EUs helseprogram 2014-2020
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 282/2014 av 11. mars 2014 om etablering av et tredje EU-handlingsprogram for helse (2014-2020) og om oppheving av beslutning nr. 1350/2007/EF
Regulation (EU) No 282/2014 of the European Parliament and of the Council of 11 March 2014 on the establishment of a third Programme for the Union's action in the field of health (2014-2020) and repealing Decision No 1350/2007/EC
Gjennomføringsrapport for 2020 lagt fram av Kommisjonen 8.7.2022
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.05.2014)
Sammendrag av innhold
EUs tredje helseprogram 2014-2020 Sammendrag av innhold EUs tredje helseprogram (2014-2020) ble lagt frem av Kommisjonen 9. november 2011 og bygger på de to tidligere helseprogrammene. Det totale budsjettet er på € 449,4 millioner og skal fordeles over 7 år. Det gir en årlig ramme på ca. € 64,2 millioner. De overordnede målene i programmet er
1. Bedre helsen gjennom forebygging av sykdom og ved å fremme tiltak for god helse
2. Beskytte borgerne mot grensekryssende helsetrusler
3. Fremme innovasjon og bærekraftige helsesystemer
4. Bedre tilgang til gode og trygge helsetjenester for borgerne
5. Programmet skal støtte opp under og komplementere medlemsstatenes arbeid med å oppnå gode helseresultater.
Helsesektoren er en av de største i EU; den står for ca. 10 % av EUs BNP og sysselsetter 1 av 10. En viktig del av programmet er derfor å bidra til økonomisk vekst, og det spiller en viktig rolle for å oppnå målene i EUs vekststrategi «Europa 2020». Programmet gir økonomisk støtte basert på utlysninger og anbud. En programkomite, der Norge deltar som observatør, utarbeider årlige arbeidsprogrammer med utgangspunkt i programmets overordnede mål. Prioriteringer identifiseres i arbeidsprogrammet slik at midler tilfaller tiltak som er tilpasset politisk kontekst og behov som oppstår i den gitte perioden.
Enighet om det tredje helseprogrammet ble oppnådd i triologforhandlinger 6. november 2013. Europaparlamentet godkjente 26. februar 2014 Europakommisjonens programforslag. Det foreligger en foreløpig avtale mellom Parlamentet og Rådet om endelig godkjenning, og endelig vedtak i Rådet 11. mars. 2014. Programmet forvaltes av et eget byrå, Consumer, Health and Food Executive Agency (CHAFEA).
Merknader
• Helseprogrammet er hjemlet i artikkel 168 (5) i Traktaten for den europeiske union (TFEU)
• Det eksisterer i dag et Helseprogram som gikk ut i 2013. Helse- og omsorgsdepartementet har vært norsk representant i programkomiteen for programmet og Helsedirektoratet er nasjonalt kontaktpunkt. Denne ordningen forventes videreført i Det tredje helseprogammet.
• Deltakelse i Helseprogrammet vil ikke få rettslige konsekvenser for Norge.
• Deltakelse Helseprogrammet vil ikke få endrede administrative konsekvenser for Norge, så fremt dagens etablerte funksjoner videreføres.
• De totale utgiftene for EØS/EFTA-landene vil være €449 394 i hele programperioden. De økonomiske forpliktelsene for for Norge i 2014 vil være 5 167 353 NOK. Deltakelse i programmet vil innebære en direkte årlig utgift, i tillegg til indirekte utgifter knyttet til behovet for administrative ressurser for oppfølging av programmet.
• Deltakelse i programmet krever Stortingets samtykke grunnet de økonomiske forpliktelsene beslutningen innebærer, og det tas derfor 103-forbehold. Beslutningen gjelder deltakelse i EU-program, og det bør merkes at stortingsproposisjonen kan fremmes før beslutning i EØS-komiteen i tilfeller hvis det er nødvendig ut fra hensynet til raskest mulig deltakelse i programsamarbeidet. Deltakelse vil likevel ikke være mulig før beslutningen er trådt i kraft, og det er derfor nødvendig å sørge for ikrafttredelse av slike beslutninger snarest mulig (Jfr. Retningslinjer for departementenes arbeid med EØS- og Schengen-saker).
