Europeiske kulturhovedsteder 2020-2033
Europaparlaments- og rådsbeslutning (EU) 2017/1545 av 13. september 2017 om endring av beslutning 445/2014/EU om en forordning for Den europeiske kulturhovedstad 2020 til 2033
Decision (EU) 2017/1545 of the European Parliament and of the Council of 13 September 2017 amending Decision No 445/2014/EU establishing a Union action for the European Capitals of Culture for the years 2020 to 2033
Notat om planlagt evaluering lagt fram av Kommisjonen 16.5.2023 med tilbakemeldingsfrist 13.6.2023
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.12.2018)
Sammendrag av innhold
Beslutning nr 445/2014/EU etablerer ordningen Den europeiske kulturhovedstad 2020-2033, som gir byer i EU-landene, kandidatlandene og potensielle kandidater anledning til å søke om status som europeisk kulturhovedstad. Denne beslutningen utelukket EØS/ EFTA-landene fra ordningen, som er en integrert del og finansieres av EUs program for kulturell og audiovisuell sektor, Kreativt Europa. Ettersom Norge og øvrige EØS/ EFTA-land ikke var omfattet av europaparlaments- og rådsbeslutning 445/2014/EU om deltakelse i ordningen Den europeiske hovedstad, ble det sendt en formell henvendelse fra den norske kulturministeren til EU-kommisjonen med forslag om å be Rådet se på endringer av regelverket slik at også norske byer kunne søke om status som europeisk kulturhovedstad, på lik linje med EU-landene, kandidatlandene og potensielle kandidater. EU-kommisjonen ga sin støtte til anmodningen fra Norge, og brakte saken frem for Europaparlamentet og Rådet. Etter behandling i Europaparlamentet (13. juni 2017) og Rådet (17. juli 2017), forelå vedtak i saken 13. september 2017. Med beslutning (EU)2017/1545 endres beslutning nr 445/2014/EU om Den europeiske kulturhovedstad 2020-2033 til også å omfatte byer i EØS/EFTA-landene som deltar i Kreativt Europa, etter en fastsatt kalender. Byer i EØS/ EFTA-landene kan søke om status som europeisk kulturhovedstad i årene 2024, 2028, 2030 og 2033. I den perioden som beslutning 445/2014/EU gjelder, dvs. 2020-2033, vil det imidlertid av hensyn til likestillingen med byer i medlemslandene, som deltar i ordningen, kun være mulig for byer i EØS/ EFTA-landene å delta i én konkurranse om tittelen. På samme måte kan EØS/ EFTA-land kun inneha tittelen én gang i den nevnte perioden, slik ordningen er for kandidatland og potensielle kandidater. Det er ingen rapporteringsforpliktelser som følge av rettsakten.
Merknader
Hjemmel i EU-traktaten
Rettsakten er hjemlet i EU-traktaten, artikkel 167.
Gjeldende norsk lovgivning og politikk på området.
Norske byer kan søke om status som europeisk kulturhovedstad i tråd med bestemmelsene i rettsakten. EØS-landenes deltakelse i ordningen dekkes av EUs lovgivning og av landenes deltakelse i EUs program på kulturområdet. Det er derfor vurdert som ikke nødvendig å innlemme rettsakten i EØS-avtalen.
Rettslige konsekvenser
Gjennomføring av rettsakten vil ikke medføre endring i norsk lovgivning eller annet regelverk.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten vurderes på generelt grunnlag ikke å ha økonomiske og/eller administrative konsekvenser. En norsk by vil i den aktuelle perioden som rettsakten gjelder - (2020-2033) - kunne søke om å bli europeisk kulturhovedstad. Dersom en norsk by bestemmer seg for å søke, og ev. blir tildelt denne tittelen, kan det bli aktuelt for byen å søke om offentlig medfinansiering (statlig, regionalt og lokalt). Eventuelle søknader om offentlig støtte må behandles på ordinær måte i relevant organ.
Rettsakten vurderes å høre til Gruppe 3 (rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning).
Sakkyndige instansers merknader
Spesialutvalget for kultur vil behandle saken.
Vurdering
Norges deltar fullt ut i Kreativt Europa-programmet. Den europeiske kulturhovedstadsordningen inngår i, og mottar finansiering fra Kreativt Europas budsjett. Det er derfor viktig at landene som deltar i Kreativt Europa, har tilgang på alle deler av programmet. Rettsakten gir norske byer anledning til å søke om å bli europeisk hovedstad i henhold til en etablert kalender. Å bli utpekt til europeisk hovedstad, vil kunne ha stor samfunnsmessig, kulturell og økonomisk betydning for den aktuelle byen. Det vil kunne bidra til mobilisering og engasjement ikke bare i angjeldende by, men også i regionen, og for så vidt nasjonalt.
Andre opplysninger
Basert på vurderinger og i siste instans innstilling fra et uavhengig ekspertpanel, oppnevnt av EUs organer og sentrale myndigheter i byen som søker, utpeker EU-kommisjonen de aktuelle byene som får status av europeisk kulturhovedstad. Bidraget fra EU beløper seg til 1,5 mill. euro, (omtalt som Melina Mercouri-prisen). Øvrige inntekter må skaffes nasjonalt, f.eks. gjennom offentlige tilskudd og sponsorer. Den økonomiske planleggingen av et kulturhovedstadsår må primært være et lokalt ansvar. EUs bidrag utbetales senest fire måneder før kulturhovedstadsåret innledes, på grunnlag av rapport til Kommisjonen fra et overvåkningsutvalg som følger forberedelser og gir råd og veiledning til den aktuelle byen.
