BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 3.7.2023)

Sammendrag av innhold

Beslutningen presenterer en felleseuropeisk visjon for digital omstilling, herunder et sett målsettinger som Kommisjonen ønsker å innfri innen 2030. Forslaget inneholder tre hovedelementer: digitale målsettinger, forvaltningsstruktur og et rammeverk for så kalte flerlandsprosjekter ("Multi Country Projects"). 

Beslutningen bygger videre på Kommisjonens meddelelse "Det digitale kompass: Europas kurs det digitale tiåret" (KOM (2021) 574).

Beslutningen kan også sees i sammenheng med EUs Recovery and Resilience Facility samt Programmet for et digitalt Europa (DIGITAL) og Horisont Europa. 

Beslutningens formål (artikkel 3)

Beslutningens overordnede formål er å sikre at EU-institusjonene og medlemslandene jobber sammen for blant annet å fremme et menneskesentrert, inkluderende og åpent digitalt miljø, styrke medlemsstatenes kollektive motstandsdyktighet samt etablere sikker og tilgjengelig digital infrastruktur som støtter utrulling og bruk av digitale kapasiteter. 

Digitale mål (artikkel 4)

Det etableres 12 felleseuropeiske målsettinger som skal nås innen utgangen av 2030.  Målene skal ta utgangspunkt i hvor landene er i dag, og ikke alle mål skal være like på nasjonalt nivå. De digitale målsettingene defineres innenfor fire hovedområder:

1) En digitalt kvalifisert befolkning og høyt utdannede fagfolk på det digitale området, med henblikk på å oppnå lik kjønnsfordeling (minst 80 prosent av befolkningen i alderen 17-74 skal ha grunnleggende digitale ferdigheter, minst 20 millioner IKT-spesialister er ansatt i unionen)  

2) Sikre, motstandsdyktige, velfungerende og bærekraftige digitale infrastrukturer (alle europeiske husholdninger skal ha tilgang til gigabitnett og alle befolkede områder skal ha dekning med kapasitet tilsvarende 5G, produksjon av avanserte og bærekraftige halvledere i EU utgjør minst 20 prosent av verdensproduksjonen målt i verdi, minst 10 000 klimanøytrale og høysikre "edgenoder" som sikrer tilgang til datatjenester med lav forsinkelse uansett hvor virksomheten er lokalisert, EU har i 2025 sin første kvantecomputer som baner vei for at EU skal være i forkant på kvantekapasitet i 2030).

3) Digital omstilling av næringslivet (minst 75 prosent av bedriftene benytter skytjenester, stordata og kunstig intelligens, mer enn 90 prosent av unionens SMBer når minimum et grunnleggende nivå av digital intensitet, EU utvider tilveksten av innovative vekstbedrifter og forbedrer deres tilgang til finansiering, noe som leder til minst en dobling av antall såkalte "enhjørninger", dvs. raskt voksende privateide teknologiselskaper, med minst 1 milliard dollar i markedsverdi).  

4) Digitalisering av offentlige tjenester (alle sentrale offentlige tjenester skal være tilgjengelig online for EUs borgere og virksomheter, alle EUs borgere har tilgang til sine elektroniske pasientjournaler, og alle EUs borgere har tilgang til en sikker eID løsning som er anerkjent i hele unionen). 

Kommisjonen skal innen utgangen av 2026 revurdere om de digitale målsettingene fortsatt lever opp til ambisjonene for digital omstilling, og om nødvendig oppdatere disse eller introdusere nye målsettinger. Evalueringens resultater og et lovforslag om tilpasning av målsettingene skal legges fram for Europaparlamentet og Rådet.  

Forvaltning: Overvåkings- og samarbeidsmekanismen (artikkel 5-9)

Det skal etablere en forvaltningsstruktur for overvåking, rapportering og oppfølging av målsettingene.

Overvåking av prosessen (artikkel 5)

Beslutningen gir Kommisjonen ansvar for overvåking av EUs framskritt mot innfrielse av målsettingene. Overvåkingsmekanismen skal baseres på den eksisterende indeksen for digital økonomi og digitalt samfunn (DESI). Medlemslandene har plikt til å gi Kommisjonen adgang til relevante statistikker og data til bruk for overvåking av utviklingen. Dersom data fra medlemslandene ikke er tilgjengelige, kan Kommisjonen, i samråd med medlemslandene, samle inn data på annet vis.  

Rapport om status for det digitale tiåret (artikkel 6)

Kommisjonen skal hvert år legge fram en årlig rapport om status for det digitale årtiende for Europaparlamentet og Rådet. Rapporten skal gi status for EUs digitale omstilling og inneholde en evaluering av framskritt for innfrielse av 2030 målsettingene. Den første rapporten legges fram senest 9. januar 2024. 