• Rettsakten inngår i Gruppe 1-rettsakter som krever lov- eller budsjettendring.
Sakkyndige instansers merknader
• Helseprogrammet 2014-2020 har ikke vært på høring.
• Forslaget behandles i EØS-spesialutvalget for helse, der Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og likestillingsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdeparartementet og Utenriksdepartementet er representert.
• Norge har via EFTA gitt tilbakemelding om foreløpig tilslutning til helseprogrammet.
Vurdering
• Det tjener norske interesser å delta i Helseprogrammet, da det gir tilgang til å fange opp politiske signaler, delta i prosesser, samt følge utviklingen på helseområdet i EU. Det styrker også Norges posisjon på den internasjonale helsearenaen å delta i programmet, da det er tydelige paralleller mellom arbeidet som gjøres i WHO, med EØS-midlene og i ulike bilaterale helsesamarbeid.
• Deltakelse i programmet gir adgang til å sende norske nasjonale eksperter til Kommisjonen, samt mulighet for deltakelse i arbeidsgrupper innenfor hovedområdene forebygging av risikofaktorer på helseområdet, grenseoverskridende helsetrusler, innovative og bærekraftige helsetjenester samt kvalitet og pasientsikkerhet.
• Norsk deltakelse i det inneværende Helseprogrammet er sammenlignbar og på linje med andre små land. Norge har også høyere søknadsrate enn de øvrige EFTA-landene. Spesielt har Norge deltatt aktivt i Joint Action (JA) som er medlemslandsinitierte samarbeidsprosjekter hvor resultatene er tenkt å danne utgangspunkt for nasjonal policy. Norske partnere har ledet flere arbeidspakker innenfor de ulike prosjektene som er tildelt EU-midler. Det bør være et mål for Norge å delta i flest mulig JA, samt øke antall søknader og å etablere gode prosjekter.
• Rettsakten anses å være relevant og akseptabel for Norge
Status
Prosessen i EU
• Kommisjonens tekstforslag ble fremlagt 9. november 2011. Enighet om det tredje helseprogrammet ble oppnådd i triologforhandlinger 6. november 2013. Europaparlamentet godkjente 26. februar 2014 Europakommisjonens programforslag. Endelig vedtak forventes i Rådet 11. mars. 2014.
• Offisiell kunngjøring av programmet er forventet i Official Jounal i april/mai 2014. Arbeidsprogrammet for 2014 vil bli vedtatt med utlysninger kort tid i etterkant, med søknadsfrist i slutten av september.
Prosessen i Norge og EØS.
• 27.juni 2013 kom Rådet og Parlamentet til enighet om EUs langtidsbudsjett 2014-2020, Multiannual Financial Framework (MFF). Dette gir rammene for det videre arbeidet med godkjennelse av de nye EU-programmene, herunder Helseprogrammet.
• Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) meldte sin ikke-bindende intensjon om deltakelse i programmet til EFTA-sekretariatet 25.01.13. Meldingen er reelt ikke-bindende (ikke juridisk forpliktende), men nødvendig for at EU skal åpne juridisk for deltakelse fra EØS/EFTA-landene, herunder inkludere landenes deltakelse i budsjettutkastet for 2014.
• EFTAs frist for oversendelse av utkast til EØS-komitébeslutning til EU er 31. mars 2014. Arbeidet bør gjøres parallelt med EUs vedtaksprosess slik at man kan overlevere utkast til EU snarest mulig etter at EU har fattet vedtak.