Sammendrag av innhold
Beslutning nr 445/2014/EU etablerer ordningen Den europeiske kulturhovedstad 2020-2033, som gir byer i EU-landene, kandidatlandene og potensielle kandidater anledning til å søke om status som europeisk kulturhovedstad. Denne beslutningen utelukket EØS/ EFTA-landene fra ordningen, som er en integrert del og finansieres av EUs program for kulturell og audiovisuell sektor, Kreativt Europa. Ettersom Norge og øvrige EØS/ EFTA-land ikke var omfattet av europaparlaments- og rådsbeslutning 445/2014/EU om deltakelse i ordningen Den europeiske hovedstad, ble det sendt en formell henvendelse fra den norske kulturministeren til EU-kommisjonen med forslag om å be Rådet se på endringer av regelverket slik at også norske byer kunne søke om status som europeisk kulturhovedstad, på lik linje med EU-landene, kandidatlandene og potensielle kandidater. EU-kommisjonen ga sin støtte til anmodningen fra Norge, og brakte saken frem for Europaparlamentet og Rådet. Etter behandling i Europaparlamentet (13. juni 2017) og Rådet (17. juli 2017), forelå vedtak i saken 13. september 2017. Med beslutning (EU)2017/1545 endres beslutning nr 445/2014/EU om Den europeiske kulturhovedstad 2020-2033 til også å omfatte byer i EØS/EFTA-landene som deltar i Kreativt Europa, etter en fastsatt kalender. Byer i EØS/ EFTA-landene kan søke om status som europeisk kulturhovedstad i årene 2024, 2028, 2030 og 2033. I den perioden som beslutning 445/2014/EU gjelder, dvs. 2020-2033, vil det imidlertid av hensyn til likestillingen med byer i medlemslandene, som deltar i ordningen, kun være mulig for byer i EØS/ EFTA-landene å delta i én konkurranse om tittelen. På samme måte kan EØS/ EFTA-land kun inneha tittelen én gang i den nevnte perioden, slik ordningen er for kandidatland og potensielle kandidater. Det er ingen rapporteringsforpliktelser som følge av rettsakten.
Merknader
Hjemmel i EU-traktaten
Rettsakten er hjemlet i EU-traktaten, artikkel 167.
Gjeldende norsk lovgivning og politikk på området.
Norske byer kan søke om status som europeisk kulturhovedstad i tråd med bestemmelsene i rettsakten. EØS-landenes deltakelse i ordningen dekkes av EUs lovgivning og av landenes deltakelse i EUs program på kulturområdet. Det er derfor vurdert som ikke nødvendig å innlemme rettsakten i EØS-avtalen.
Rettslige konsekvenser
Gjennomføring av rettsakten vil ikke medføre endring i norsk lovgivning eller annet regelverk.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten vurderes på generelt grunnlag ikke å ha økonomiske og/eller administrative konsekvenser. En norsk by vil i den aktuelle perioden som rettsakten gjelder - (2020-2033) - kunne søke om å bli europeisk kulturhovedstad. Dersom en norsk by bestemmer seg for å søke, og ev. blir tildelt denne tittelen, kan det bli aktuelt for byen å søke om offentlig medfinansiering (statlig, regionalt og lokalt). Eventuelle søknader om offentlig støtte må behandles på ordinær måte i relevant organ.
Rettsakten vurderes å høre til Gruppe 3 (rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning).
Sakkyndige instansers merknader
Spesialutvalget for kultur vil behandle saken.
Vurdering
Norges deltar fullt ut i Kreativt Europa-programmet. Den europeiske kulturhovedstadsordningen inngår i, og mottar finansiering fra Kreativt Europas budsjett. Det er derfor viktig at landene som deltar i Kreativt Europa, har tilgang på alle deler av programmet. Rettsakten gir norske byer anledning til å søke om å bli europeisk hovedstad i henhold til en etablert kalender. Å bli utpekt til europeisk hovedstad, vil kunne ha stor samfunnsmessig, kulturell og økonomisk betydning for den aktuelle byen. Det vil kunne bidra til mobilisering og engasjement ikke bare i angjeldende by, men også i regionen, og for så vidt nasjonalt.
Andre opplysninger
Basert på vurderinger og i siste instans innstilling fra et uavhengig ekspertpanel, oppnevnt av EUs organer og sentrale myndigheter i byen som søker, utpeker EU-kommisjonen de aktuelle byene som får status av europeisk kulturhovedstad. Bidraget fra EU beløper seg til 1,5 mill. euro, (omtalt som Melina Mercouri-prisen). Øvrige inntekter må skaffes nasjonalt, f.eks. gjennom offentlige tilskudd og sponsorer. Den økonomiske planleggingen av et kulturhovedstadsår må primært være et lokalt ansvar. EUs bidrag utbetales senest fire måneder før kulturhovedstadsåret innledes, på grunnlag av rapport til Kommisjonen fra et overvåkningsutvalg som følger forberedelser og gir råd og veiledning til den aktuelle byen.