EUs rammeprogram for forskning og innovasjon Horisont 2020: særprogrammet
Europaparlaments- og rådsbeslutning 2013/743/EU av 3. desember 2013 som etablerer særprogrammet for gjennomføring av Horisont 2020 - rammeprogrammet for forskning og innovasjon (2014-2020) og om oppheving av beslutning 2006/971/EF, 2006/972/EF, 2006/973/EF, 2006/974/EF og 2006/975/EF
Council Decision 2013/743/EU of 3 December 2013 establishing the specific programme implementing Horizon 2020 - the Framework Programme for Research and Innovation (2014-2020) and repealing Decisions 2006/971/EC, 2006/972/EC, 2006/973/EC, 2006/974/EC and 2006/975/EC
Rådsbeslutning publisert i EU-tidende 20.12.2013
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.06.2014)
Sammendrag av innhold
Europakommisjonen la 30. november 2011 frem sitt forslag til Horisont 2020, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon som vil gå fra 1.1.2014 til 31.12.2020.
Foruten Rådsbeslutningen om særprogrammet for Horisont 2020, består lovpakken om Horisont 2020 av følgende rettsakter:
- Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) nr. 1291/2013 om opprettelse av Horisont 2020
- Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) nr. 1290/2013 om regler for deltakelse og formidling i Horisont 2020
- Rådsforordning (Euratom) nr. 1314/2013 om forsknings- og utdanningsprogrammet for Det europeiske atomfellesskapet (2014–2018), som komplementerer Horisont 2020 (vurdert som ikke EØS-relevant)
Ved siden av lovpakken om Horisont 2020 foreligger det en revisjon av EIT-forordningen, Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) nr. 1292/2013 som reviderer forordning (EC) nr. 294/2008 om etableringen av Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi.
Horisont 2020 består av tre hoveddeler, kalt søyler eller pilarer:
1.Fremragende forskning, med vekt på:
- støtte til grensesprengende forskning gjennom Det europeiske forskningsrådet (ERC)
- utvikling av og tilgang til forskningsinfrastrukturer- mobilitet og karriereutvikling gjennom Marie Sklodowska-Curie-ordningen
- fremtidige og fremvoksende teknologier
2.Industrielt lederskap, med vekt på
- strategiske investeringer i nåværende og fremtidige muliggjørende og industrielle teknologier og tjenester, med særlig støtte til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, nanoteknologi, avanserte materialer, bioteknologi, avanserte produksjonsprosesser og romfart
- å lette tilgangen til risikokapital
- støtte til små og mellomstore bedrifter med stort vekstpotensial i hele EU
3. Forskning knyttet til store samfunnsutfordringer, med vekt på:
- helse, demografiske endringer og velferd
- matsikkerhet, bærekraftig landbruk og skogbruk, marin og maritim forskning og innenlands vannforskning og bioøkonomi
- sikker, ren og effektiv energi
- smart, grønn og integrert transport
- klima, miljø, ressurseffektivitet og råmaterialer
- sikre samfunn - beskyttelse av Europa og dets borgeres sikkerhet og frihet
- Europa i en verden i endring - inkluderende, innovative og reflekterende samfunn
I tillegg til de tre prioriterte områdene omfatter særprogrammet et program for ikke-nuklære aktiviteter under EUs felles forskningssenter (Joint Research Centre (JRC)) og et program for Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (European Institute of Innovation and Technology (EIT)).
Beslutningen inneholder bestemmelser knyttet til implementeringen av særprogrammet, herunder bestemmelser om arbeidsprogrammene som skal implementere særprogrammet, om Det europeiske forskningsrådets organisering og formål og om et vitenskapelig råd som blant annet skal utvikle strategi og arbeidsprogrammer for det Det europeiske forskningsrådet. Beslutningen har også bestemmelser om delegering av myndighet og komitéprosedyrer. Særprogrammet inneholder videre beskrivelse av forhold knyttet til programmer, internasjonalt samarbeid og tverrgående aktiviteter som er felles for ulike aktiviteter under særprogrammet. Særprogrammet får et budsjett på 74,3 mill. euro.
Sakkyndige instansers merknader
Lovpakken om Horisont 2020 har blitt sendt til samtlige departementer, Forskningsrådet, Universitets- og høyskolerådet, Forskningsinstituttenes fellesarena, helseforetakene og næringslivsorganisasjoner for innspill til norske posisjoner. Høringsinstansene er generelt positive til Kommisjonens forslag, som i stor grad betraktes å være i samsvar med norske interesser.
