Europeisk næringslivsstatistikk

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om europeisk næringslivsstatistikk om endring av forordning (EF) nr. 184/2005 og om oppheving av ti rettsakter på feltet næringslivsstatistikk

Proposal for Regulation of the European Parliament and of the Council on European business statistics amending Regulation (EC) No 184/2005 and repealing 10 legal acts in the field of business statistics

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.6.2018)

Sammendrag av innhold
Bakgrunn for utarbeidelsen av forordningen

Næringslivsstatistikk er datasett som er samlet sammen for å kunne måle struktur, økonomisk aktivitet, overføringer og driftsresultater i ulike næringer. Formålet med slik statistikk på europeisk nivå, er å støtte politikere i å ta beslutninger som angår næringsliv i Europa, måle virkingene av slike beslutninger og gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for allmenheten.

Utvikling, produksjon og formidling av statistikk om økonomisk aktivitet i Europa har så langt basert seg på flere enkeltforordninger, som korttids- og strukturstatistikk om næringslivet, samt statistikk om produksjon, vare- og tjenestehandel, utenlandske datterselskaper, forskning og utvikling, innovasjon, IKT-bruk og netthandel. I tillegg er det etablert et rammeverk for foretaksregistre.

Det at næringslivsstatistikk har vært forankret i så mange ulike forordninger, har verken sikret god nok konsistens på tvers av de ulike statistikkområdene, eller en god nok samlet tilnærming til utvikling, produksjon og formidling av næringslivsstatistikk. I 2012 lanserte Eurostat et prosjekt med målsetting om å integrere dagens regelverk for statistikk om næringslivet i et felles rammeverk, som skal sikre harmonisert og konsistent statistikk og bidra til å oppnå målsettingene i visjonene for det europeiske statistikksamarbeidet.

Målsetninger for næringslivsstatistikk

Blant målsettingene i visjonen er å tilpasse statistikken bedre for å dekke mer komplekse brukerbehov. Et stadig mer globalisert næringsliv fordrer dessuten endringer i rutiner for produksjon av statistikk for å opprettholde statistikkens relevans for brukerne. Samtidig må regelverket være fleksibelt nok til å tilpasses nye metoder og brukerbehov.

Innholdet i forordningen

Det nye rammeverket kalt FRIBS (Framework Regulation Integrating Business Statistics) skal omfatte innhenting, produksjon og formidling av statistikk om næringslivets struktur, foretaks økonomiske aktivitet og resultat, konkurranseevne, globale transaksjoner og forskning- og utvikling. Vedlegg 1 til forordningen gir en oversikt over temaene som skal dekkes under fire hovedområder: korttids næringsstatistikk, næringslivsstatistikk på nasjonalt nivå, regional næringslivsstatistikk og statistikk om internasjonale aktiviteter. Vedlegg 2 gir en oversikt over hvor hyppig de ulike statistikkene skal leveres til Eurostat. Mens korttidsstatistikkene skal leveres månedlig eller kvartalsvis, skal de fleste andre temaene leveres årlig eller hvert annet eller tredje år.

Det skal etableres foretaksregistre med bedre kvalitet og felles definisjoner som skal brukes på tvers av de ulike statistikkene. I vedlegg 3 er det en oversikt over de statistiske enhetene som skal registreres i det europeiske foretaksregisteret. Videre skal det være mulig for medlemsland å utveksle mikrodata på enkelte områder, som f. eks. om multinasjonale selskaper. Det skal leveres beskrivelse av og kvalitetsrapporter om statistikken som leveres til Eurostat med jevne mellomrom, og det skal også bli en bedre styring av konfidensialitet. I tilfeller der det stilles særskilte nye krav til statistikk, kan kommisjonen igangsette pilotstudier som medlemslandene kan gjennomføre på frivillig basis.

Fritak og finansiell støtte

Det vil være mulig å søke fritak i inntil tre år hvis gjennomføringen av rammeverksforordningen krever spesielt store tilpasninger i det nasjonale statistikksystemet. Dette gjelder så lenge fritaket ikke hindrer utviklingen av sammenlignbar europeisk statistikk.

Statistikkbyrå kan få finansiell støtte fra EU for å gjennomføre denne nye forordningen ved innføring av nye datakrav eller utvikling av mer effektive datainnsamlings- eller produksjonsmetoder.

Opphevelse av 10 forordninger

Rammeverksforordningen vil oppheve i alt 10 nåværende forordninger og endre 1 forordning. Dette gjelder følgende forordninger som er inkludert i EØS-avtalens vedlegg XXI (Statistikk):

Opphevet fra 1.januar 2019:

• Rådsforordning (EØF) nr. 3924/91 om opprettelse av en fellesskapsundersøkelse om industriproduksjonen (PRODCOM).

• Europaparlament- og rådsforordning (EF)) nr. 48/2004 av 5. desember 2003 om utarbeiding av årlige fellesskapsstatistikker over stålindustrien for referanseårene 2003-2009.

• Europaparlament- og rådsforordning (EF) nr. 716/2007 om fellesskapsstatistikker over utenlandske datterselskapers struktur og virksomhet

• Europaparlament- og rådsforordning (EF) nr. 177/2008 om fastsettelse av en felles ramme for foretaksregistre for statistisk bruk og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 2186/93

• Europaparlament- og rådsforordning (EF) nr. 295/2008 om statistikk over foretaksstrukturer (omarbeiding).

