Europeisk rådgivende utvalg for intelligente transportsystemer (ITS)
Kommisjonsvedtak av 4. mai 2011 om opprettelse av et europeisk rådgivende utvalg for intelligente trafiskksystemer (ITS)
Commission Decision of 4 May 2011 on setting up the European ITS Advisory Group
EØS-komitevedtak 2.12.2011
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.9.2013)
Sammendrag av innhold
I ITS-direktivet (2010/40/EU) - artikkel 16 - fremgår det at Kommisjonen vil opprette et rådgivende europeisk ITS-Råd som skal gi råd om kommersielle og tekniske aspekter knyttet til innføring av ITS i EU.
Rådet - European ITS Advisory Group - skal bestå av representanter på høyt nivå fra relevante ITS-tjenesteleverandører, brukerorganisasjoner, operatører av transporttjenester og innretninger (facilities), utstyrsindustri, "social partners", faglige organisasjoner, lokale myndigheter og andre relevante fora. Rådet vil følgelig vil ikke bli sammensatt på bakgrunn av geografi.
Kommisjonsbeslutningen om opprettelse av European ITS Advisory Group er fattet på grunnlag av den fullmakten Kommisjonen har fått gjennom ITS-direktivet til å vedta såkalte "delegated acts" (utfyllende regelverk).
Kommisjonsbeslutningen skisserer hvordan ITS-Rådet skal opprettes, mandatet, rammer for samarbeid med Kommisjonen, hvordan medlemmer skal oppnevnes og hvordan arbeidet skal organiseres.
Beslutningen er gjeldende frem til 27. august 2017.
ITS-Rådets oppgaver skal være:
a) å bistå Kommisjonen i utarbeidelse av tekniske spesifikasjoner, jf. delegert myndighet i ITS direktivet. Særlig aktuelt vil det være med bistand i tekniske og kommersielle spørsmål.
b) å overvåke utviklingen på ITS-området og gi Kommisjonen råd på alle områder som er relevant for implementering og bruk av ITS i EU.
c) å sørge for utveksling av erfaring og gode ideer relatert til implementering og bruk av ITS i EU.
Kommisjonen kan konsultere ITS-Rådet om alle spørsmål som gjelder implementering og bruk av ITS i EU og vil oppmuntre medlemmene til å foreslå emner som bør diskuteres.
Utnevnelse av medlemmer skal skje på følgende måte:
a) Rådet skal bestå av 25 medlemmer
b) Rådets medlemmer skal være personer som i denne sammenhengen enten representerer en viktig gruppe eller organisasjon. Medlemmene kan ikke representere individuelle interesser. Organisasjonsbegrepet er definert bredt, og kan gjelde selskap, sammenslutninger, interesseorganisasjoner, forskningsinstitutt, fagforeninger med mer.
c) Rådets medlemmer oppnevnes av DG MOVE etter forutgående kunngjøring og søknad.
d) Funksjonstiden for medlemmene i Rådet er tre år.
e) Det vil også bli satt opp en liste med vara-representanter. Medlemmer som ikke lenger er i stand til å bidra effektivt i gruppen kan bli erstattet.
f) Medlemmenes navn vil bli offentliggjort i Kommisjonens register, og personlige data vil bli behandlet i henhold til regelverket på området (Regulation (EC) No 45/2001).
Rådet skal arbeide på følgende måte:
a) Rådet skal ledes av en representant fra Kommisjonen
b) Rådet kan sette opp undergrupper som skal se nærmere på spesifikke spørsmål. Slike grupper skal oppløses så snart oppdraget er ferdig.
c) Kommisjonens representanter kan invitere eksperter utenfor Rådet til å delta i gruppen eller undergrupper på ad-hoc basis. I tillegg kan Kommisjonen tildele observatørstatus til individer eller organisasjoner.
d) Medlemmene må tilfredsstille de krav EU stiller til eksperter.
e) Møter holdes i Kommisjonen, som også er ansvarlig for sekretariatet.
f) Rådet vil arbeide som en av EUs ekspertgrupper, og vil publisere relevant informasjon fra dets arbeid.
Merknader
Samferdselsdepartementet har informert ITS Norge om Kommisjonsbeslutningen og henstilt om at nordmenn som fyller kravene ovenfor bør oppfordres til å søke. Søknader sendes Kommisjonen direkte.
Sakkyndige instansers merknader
Etter at ITS-direktivet trådte i kraft i EU 28. august 2010 har Samferdselsdepartementet bedt Vegdirektoratet kartlegge konsekvensene av direktivet for Norge. Denne rapporten ble oversendt ultimo november 2010. Status for innlemmelse av ITS-direktivet i EØS-avtalen er at utkast til EØS-komitebeslutning er klarert på arbeidsgruppenivå, men avventer klarering på underkomitenivå før oversendelse til EU-siden. Når det gjelder kommisjonsbeslutningen ansees det ikke å være behov for å sende denne på høring, da den kun gjelder opprettelsen av ITS-Rådet.