Andre opplysninger
Stortingets samtykke ble innhentet før beslutningen i EØS-komiteen.
Status
Beslutningen ble vedtatt i Rådet 3. desember 2013. Beslutningen ble innlemmet i EØS-avtalen 16. mai 2014.
Sammendrag av innhold
Europakommisjonen la 30. november 2011 frem sitt forslag til Horisont 2020, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon som vil gå fra 1.1.2014 til 31.12.2020.
Foruten Rådsbeslutningen om særprogrammet for Horisont 2020, består lovpakken om Horisont 2020 av følgende rettsakter:
- Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) nr. 1291/2013 om opprettelse av Horisont 2020
- Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) nr. 1290/2013 om regler for deltakelse og formidling i Horisont 2020
- Rådsforordning (Euratom) nr. 1314/2013 om forsknings- og utdanningsprogrammet for Det europeiske atomfellesskapet (2014–2018), som komplementerer Horisont 2020 (vurdert som ikke EØS-relevant)
Ved siden av lovpakken om Horisont 2020 foreligger det en revisjon av EIT-forordningen, Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) nr. 1292/2013 som reviderer forordning (EC) nr. 294/2008 om etableringen av Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi.
Horisont 2020 består av tre hoveddeler, kalt søyler eller pilarer:
1.Fremragende forskning, med vekt på:
- støtte til grensesprengende forskning gjennom Det europeiske forskningsrådet (ERC)
- utvikling av og tilgang til forskningsinfrastrukturer- mobilitet og karriereutvikling gjennom Marie Sklodowska-Curie-ordningen
- fremtidige og fremvoksende teknologier
2.Industrielt lederskap, med vekt på
- strategiske investeringer i nåværende og fremtidige muliggjørende og industrielle teknologier og tjenester, med særlig støtte til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, nanoteknologi, avanserte materialer, bioteknologi, avanserte produksjonsprosesser og romfart
- å lette tilgangen til risikokapital
- støtte til små og mellomstore bedrifter med stort vekstpotensial i hele EU
3. Forskning knyttet til store samfunnsutfordringer, med vekt på:
- helse, demografiske endringer og velferd
- matsikkerhet, bærekraftig landbruk og skogbruk, marin og maritim forskning og innenlands vannforskning og bioøkonomi
- sikker, ren og effektiv energi
- smart, grønn og integrert transport
- klima, miljø, ressurseffektivitet og råmaterialer
- sikre samfunn - beskyttelse av Europa og dets borgeres sikkerhet og frihet
- Europa i en verden i endring - inkluderende, innovative og reflekterende samfunn
I tillegg til de tre prioriterte områdene omfatter særprogrammet et program for ikke-nuklære aktiviteter under EUs felles forskningssenter (Joint Research Centre (JRC)) og et program for Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (European Institute of Innovation and Technology (EIT)).
Beslutningen inneholder bestemmelser knyttet til implementeringen av særprogrammet, herunder bestemmelser om arbeidsprogrammene som skal implementere særprogrammet, om Det europeiske forskningsrådets organisering og formål og om et vitenskapelig råd som blant annet skal utvikle strategi og arbeidsprogrammer for det Det europeiske forskningsrådet. Beslutningen har også bestemmelser om delegering av myndighet og komitéprosedyrer. Særprogrammet inneholder videre beskrivelse av forhold knyttet til programmer, internasjonalt samarbeid og tverrgående aktiviteter som er felles for ulike aktiviteter under særprogrammet. Særprogrammet får et budsjett på 74,3 mill. euro.
Sakkyndige instansers merknader
Lovpakken om Horisont 2020 har blitt sendt til samtlige departementer, Forskningsrådet, Universitets- og høyskolerådet, Forskningsinstituttenes fellesarena, helseforetakene og næringslivsorganisasjoner for innspill til norske posisjoner. Høringsinstansene er generelt positive til Kommisjonens forslag, som i stor grad betraktes å være i samsvar med norske interesser.
Andre opplysninger
Stortingets samtykke ble innhentet før beslutningen i EØS-komiteen.
Status
Beslutningen ble vedtatt i Rådet 3. desember 2013. Beslutningen ble innlemmet i EØS-avtalen 16. mai 2014.