• HOD fremmer en Prop. S om innlemmelse av programmet i EØS-avtalen, og utkastet oversendes snarest etter vedtagelse av programmet i EU. Stortingsbehandling planlegges i vårsesjonen 2014, noe som er nødvendig for å kunne innlemme programmet i EØS-avtalen innen fristen 10. juli 2014.
Sammendrag av innhold
EUs tredje helseprogram 2014-2020 Sammendrag av innhold EUs tredje helseprogram (2014-2020) ble lagt frem av Kommisjonen 9. november 2011 og bygger på de to tidligere helseprogrammene. Det totale budsjettet er på € 449,4 millioner og skal fordeles over 7 år. Det gir en årlig ramme på ca. € 64,2 millioner. De overordnede målene i programmet er
1. Bedre helsen gjennom forebygging av sykdom og ved å fremme tiltak for god helse
2. Beskytte borgerne mot grensekryssende helsetrusler
3. Fremme innovasjon og bærekraftige helsesystemer
4. Bedre tilgang til gode og trygge helsetjenester for borgerne
5. Programmet skal støtte opp under og komplementere medlemsstatenes arbeid med å oppnå gode helseresultater.
Helsesektoren er en av de største i EU; den står for ca. 10 % av EUs BNP og sysselsetter 1 av 10. En viktig del av programmet er derfor å bidra til økonomisk vekst, og det spiller en viktig rolle for å oppnå målene i EUs vekststrategi «Europa 2020». Programmet gir økonomisk støtte basert på utlysninger og anbud. En programkomite, der Norge deltar som observatør, utarbeider årlige arbeidsprogrammer med utgangspunkt i programmets overordnede mål. Prioriteringer identifiseres i arbeidsprogrammet slik at midler tilfaller tiltak som er tilpasset politisk kontekst og behov som oppstår i den gitte perioden.
Enighet om det tredje helseprogrammet ble oppnådd i triologforhandlinger 6. november 2013. Europaparlamentet godkjente 26. februar 2014 Europakommisjonens programforslag. Det foreligger en foreløpig avtale mellom Parlamentet og Rådet om endelig godkjenning, og endelig vedtak i Rådet 11. mars. 2014. Programmet forvaltes av et eget byrå, Consumer, Health and Food Executive Agency (CHAFEA).
Merknader
• Helseprogrammet er hjemlet i artikkel 168 (5) i Traktaten for den europeiske union (TFEU)
• Det eksisterer i dag et Helseprogram som gikk ut i 2013. Helse- og omsorgsdepartementet har vært norsk representant i programkomiteen for programmet og Helsedirektoratet er nasjonalt kontaktpunkt. Denne ordningen forventes videreført i Det tredje helseprogammet.
• Deltakelse i Helseprogrammet vil ikke få rettslige konsekvenser for Norge.
• Deltakelse Helseprogrammet vil ikke få endrede administrative konsekvenser for Norge, så fremt dagens etablerte funksjoner videreføres.
• De totale utgiftene for EØS/EFTA-landene vil være €449 394 i hele programperioden. De økonomiske forpliktelsene for for Norge i 2014 vil være 5 167 353 NOK. Deltakelse i programmet vil innebære en direkte årlig utgift, i tillegg til indirekte utgifter knyttet til behovet for administrative ressurser for oppfølging av programmet.
• Deltakelse i programmet krever Stortingets samtykke grunnet de økonomiske forpliktelsene beslutningen innebærer, og det tas derfor 103-forbehold. Beslutningen gjelder deltakelse i EU-program, og det bør merkes at stortingsproposisjonen kan fremmes før beslutning i EØS-komiteen i tilfeller hvis det er nødvendig ut fra hensynet til raskest mulig deltakelse i programsamarbeidet. Deltakelse vil likevel ikke være mulig før beslutningen er trådt i kraft, og det er derfor nødvendig å sørge for ikrafttredelse av slike beslutninger snarest mulig (Jfr. Retningslinjer for departementenes arbeid med EØS- og Schengen-saker).