Vurdering
Kort om ITS i Norge:
ITS er et viktig virkemiddel for å oppnå transportpolitiske mål i Norge, og representerer et nytt element i transportsystemet ved at transportmidler "kommuniserer" med infrastrukturen. Den raske veksten i både persontransport og godstransport gir uønsket økning av ulykker, kødannelser, støy, forurensning og energibruk, noe som medfører økonomiske, sosiale og miljørelaterte problemer.
De viktigste ITS-områdene (med stikkord) er:
Trafikkstyring (blant annet informasjon, kontroll og overvåking)
Offentlig transport (blant annet informasjon, reservering og betaling)
Elektronisk betaling (kanskje særlig bompenger)
Trafikkinformasjon (sentral analyse og felles bruk av trafikkdata)
Informasjon for reisende (både før og under reisen)
Sammenkopling (kjøretøy ? infrastruktur og kjøretøy ? kjøretøy)
Operasjon av nyttekjøretøy (økt effektivitet og sikkerhet)
På vegsiden - som ITS-direktivet dekker - er ITS-løsninger allerede tatt i bruk i stor grad i Norge. Noen eksempler er elektronisk bompengebetaling med Autopass, Ferjebetaling m Autopass, Vegtrafikksentraler, Vegvær-informasjon, Kollektivprioritering i signalanlegg Automatisk hendelsesdeteksjon, Felles rute- og trafikkportal, Reiseplanlegger kollektiv, automatisk trafikkontroll med mer.
Kommisjonsbeslutningen er en oppfølging/konkretisering av ITS-direktivet, der det i direktivets artikkel 16 fremgår at det skal opprettes en ITS Advisory Group. Rådet vil trolig være viktig ved utarbeidelse av fremtidige standarder og tekniske spesifikasjoner på ITS-området. Medlemskap i Rådet er ikke basert på geografi, men på kompetanse. Norge bør derfor oppmuntre aktuelle norske kandidater til å søke om å bli medlem.
Opprettelsen av ITS-Rådet vil ikke ha større direkte konsekvenser for Norge, men på sikt vil trolig spesifikasjoner og standarder som Kommisjonen vedtar - bl.a. basert på vurderinger i Rådet - bli gjeldende også for Norge, gjennom EØS-avtalen.
Kommisjonsbeslutningen krever ikke regelverksendringer. Den medfører heller ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.
Konklusjon
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel
Status
Kommisjonsbeslutningen ble vedtatt i EØS-komiteen 2. desember 2011.
Sammendrag av innhold
I ITS-direktivet (2010/40/EU) - artikkel 16 - fremgår det at Kommisjonen vil opprette et rådgivende europeisk ITS-Råd som skal gi råd om kommersielle og tekniske aspekter knyttet til innføring av ITS i EU.
Rådet - European ITS Advisory Group - skal bestå av representanter på høyt nivå fra relevante ITS-tjenesteleverandører, brukerorganisasjoner, operatører av transporttjenester og innretninger (facilities), utstyrsindustri, "social partners", faglige organisasjoner, lokale myndigheter og andre relevante fora. Rådet vil følgelig vil ikke bli sammensatt på bakgrunn av geografi.
Kommisjonsbeslutningen om opprettelse av European ITS Advisory Group er fattet på grunnlag av den fullmakten Kommisjonen har fått gjennom ITS-direktivet til å vedta såkalte "delegated acts" (utfyllende regelverk).
Kommisjonsbeslutningen skisserer hvordan ITS-Rådet skal opprettes, mandatet, rammer for samarbeid med Kommisjonen, hvordan medlemmer skal oppnevnes og hvordan arbeidet skal organiseres.
Beslutningen er gjeldende frem til 27. august 2017.
ITS-Rådets oppgaver skal være:
a) å bistå Kommisjonen i utarbeidelse av tekniske spesifikasjoner, jf. delegert myndighet i ITS direktivet. Særlig aktuelt vil det være med bistand i tekniske og kommersielle spørsmål.
b) å overvåke utviklingen på ITS-området og gi Kommisjonen råd på alle områder som er relevant for implementering og bruk av ITS i EU.
c) å sørge for utveksling av erfaring og gode ideer relatert til implementering og bruk av ITS i EU.
Kommisjonen kan konsultere ITS-Rådet om alle spørsmål som gjelder implementering og bruk av ITS i EU og vil oppmuntre medlemmene til å foreslå emner som bør diskuteres.
