(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.3.2026)

Sammendrag av innhold

Forordningen gir beskyttele for "Kőszeg / Kőszegi" som opprinnelsesbetegnelse på en ungarskvin i basisforordningenom beskyttede betegnelser for blant annet vin (32024R1143).     

Forordningen som beskytter betegnelsen, inneholder ikke den såkalte «produktspesifikasjonen». Det er produktspesifikasjonen, med eventuelle godkjente endringer, som inneholder dedetaljerte vilkårene for å kunne bruke betegnelsen. 

Hovedspesifikasjonene i produktspesifikasjonen er tidligere offentliggjort i EU-tidende C-serien (EUT C) (Official Journal (OJ C)), for eventuelle innsigelser. Forordningens innledening («fortale») har en note med referanse til offentliggjøringen i EUT C. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Gjennomføring av forordningen i norsk rett medfører behov for endring i forskrift 21. mars 2013 nr. 370 om vin (vinforskriften). 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Mattilsynet mener at forordningen ikke vil medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning hverken for virksomhetene, myndighetene eller samfunnet for øvrig. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Mattilsynet og ansvarlig(e) departement(er). Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Før sommeren 2020 ble enkeltstående forordninger om beskyttede geografiske betegnelser for vin, ikke tatt inn i EØS-avtaleverket eller gjennomført i norsk rett. For «nye» forordninger som endrer produktspesifikasjonene for vin som fikk beskyttelse før sommer 2020, har EFTA-sekretariatet av eget tiltak foreslått at disse ikke skal inkluderes i EØS-avtaleverket. Det blir derfor heller ikke skrevet EØS-notater for disse.     

Fra sommer 2020 tas forordninger som beskytter nye geografiske betegnelser eller opprinnelsesbetegnelser på vin, eller som senere gjør endringer i produktspesifikasjonene mv. for disse, inn i EØS-avtaleverket på vanlig måte. Når slike forordninger tas inn i EØS-avtaleverket, gjennomføres forordningene i norsk rett i vinforskriften. Det ble opprettet en ny § 2a i vinforskriften der forordningene gjennomføres i norsk rett. 

Som vist til over, er det produktspesifikasjonen, med eventuelle godkjente endringer, som inneholder de detaljerte vilkårene for å kunne bruke den beskyttede betegnelsen. Produktspesifikasjonen blir offentliggjort i EUT C i for eventuelle innsigelser. I fortalen til forordningene er det en note med henvisning til offentliggjøringen i EUT C. (I EUT-C serien offentliggjøres viktige meldinger, mens i L-serien offentligjøres EUs lovgivning.) 

Det framgår av punkt 1 i protokoll 1 til EØS-avtalen at innledningen ("fortalen") til de omhandlede rettsaktene ikke er tilpasset for denne avtalens formål, men at innledningen er relevant i den utstrekning den er nødvendig for en riktig fortolkning og anvendelse av rettsaktenes bestemmelser innenfor avtalens ramme. 

Vi mener derfor at henvisningene i den innledende "fortalen" i disse forordningene, til de tidligere publiseringene i EUT C av hovedspesifikasjonene i produktspesifikasjonen, også må legges til grunn og gjelde i EØS. 

Vi kan ikke se at det er nødvendig med ytterligere spesifikke henvisninger i EØS-avtaleverket til de tidligere offentliggjøringene i EUT C av hovedspesifikasjonene i produktspesifikasjonen og dermed heller ikke for ytterligere spesifikk gjennomføring av disse i norsk rett. 

Konklusjon: Mattilsynet mener at forordningen er EØS-relevant og akseptabel. 

Status

Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.