Det at europeisk næringslivsstatistikk har vært forankret i så mange ulike forordninger, har verken sikret god nok konsistens på tvers av de ulike statistikkområdene, eller god nok samlet tilnærming til utvikling, produksjon og formidling av næringslivsstatistikk. I 2012 lanserte Eurostat et prosjekt med målsetting om å integrere dagens regelverk for statistikk om næringslivet i et felles rammeverk for å sikre harmonisert og konsistent statistikk som dekker de stadig mer komplekse brukerbehovene, bidrar til å oppnå målsettingene i visjonene for det europeiske statistikksamarbeidet og er fleksibelt nok til å tilpasses nye metoder og brukerbehov.

Den nye forordningen, heretter også omtalt som FRIBS (Framework Regulation Integrating Business Statistics) omfatter innhenting, produksjon og formidling av statistikk om næringslivets struktur, foretaks økonomiske aktivitet og resultat, konkurranseevne, globale transaksjoner og forskning- og utvikling.

Vedlegg 1 til forordningen gir en oversikt over temaene som skal dekkes under fire hovedområder:

• korttids næringsstatistikk

• næringslivsstatistikk på nasjonalt nivå

• regional næringslivsstatistikk og

• statistikk om internasjonale aktiviteter.

Forordningens vedlegg 2 gir en oversikt over hvor hyppig de ulike statistikkene skal leveres til Eurostat. Mens korttidsstatistikkene skal leveres månedlig eller kvartalsvis, skal de fleste andre statistikkene leveres årlig eller hvert annet eller tredje år.

Det skal etableres foretaksregistre med bedre kvalitet og felles definisjoner som skal brukes på tvers av de ulike statistikkområdene. I forordningens vedlegg 3 er det en oversikt over de statistiske enhetene som skal registreres i det europeiske foretaksregisteret. Videre skal det være mulig for medlemsland å utveksle mikrodata på enkelte områder, som f. eks. om multinasjonale selskaper, for å forbedre statistikkens kvalitet. Det skal leveres beskrivelse av og kvalitetsrapporter om statistikken som leveres til EUs statistikkontor, Eurostat, med jevne mellomrom. I tilfeller der det stilles særskilte nye krav til statistikk, kan kommisjonen igangsette pilotstudier som medlemslandene kan gjennomføre på frivillig basis.

Den nye forordningen opphever og erstatter 9 rettsakter som i dag er innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XXI (Statistikk):

Følgende rettsakter oppheves fra 1.januar 2021:

• Rådsforordning (EØF) nr. 3924/91 om opprettelse av en fellesskapsundersøkelse om industriproduksjonen (PRODCOM),

• Europaparlament- og rådsforordning (EF)) nr. 48/2004 av 5. desember 2003 om utarbeiding av årlige fellesskapsstatistikker over stålindustrien for referanseårene 2003-2009,

• Europaparlament- og rådsforordning (EF) nr. 716/2007 om fellesskapsstatistikker over utenlandske datterselskapers struktur og virksomhet,

• Europaparlament- og rådsforordning (EF) nr. 177/2008 om fastsettelse av en felles ramme for foretaksregistre for statistisk bruk og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 2186/93,

• Europaparlament- og rådsforordning (EF) nr. 295/2008 om statistikk over foretaksstrukturer (omarbeiding),

• Europaparlament- og rådsvedtak nr. 1608/2003/EF om utarbeiding og utvikling av fellesskapsstatistikkar over vitenskap og teknologi

• Europaparlament- og rådsforordning (EF) nr. 808/2004 om fellesskapsstatistikk om informasjonssamfunnet.

Fra 1. januar 2022 oppheves:

• Europaparlament- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95

Fra 1.januar 2024 oppheves:

• Rådsforordning (EF) nr. 1165/98 om konjunkturstatistikk.

I tillegg oppheves fra 1. januar 2022 en forordning som ikke er innlemmet i EØS-avtalen fordi den ikke er ansett å være EØS-relevant Det gjelder:

• Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 638/2004 om statistikk om varehandel mellom medlemsland i det europeiske fellesskapet (EF).

