(Forslag) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) …/… om opprettelse av et europeisk forsvarsindustriprogram og et rammeverk av tiltak for å sikre rettidig tilgjengelighet og forsyning av forsvarsprodukter ('EDIP')
Europeisk program for forsvarsindustrien (EDIP)
EØS-notat offentliggjort 20.12.2024
Tidligere
- Forslag til europaparlaments- og rådsforordning lagt fram av Kommisjonen 5.3.2024
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 19.12.2024)
Sammendrag av innhold
Verktøykasse med finansiell støtte
EDIP vil videreføre og utvideprogrammene ASAP og EDIRPA, som Norge allerede deltar i. Det er snakk om frivillig programsamarbeid der norsk deltakelse vil gjøre det mulig for norske bedrifter og/eller myndigheter å søke om økonomisk støtte fra EU for å utvide produksjonskapasitet eller anskaffe materiell i fellesskap med minst to EU-land. I EU-kommisjonens utkast til forordning er EDIPs størrelse tilsvarende 1,5 milliarder euro av EUs budsjett for perioden 2025-2027.
Struktur for felles eierskap (SEAP)
SEAP er et felles juridisk rammeverk som skal kunne brukes av land som vil anskaffe og eie kapabiliteter i fellesskap. Rammeverket innebærer at minst tre medlemsland kan gå sammen og etablere en juridisk enhet for blant annet felles utvikling og anskaffelse av forsvarsprodukter.
Forsyningssikkerhet
For å hindre flaskehalser i leverandørkjeden til produsenter introduseres et regime for forsyningssikkerhet («EU Security of Supply Regime»). Intensjonen er å samordne bedrifter og sikre god flyt blant underleverandørene. Forslaget handler først og fremst om å sikre bedre informasjonsflyt mellom medlemslandene og EU-kommisjonen, men også å gi EU-kommisjonen mer makt til å intervenere der det blir definert en forsyningssikkerhetskrise, blant annet ved å prioritere ordre. Det vil for eksempel kunne gi EU-kommisjonen anledning til å be bedrifter som produserer både forsvarsrelaterte og sivile produkter, om å prioritere produksjon av forsvarsprodukter eller produkter av betydning for disse. EU-kommisjonen vil imidlertid kun inneha en slik fullmakt dersom landet der den berørte bedrifter er lokalisert godkjenner bruken i konkrete tilfeller.
Forsvarsindustrielt beredskapsråd
Kommisjonen vurderer at medlemslandenes behov for kontroll ikke er godt nok ivaretatt i en normal programkomité med medlemslandsrepresentanter, slik som er vanlig i f.eks EDF, ASAP og EDIRPA. Derfor introduserer de et styre (Defence Industrial Readiness Board) bestående av to grupper med hhv. representanter fra medlemslandene og forsvarsindustrien. Dette styret skal konsulteres i forbindelse med tiltak under EDIP. Rådet vil være etablert som en del av EDIP-forordningen, samtidig som rådet vil overvåke og gi retning for implementering av denne. Når det kommer til implementeringen av EDIP-forordningen vil rådet ledes av EU-kommisjonen.
Rådet som foreslås skal være et bindeledd mellom medlemslandene og EU-kommisjonen. Formålet er informasjonsdeling, samtidig som rådet skal støtte EU-kommisjonen i å implementere EDIP-forordningen. Eventuell norsk deltakelse i rådet vil ikke utgjøre noen form for suverenitetsavståelse, men deltakelse vil være naturlig dersom Stortinget beslutter å innlemme EDIP-forordningen i EØS-avtalens protokoll 31.
Rådet skal ledes av EU-kommisjonen og EUs høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk og formatet for rådet vil tilsvare det for EUs Defence Joint Procurement Task Force. Det skal være et prioriteringsforum for aktører innenfor EU. Rådet skal videre både koordinere og bidra til å løse ev. interessekonflikter mellom medlemsland rundt planlagte anskaffelser. Videre skal det gi strategisk rådgivning til medlemslandene når det kommer til å skape samsvar mellom tilbud og etterspørsel for forsvarsmateriell. Rådet skal også bidra til å gi medlemslandene en bedre forståelse for de integrerte verdikjedene i den europeiske teknologiske og forsvarsindustrielle basen som Norge også er del av.
Merknader
Rettslige konsekvenser
EU-kommisjonens forslag til forordning vil nødvendiggjøre enkelte endringer i forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (FOSA) for å gjennomføre forslaget om unntak fra reglene om rammeavtaler i direktiv 2009/81/EF. Siden deltakelse vil medføre en kontingentinnbetaling over flere år må Stortinget gi sitt samtykke til eventuell norsk deltakelse i EDIP.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Dersom Norge skulle delta i EDIP vil utgiftene for norsk deltakelse i 2025, 2026 og 2027 fastsettes etter EØS-avtalens artikkel 82 nr. 1 bokstav a). Kontingent vil avhenge både av gjeldende proporsjonalitetskoeffisient, kronekurs og det endelige økonomiske omfanget av EDIP.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten behandles i spesialutvalget for indre marked.
Vurdering
Forordningen har relevanse for den forsvarsindustrielle delen av det indre marked. EØS/EFTA-landene anses likevel ikke som rettslig forpliktet til å innlemme forordningen i EØS-avtalen. ASAP og EDIRPA er innlemmet i protokoll 31 og dette er blant annet er grunnen til at også EDIP-forordningen, som er en videreføring av ASAP og EDIRPA, vurderes innlemmet i protokoll 31 om det frivillige samarbeidet.Regjeringen har i veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien uttrykket at de vil søke norsk deltakelse i EDIP. Endelig deltakelse vil avklares så snart endelig forordning er utformet i EU.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13