Utnevnelse av medlemmer skal skje på følgende måte:
a) Rådet skal bestå av 25 medlemmer
b) Rådets medlemmer skal være personer som i denne sammenhengen enten representerer en viktig gruppe eller organisasjon. Medlemmene kan ikke representere individuelle interesser. Organisasjonsbegrepet er definert bredt, og kan gjelde selskap, sammenslutninger, interesseorganisasjoner, forskningsinstitutt, fagforeninger med mer.
c) Rådets medlemmer oppnevnes av DG MOVE etter forutgående kunngjøring og søknad.
d) Funksjonstiden for medlemmene i Rådet er tre år.
e) Det vil også bli satt opp en liste med vara-representanter. Medlemmer som ikke lenger er i stand til å bidra effektivt i gruppen kan bli erstattet.
f) Medlemmenes navn vil bli offentliggjort i Kommisjonens register, og personlige data vil bli behandlet i henhold til regelverket på området (Regulation (EC) No 45/2001).
Rådet skal arbeide på følgende måte:
a) Rådet skal ledes av en representant fra Kommisjonen
b) Rådet kan sette opp undergrupper som skal se nærmere på spesifikke spørsmål. Slike grupper skal oppløses så snart oppdraget er ferdig.
c) Kommisjonens representanter kan invitere eksperter utenfor Rådet til å delta i gruppen eller undergrupper på ad-hoc basis. I tillegg kan Kommisjonen tildele observatørstatus til individer eller organisasjoner.
d) Medlemmene må tilfredsstille de krav EU stiller til eksperter.
e) Møter holdes i Kommisjonen, som også er ansvarlig for sekretariatet.
f) Rådet vil arbeide som en av EUs ekspertgrupper, og vil publisere relevant informasjon fra dets arbeid.
Merknader
Samferdselsdepartementet har informert ITS Norge om Kommisjonsbeslutningen og henstilt om at nordmenn som fyller kravene ovenfor bør oppfordres til å søke. Søknader sendes Kommisjonen direkte.
Sakkyndige instansers merknader
Etter at ITS-direktivet trådte i kraft i EU 28. august 2010 har Samferdselsdepartementet bedt Vegdirektoratet kartlegge konsekvensene av direktivet for Norge. Denne rapporten ble oversendt ultimo november 2010. Status for innlemmelse av ITS-direktivet i EØS-avtalen er at utkast til EØS-komitebeslutning er klarert på arbeidsgruppenivå, men avventer klarering på underkomitenivå før oversendelse til EU-siden. Når det gjelder kommisjonsbeslutningen ansees det ikke å være behov for å sende denne på høring, da den kun gjelder opprettelsen av ITS-Rådet.
Vurdering
Kort om ITS i Norge:
ITS er et viktig virkemiddel for å oppnå transportpolitiske mål i Norge, og representerer et nytt element i transportsystemet ved at transportmidler "kommuniserer" med infrastrukturen. Den raske veksten i både persontransport og godstransport gir uønsket økning av ulykker, kødannelser, støy, forurensning og energibruk, noe som medfører økonomiske, sosiale og miljørelaterte problemer.
De viktigste ITS-områdene (med stikkord) er:
Trafikkstyring (blant annet informasjon, kontroll og overvåking)
Offentlig transport (blant annet informasjon, reservering og betaling)
Elektronisk betaling (kanskje særlig bompenger)
Trafikkinformasjon (sentral analyse og felles bruk av trafikkdata)
Informasjon for reisende (både før og under reisen)
Sammenkopling (kjøretøy ? infrastruktur og kjøretøy ? kjøretøy)
Operasjon av nyttekjøretøy (økt effektivitet og sikkerhet)
På vegsiden - som ITS-direktivet dekker - er ITS-løsninger allerede tatt i bruk i stor grad i Norge. Noen eksempler er elektronisk bompengebetaling med Autopass, Ferjebetaling m Autopass, Vegtrafikksentraler, Vegvær-informasjon, Kollektivprioritering i signalanlegg Automatisk hendelsesdeteksjon, Felles rute- og trafikkportal, Reiseplanlegger kollektiv, automatisk trafikkontroll med mer.
Kommisjonsbeslutningen er en oppfølging/konkretisering av ITS-direktivet, der det i direktivets artikkel 16 fremgår at det skal opprettes en ITS Advisory Group. Rådet vil trolig være viktig ved utarbeidelse av fremtidige standarder og tekniske spesifikasjoner på ITS-området. Medlemskap i Rådet er ikke basert på geografi, men på kompetanse. Norge bør derfor oppmuntre aktuelle norske kandidater til å søke om å bli medlem.
Opprettelsen av ITS-Rådet vil ikke ha større direkte konsekvenser for Norge, men på sikt vil trolig spesifikasjoner og standarder som Kommisjonen vedtar - bl.a. basert på vurderinger i Rådet - bli gjeldende også for Norge, gjennom EØS-avtalen.
Kommisjonsbeslutningen krever ikke regelverksendringer. Den medfører heller ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.
Konklusjon
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel
Status
Kommisjonsbeslutningen ble vedtatt i EØS-komiteen 2. desember 2011.