Overgangen fra egne registre i hver stat - slik ordningen var etter Den første registerforordningen (forordning (EF) nr. 2216/2004) - til et felleseuropeisk register - slik ordningen er etter Den fjerde registerforordningen (forordning (EF) nr. 920/2010) - er bare et spørsmål om informasjonsteknologiske rasjonaliseringer, nærmere bestemt at registeret er lokalisert på en felles datamaskin i Brussel, og at nødvendig datateknisk software er den samme. Hver stat disponerer fremdeles sin egen del av det felleseuropeiske registeret, så det gir fremdeles mening å snakke om et norsk kvoteregister selv om rammene er harmonisert i Union Registry. Brukerne vil oppleve at det grafiske brukergrensesnittet er endret ved at det benyttes andre farger og fonter og at menyer og knapper kan være flyttet litt, men alle funksjonaliteter vil beholdes som i dagens register. EU-kommisjonen har ikke myndighet til å disponere eller styre hver enkelt stats kvotebeholdning.

Tema for dette EØS-notatet er Den femte registerforordningen, forordning (EU) nr. 1193/2011. Den femte registerforordningen - heretter rettsakten - inneholder to ulike sett med bestemmelser. For det første inneholder rettsakten en rekke bestemmelser til utfylling av rammeverket for det felleseuropeiske registeret (Union Registry) som etableres gjennom Den fjerde registerforordningen. Endringene i rettsakten (dvs. Den femte registerforordningen) gjelder både bestemmelser knyttet til salg av luftfartskvoter i året 2012 og bestemmelser om kvotesystemet som starter 1. januar 2013. Disse bestemmelsene trer i kraft henholdsvis 1. januar 2012 og 1. januar 2013. For det andre inneholder rettsakten en rekke nye sikkerhetsbestemmelser og andre tekniske forbedringer av registersystemet som vil tre i kraft umiddelbart etter at forordningen er vedtatt. Disse endringene har vært ansett nødvendig i etterkant av kvotetyveriene og svindelforsøkene som fant sted i 2009 og 2010.

Rettsakten (dvs. Den femte registerforordningen) skal eksistere parallelt med Den fjerde registerforordningen (forordning (EU) nr. 920/2010) frem til 1. januar 2013. Da vil rettsakten (dvs. Den femte registerforordningen) ta over for Den fjerde registerforordningen.

Det er ventet en sjette registerforordning som vil omfatte bestemmelser vedrørende temaer som ennå ikke er avklart (for eksempel registertekniske spørsmål som avhenger av Kyotoprotokollens videre skjebne), og temaer som det ikke haster med å få avklart (for eksempel kvoter knyttet til innsatsfordelingsbeslutningen, beslutning 2009/409/EF).

Merknader
Rettsakten er vedtatt med hjemmel i direktiv 2003/87/EF (kvotedirektivet) og beslutning 2004/280/EF om overvåkning og rapportering av utslipp, jf. Traktaten for Den europeiske union (TFEU) art. 175.

Rettsakten er en oppdatering og modernisering av et regelverk som Norge allerede har åpnet for å innlemme i EØS-avtalen. Gjennom Den fjerde registerforordningen har Norge allerede tatt stilling til overgangen fra separate nasjonale kvoteregistre til et felleseuropeisk kvoteregister. På dette området er rettsakten (dvs. Den femte registerforordningen) kun en operasjonalisering og utdyping av det som følger av Den fjerde registerforordningen som Norge allerede har tatt stilling til. Det minnes om at overgangen til et felleseuropeisk register vil redusere Klima- og forurensingsdirektoratets årlige utgifter med i størrelsesorden mellom 700 000 og 1 mill kr. Øvrige bestemmelser i rettsakten, om økt sikkerhet og andre tekniske forbedringer, vil ikke medføre spesielle negative konsekvenser, verken av administrativ eller annen art, og vil tvert i mot bidra til å styrke kvoteregisteret og kvotesystemet som klimapolitisk virkemiddel.

Den fjerde registerforordningen (forordning (EU) nr. 920/2010) er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett ved at klimakvoteforskriften § 7-1 henviser til relevant vedlegg i EØS-avtalen. Den femte registerforordningen vil bli gjennomført i norsk rett på samme måte.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Den interdepartementale arbeidsgruppen som vurderer konsekvensene av det reviderte kvotedirektivet har også vært involvert i arbeidet med å ta stilling til denne rettsakten.

Vurdering
Rettsakten kommer til erstatning for og utdyper en rettsakt som allerede er inkludert i EØS-avtalen. Det anses ikke nødvendig med materielle tilpasninger for å tilpasse innholdet i rettsakten i tråd med norske interesser. Det vil imidlertid være behov for enkelte tekniske tilpasninger som vil avklare hvilke oppgaver som skal tillegges EFTAs overvåkingsorgan.

Status
Rettsakten ble vedtatt 18. november 2011. Eksperter fra Norge har vært involvert i arbeidet med rettsakten som observatør med tale og forslagsrett, og har fått anledning til å spille inn forslag på utkastet.

Rettsakten er gjennomført i norsk rett gjennom klimakvoteforskriften § 7-1. Et forslag til gjennomføring ble sendt på offentlig høring 22. desember 2011 med frist 12. februar 2012. Høringen avdekket ikke motforestillinger mot at rettsakten innlemmes i EØS og gjennomføres i norsk rett.