Med bakgrunn i rapporten kan Kommisjonen anbefale politikk eller tiltak som medlemslandene kan gjennomføre på områder hvor resultatene er utilstrekkelige for å oppfylle 2030-målsettingene. De anbefalte tiltakene kan gjelde medlemslandenes ambisjonsnivå i forhold til innfrielsen av målsettingene, eksisterende og planlagte politikk og tiltak på nasjonalt plan, eventuelle ytterligere tiltak som vurderes nødvendige i tilpasningen av nasjonale strategiske planer, samt samspill og sammenheng mellom eksisterende og planlagte tiltak.  

Nasjonale strategiske planer for det digitale tiåret (artikkel 7)

Senest 9. oktober 2023 skal medlemslandene utarbeide og sende inn nasjonale strategiske handlingsplaner for det digitale tiåret til bruk for Kommisjonens samlede rapport. Handlingsplanene skal inneholde følgende elementer:

-en redegjørelse for medlemslandenes gjennomførte, vedtatte og planlagte politikk og tiltak som bidrar til innfrielse av 2030-målsettingene,

-nasjonale planlagte prosesser som bidrar til relevante digitale mål og som kan måles på nasjonalt nivå,

-tidsplanen og den forventede effekten av medlemslandenes konkrete politiske tiltak og initiativer på innfrielsen av de forskjellige målsettingene.

Ved innsending av de nasjonale strategiske handlingsplanene skal ett eller flere av følgende kriterier for medlemslandenes politiske tiltak og initiativer være oppfylt:

-direkte gjeldende lovgivning (EU eller nasjonal),

-medlemslandene har påtatt seg å implementere ett eller flere av de framsatte politiske tiltakene eller initiativene,

-de avsatte offentlige budsjettmidlene,

-de avsatte menneskelige ressursene, og

- eventuelt andre avgjørende forutsetninger. 

Medlemslandene legger i de nasjonale planene fram en vurdering av relevante investeringskilder og ressurser som er nødvendige for å bidra til å nå målene. De nasjonale strategiske planene kan også inneholde forslag til flerlandsprosjekter. 

Medlemslandene kan også utarbeide regionale planer. Medlemslandene sikrer at de de nasjonale kjøreplanene tar høyde for de nyeste landspesifikke henstillingene innenfor rammene av det Europeiske semester. 

Kommisjonen gir veiledning og støtte til medlemslandene ved utarbeidelsen av de nasjonale kjøreplanene.  

Samarbeidsmekanismen mellom Kommisjonen og medlemslandene (artikkel 8)

Med beslutningen etableres en mekanisme for samarbeid mellom medlemslandene og EU-institusjonene som har som formål å sikre en felles innsats og koordinering på både EU-nivå og nasjonalt nivå.

Kommisjonen og og medlemslandene samarbeider tett med hverandre om å identifisere hvordan mangler kan avhjelpes, herunder vesentlige mangler som er idenifisert av fremdriftsrapportene for det digitale årtiendet. 

Samarbeidsmekanismen setter tidsfrister og gir føringer for hvordan samarbeidet mellom Kommisjonene og medlemslandene skal foregå. Samarbeidsmekanismen skal bistå Kommisjonen og medlemslandene i identifiseringen av løsningstiltak ved manglende framskritt.

Den årlige samarbeidsmekanismen omfatter medlemslandenes nasjonale strategiske handlingsplaner og Kommisjonens årlige avrapportering, og gjør det mulig for Kommisjonen og et eller flere medlemsland å påta seg felles forpliktelser i forhold til målsettingene, herunder ved å etablere flerlandsprosjekter.

Kommisjonene underretter, innen rapporten offentliggjøres, medlemsstatene om anbefalt politikk og tiltak som den har til hensikt å inkludere i rapporten om det digitale årtiende.  

Kommisjonen underretter Europaparlamentet og Rådet om prosessen for den strukturerte dialogen og forellegger disse de gjensidig avtalte konklusjonene. 

Høring av interesser (artikkel 9)   

Som del av innsamling av data og utvikling av anbefalinger skal Kommisjonen samarbeide tett med private og offentlige interessenter og partene i arbeidslivet. Likeledes skal medlemslandene samarbeide med ovenstående interesser med henblikk på å vedta og justere nasjonale handlingsplaner. 

Ramme for flerlandsprosjekter (artikkel 10-12)

Beslutningen gir Kommisjonen mulighet for i samarbeide med medlemslandene å iverksette prosjekter med deltakere fra flere land som har som formål å bidra til EUs digitale omstilling og øke konkurranseevnen på viktige områder. Slike prosjekter skal involvere minst tre medlemsland. 

Med tanke på utvelgelse og implementering av flerlandsprosjekter, skal det i bilaget til den årlige rapporten om status for det digitale tiåret fremgå hvilke strategiske prinsipper og prioriteringer som er forbundet med implementeringen av flerlandsprosjekter. Selve implementeringen kan skje gjennom en rekke forskjellige mekanismer. I prinsippet kan alle typer EU-programmer og investeringsordninger benyttes i gjennomføringen av et flerlandsprosjekt. Tredjeland kan også delta i flerlandsprosjekter dersom et sett kriterier er oppfylt.   