• Rettsakten inngår i Gruppe 1-rettsakter som krever lov- eller budsjettendring.
Sakkyndige instansers merknader
• Helseprogrammet 2014-2020 har ikke vært på høring.
• Forslaget behandles i EØS-spesialutvalget for helse, der Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og likestillingsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdeparartementet og Utenriksdepartementet er representert.
• Norge har via EFTA gitt tilbakemelding om foreløpig tilslutning til helseprogrammet.
Vurdering
• Det tjener norske interesser å delta i Helseprogrammet, da det gir tilgang til å fange opp politiske signaler, delta i prosesser, samt følge utviklingen på helseområdet i EU. Det styrker også Norges posisjon på den internasjonale helsearenaen å delta i programmet, da det er tydelige paralleller mellom arbeidet som gjøres i WHO, med EØS-midlene og i ulike bilaterale helsesamarbeid.
• Deltakelse i programmet gir adgang til å sende norske nasjonale eksperter til Kommisjonen, samt mulighet for deltakelse i arbeidsgrupper innenfor hovedområdene forebygging av risikofaktorer på helseområdet, grenseoverskridende helsetrusler, innovative og bærekraftige helsetjenester samt kvalitet og pasientsikkerhet.
• Norsk deltakelse i det inneværende Helseprogrammet er sammenlignbar og på linje med andre små land. Norge har også høyere søknadsrate enn de øvrige EFTA-landene. Spesielt har Norge deltatt aktivt i Joint Action (JA) som er medlemslandsinitierte samarbeidsprosjekter hvor resultatene er tenkt å danne utgangspunkt for nasjonal policy. Norske partnere har ledet flere arbeidspakker innenfor de ulike prosjektene som er tildelt EU-midler. Det bør være et mål for Norge å delta i flest mulig JA, samt øke antall søknader og å etablere gode prosjekter.
• Rettsakten anses å være relevant og akseptabel for Norge
Status
Prosessen i EU
• Kommisjonens tekstforslag ble fremlagt 9. november 2011. Enighet om det tredje helseprogrammet ble oppnådd i triologforhandlinger 6. november 2013. Europaparlamentet godkjente 26. februar 2014 Europakommisjonens programforslag. Endelig vedtak forventes i Rådet 11. mars. 2014.
• Offisiell kunngjøring av programmet er forventet i Official Jounal i april/mai 2014. Arbeidsprogrammet for 2014 vil bli vedtatt med utlysninger kort tid i etterkant, med søknadsfrist i slutten av september.
Prosessen i Norge og EØS.
• 27.juni 2013 kom Rådet og Parlamentet til enighet om EUs langtidsbudsjett 2014-2020, Multiannual Financial Framework (MFF). Dette gir rammene for det videre arbeidet med godkjennelse av de nye EU-programmene, herunder Helseprogrammet.
• Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) meldte sin ikke-bindende intensjon om deltakelse i programmet til EFTA-sekretariatet 25.01.13. Meldingen er reelt ikke-bindende (ikke juridisk forpliktende), men nødvendig for at EU skal åpne juridisk for deltakelse fra EØS/EFTA-landene, herunder inkludere landenes deltakelse i budsjettutkastet for 2014.
• EFTAs frist for oversendelse av utkast til EØS-komitébeslutning til EU er 31. mars 2014. Arbeidet bør gjøres parallelt med EUs vedtaksprosess slik at man kan overlevere utkast til EU snarest mulig etter at EU har fattet vedtak.
• HOD fremmer en Prop. S om innlemmelse av programmet i EØS-avtalen, og utkastet oversendes snarest etter vedtagelse av programmet i EU. Stortingsbehandling planlegges i vårsesjonen 2014, noe som er nødvendig for å kunne innlemme programmet i EØS-avtalen innen fristen 10. juli 2014.