• Europaparlament- og rådsvedtak nr. 1608/2003/EF om utarbeiding og utvikling av fellesskapsstatistikkar over vitskap og teknologi.

Opphevet fra 1.januar 2024:

• Rådsforordning (EF) nr. 1165/98 om konjunkturstatistikk.

Opphevet fra 1.januar 2020:

• Europaparlament- og rådsforordning (EF) nr. 808/2004 om fellesskapsstatistikk om informasjonssamfunnet.

• Europaparlament- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95

og følgende forordning som ikke er innlemmet i EØS-avtalen:

• Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 638/2004 om statistikk om varehandel mellom medlemsland i det europeiske fellesskapet (EF).

Henvisninger til disse forordningene skal tolkes som henvisninger til den nye rammeverks-forordningen.

Endring av forordning (EF) nr. 184/2005

Videre skal målingene som angår internasjonal vare- og tjenestehandel i «Europaparlament- og rådsforordning (EF) nr. 184/2005 om fellesskapsstatistikk over betalingsbalanse, internasjonal handel med tjenester og direkte investering i/fra utlandet» endres.

Krav til ny statistikk

I tillegg til noen endringer av hvilke variabler de ulike statistikkene skal måle, samt større vektlegging av statistiske enheter, vil rammeverket omfatte krav til statistikk på næringsområder som ikke er dekket i dag, eller utvidelser av eksisterende områder. Statistikk om finansierings- og forsikrings-virksomhet skal dekkes av de generelle kravene til strukturstatistikk, og det kreves også at det utarbeides strukturstatistikk for flere av de tjenesteytende næringene.

Dette omfatter markedsrettet virksomhet innen undervisning, helse- og sosialtjenester og kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter. Innenfor personlig tjenesteyting er de fleste typer næringsaktivitet dekket av dagens krav til strukturstatistikk. Et par områder som nå kommer i tillegg som en følge av det nye rammeverket, er reparasjon av datamaskiner, husholdningsvarer og varer til personlig bruk, samt annen personlig tjenesteyting.

Som en del av FRIBS stilles det krav om månedlig frekvens på verdiindikatorer, hvor det i dag er krav om kvartalsvis statistikk. I tillegg kommer det krav om månedlige volumindikatorer for tjenestenæringene.,

Delegerte og implementerende forordninger

Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte og implementerende rettsakter, som for eksempel delegerte rettsakter for å endre de detaljerte emnene i vedlegg 1 og detaljene i foretaksregisteret i vedlegg 3.

Merknader

Rettslige konsekvenser
10 forordninger om næringslivsstatistikk oppheves, og 9 av disse er innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XXI om statistikk. Den siste forordningen som blir opphevet, er ikke regnet som EØS-relevant. Det henvises også til flere forordninger som ikke er EØS-relevante, eller som Norge har ulike tilpasninger til.

Norge har unntak fra deler av EU-reguleringene som omhandler internasjonal handel med varer. Disse unntakene ønsker Norge å få videreført under den nye FRIBS-forordningen. Dette gjelder også bestemmelsen om deling av mikrodata (kapittel V). Det er også viktig å sørge for at de delene av FRIBS som gjelder Intrastat-undersøkelsen og EUs sentrale system for tollklarering, Centralised Clearing System, som tidligere ikke innlemmes i EØS-avtalen.

Det innføres krav om kvartalsvis hyppighet på deler av statistikken for internasjonal handel med tjenester. Dette innebærer et nytt krav til rapportering, og Norge ønsker å søke om tilpasninger fra dette.

Det må også vurderes om det er andre fritak eller tilpasninger som Norge ønsker å søke om, som de nye kravene for å levere korttidsstatistikk på månedlig basis.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Generelt vil det nye rammeverket innebære justeringer og endringer i det eksisterende produksjonssystemet i SSB, og vil innebære en økt oppgavebelastning, også ved fortsatt bruk av administrative data til erstatning for egen innhenting av data til statistikkformål.

Nye krav som særlig vil føre til økning av ressursbruk er:

• Kartlegging av statistiske enheter, i stedet for juridiske, særlig for store og komplekse multinasjonale foretaksgrupper.

• Produksjon av strukturstatistikk på flere områder enn i dag.

• Månedlig levering av verdi- og volumindikatorer for tjenestenæringene.

Det samlede økte ressurspådraget kan pr. i dag vanskelig beregnes i årsverk.

Kostnadene vil søkes dekket innenfor Statistisk sentralbyrås ordinære budsjett.

Sakkyndige instansers merknader
Forordningen har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den EØS-relevant og akseptabel. Forordningen vil bli gjennomført i norsk rett i forskrift til statistikkloven.

Status
Det nye rammeverket er overlevert fra Kommisjonen til Europaparlamentet og -rådet til behandling. Det ventes et vedtak i løpet av 2017 eller 2018. I følge kommisjonens forslag, vil forordningen tre i kraft fra 1.januar 2019, med unntak av artikkel 11-15, som trer i kraft fra 1.januar 2020. Utkast til implementerende regelverk er under utarbeiding.

Forordningen er til en tidlig vurdering i EFTA.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
06.03.2017
Annen informasjon

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Finansdepartementet
Informasjon fra departementet