Forordningen medfører noen endringer i hvilke variabler de ulike statistikkene skal måle, samt større vektlegging av statistiske enheter og forordningen stiller krav til statistikk på næringsområder som ikke er dekket i dag, for eksempel om strukturstatistikk over finansierings- og forsikringsvirksomhet. Det kreves også at det utarbeides strukturstatistikk for flere av de tjenesteytende næringene, noe som omfatter markedsrettet virksomhet innen undervisning, helse- og sosialtjenester og kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter. Innenfor personlig tjenesteyting er de fleste typer næringsaktivitet dekket av dagens krav til strukturstatistikk. Et par områder som nå kommer i tillegg som en følge av det nye rammeverket, er reparasjon av datamaskiner, husholdningsvarer og varer til personlig bruk, samt annen personlig tjenesteyting.

Som en del av FRIBS stilles det også krav om månedlig frekvens på verdiindikatorer, hvor det i dag er krav om kvartalsvis statistikk. I tillegg kommer det krav om månedlige volumindikatorer for tjenestenæringene.

Forordningen gir Kommisjonen myndighet til å vedta delegerte og implementerende rettsakter, som for eksempel delegerte rettsakter for å endre de detaljerte emnene i vedlegg 1 og detaljene i foretaksregisteret i vedlegg 3.

Det vil være mulig å søke fritak fra forordningene i inntil tre år hvis gjennomføringen av rammeverksforordningen krever spesielt store tilpasninger i det nasjonale statistikksystemet. Dette gjelder så lenge fritaket ikke hindrer utviklingen av sammenlignbar europeisk statistikk.

Statistikkontorer kan få finansiell støtte fra EU for å gjennomføre denne nye forordningen ved innføring av nye datakrav eller utvikling av mer effektive datainnsamlings- eller produksjonsmetoder.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Deler av den nye forordningen antas å være ikke EØS-relevant. Det gjelder de delene av forordningen som i dag er regulert i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 638/2004 om statistikk over varehandel mellom medlemsland i det europeiske fellesskapet (EF), og har nær sammenheng med Intrastat-undersøkelsen og EUs sentrale system for tollklarering, Centralised Clearing System.

Det vil være mulig å søke fritak i inntil tre år hvis gjennomføringen av rammeverksforordningen krever spesielt store tilpasninger i det nasjonale statistikksystemet. Dette gjelder så lenge fritaket ikke hindrer utviklingen av sammenlignbar europeisk statistikk. Av ressursmessige hensyn og nødvendige tilpasninger i statistikken anser SSB det som nødvendig å søke utsettelse for kravene til månedlig produksjonsindeks for bygg og anlegg samt kravet om månedlig frekvens på utvidet statistikk for varehandel (Næringer 45, 46 og 3-siffer næring for disse, samt indekser for hele hovednæringsområde G). SSB vurderer at det er behov for to års utsettelse.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det nye rammeverket vil innebære behov for justeringer og endringer i det eksisterende produksjonssystemet i SSB, og vil innebære en økt oppgavebelastning, også ved fortsatt bruk av administrative data til erstatning for egen innhenting av data til statistikkformål. Økningen i oppgavebelastning er i første rekke knyttet til hyppigere korttidsstatistikk, samt strukturstatistikk for flere områder enn i dag.

Nye krav som særlig vil føre til økning av ressursbruken i er:

• Kartlegging av statistiske enheter, i stedet for juridiske enheter, særlig for store og komplekse multinasjonale foretaksgrupper.

• Utvikling, utarbeiding og formidling av strukturstatistikk på flere områder enn i dag, som omfatter den kommersielle delen av helse, omsorg, undervisning, kultur, underholdning og fritidsaktiviteter.

• Endring fra kvartalsvis til månedlig utarbeiding, rapportering og formidling av verdi- og volumindikatorer for tjenestenæringene.

Det samlede økte ressurspådraget i årsverk kan pr. i dag vanskelig beregnes.

De økonomiske og administrative konsekvensene vil bli dekket innenfor SSBs til enhver tid gjeldende budsjett, med eventuell tilleggsfinansiering fra EU-tilskudd eller markedsoppdrag.

Status
Europaparlament- og rådsforordning (EU) 2019/2152 om europeisk næringslivsstatistikk som endrer forordning (EF) Nr. 184/2005 og opphever 10 rettsakter på feltet næringslivsstatistikk ble vedtatt 27. november 2019. Forordningen trer i kraft 1. januar 2021, med unntak av artiklene 5(2), (3) og (4) samt artiklene 11 til 15, som trer i kraft fra 1.januar 2022.

Gjennomføringsregelverk er under utarbeiding.

Forordningen er til vurdering i EØS/EFTA-landene.