningen som EØS-relevant og akseptabel. For at Norge skal ha samme rettstilstand som EU, anbefaler NVE at den aktuelle endringsforordningen og energimerkeforordning (EU) 2023/2534 innlemmes samtidig i EØS-avtalen. 

Vurdering

Andre opplysninger

EØS-notatet er oppdatert i henhold til utkast til forordning som foreligger i oversatt form og som ligger på Register for delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter. 

Status

Rettsakten ble vedtatt  i EU den 1. juli  2025 og er sendt til klarering i Europaparlamentet og Rådet (2+2 måneder).