Kommisjonen koordinerer gjennomføringen av flerlandsprosjekter. 

Konsortium for en europeisk digital infrastruktur (EDIC) (artikkel 13-21)

Beslutningen gir mulighet for at et flerlandsprosjekt kan gjennomføres ved hjelp av konsortier for europeisk digital infrastruktur (European Digital Infrastructure Consortium - EDIC). EDIC etableres etter anmodning fra et eller flere medlemsland. De som yter finansielle eller ikke-finansielle bidrag blir medlemmer med stemmerett. Andre land kan være observatører. En EDIC kan være åpen for deltakelse fra andre enheter enn medlemsstater, herunder internasjonale organisasjoner og private enheter.  

Om ett eller flere medlemsland ønsker å opprette et EDIC skal det skje ved skriftlig søknad til Kommisjonen som utover selve anmodningen om opprettelse skal spesifisere relevante vedtekter. Vedtektene skal inneholde blant annet oversikt over medlemmer og medlemmenes rettigheter og plikter, herunder plikten til budsjettmessig bidrag. En EDIC skal bestå i en deltakerforsamling bestående av medlemslandene og Kommisjonen, hvor Kommisjonen har fullt ansvar for beslutnings- og budsjettvedtak.

Kommisjonen oppretter en offentlig tilgjenglig liste over EDICer og sørger for at denne er oppdatert. 

Forvaltning av en EDIC skal baseres på EU-lovgivning. Om det er snakk om spørsmål som ikke eller kun delvis er dekket av EU-lovgivning, kan forvaltningen baseres på nasjonal lovgivning i det landet hvor EDIC har sitt vedtektsmessige hjemsted.  

EDIC skal årlig fremlegge en teknisk beskrivelse av egne aktiviteter og en finansiell rapport. Rapporten skal godkjennes av deltakerforsamlingen og videresendes til Kommisjonen.

Avsluttende bestemmelser (artikkel 22-24)

Avslutningsvis sier beslutningen at medlemslandene har plikt til på Kommisjonens anmodning å legge fram all nødvendig informasjon som er nødvendig for at Kommisjonen skal kunne utføre oppgavene sine i henhold til denne avgjørelsen. Videre sier beslutningen at Kommisjonen skal bistås av en komite.    

Merknader
Rettslige konsekvenser

Beslutningen er markert som EØS-relevant. 

Beslutningen innebærer at det etableres et sett felleseuropeiske målsettinger som skal nås innen 2030. I tillegg skal medlemslandene utarbeide og oversende til Kommisjonen nasjonale strategiske handlingsplaner for det digitale tiåret. Det er medlemslandene selv som er ansvarlige for formulering og implementering av politikk og tiltak. Målsettinger skal i utgangspunktet oppfylles innenfor rammene av relevant nasjonal lovgivning. Forslaget vurderes foreløpig derfor ikke å ha direkte konsekvenser for nasjonal rett.   

Økonomiske og administrative konsekvenser

Den foreslåtte forvaltningsstrukturen vil ha økonomiske og administrative konsekvenser siden det i utgangspunktet skal utarbeides nasjonale handlingsplaner, årlig rapportering til Kommisjonen og eventuell oppfølging av anbefalinger fra Kommisjonen. Det kan være aktuelt med tilpasninger av disse mekanismene for EØS-EFTA land, men også med tilpasninger vil oppfølgingen sannsynligvis ha økonomiske og administrativ konsekvenser.    

Selve arbeidet med å oppfylle målene vil også ha økonomiske og administrative konsekvenser. Omfanget vil avhenge av blant annet hvilke målsettinger som settes og i hvilken grad innsatsen for å nå målene kan finansieres helt eller delvis av EU-programmer Norge deltar i.  

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget er så langt ikke forelagt andre nasjonale instanser. 

Vurdering

Beslutningen presenterer felleseuropeiske mål for digital utvikling og et rammeverk og en forvaltningsstruktur for å bidra til å nå disse målene. Beslutningen er nært knyttet til flere rettsakter og EU-programmer som er implementert i EØS-avtalen eller er i ferd med å bli det. Ett eksempel er Programmet for et Digitalt Europa (DIGITAL) som Norge deltar i og som er en viktig mekanisme for å nå målene i Digital Decade. Digital Decade gir også rettslig basis for å etablere flerlandsprosjekter og Konsortium for en europeisk digital infrastruktur (EDIC) der flere land kan samarbeide om å nå felles mål. Slike prosjekter kan finansieres av EU-programmer hvor Norge både deltar (F eks DIGITAL og Horisont Europa), og EU-programmer hvor Norge ikke deltar (F eks CEF2).

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status

Rettsakten ble vedtatt 14. desember 2022.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.