Felles europeisk luftrom: ytelseskrav til luftfartstjenester - endringsbestemmelser
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 1216/2011 av 24. november 2011 om endring av kommisjonsforordning (EU) nr. 691/2010 av 29. juli 2010 om etablering av et system for ytelsesstyring med flysikringstjenester og nettverksfunksjoner
Commission Implementing Regulation (EU) No 1216/2011 of 24 November 2011 amending Commission Regulation (EU) No 691/2010 laying down a performance scheme for air navigation services and network functions
EØS-komitebeslutning 13.12.2013
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 1.12.2016)
Sammendrag av innhold
Etablering av et system for ytelsesstyring med flysikringstjenester og nettverksfunksjoner ble innført ved forordning 691/2010. Se eget EØS-notat som gir en grundig beskrivelse av bakgrunnen for og innholdet i det nye systemet med ytelsesstyring. I forordning 691/2011 forutsettes det at de vedtatte ytelsesindikatorer som her ble fastsatt for sikkerhetsområdet skulle videreutvikles i et samarbeid mellom EU-kommisjonen, medlemslandene, EASA (European Aviation Safety Agency) og Eurocontrol. Samarbeidet skulle munne ut i et forslag som kunne vedtas av EU-kommisjonen forut for første referanseperiode (2012-2014).
Til dette formål opprettet EU-kommisjonen en arbeidsgruppe bestående av representanter fra EASA, Eurocontrol og EU-kommisjonen. Gruppen ble benevnt "E3-Task Force". Arbeidsgruppen utarbeidet en teknisk rapport med tittelen "Metrics for Safety Key Performance Indicators for the Performance Scheme". Rapporten ble gjort til gjenstand for en bred høringsprosess og etter en del revisjon lagt til grunn for det videre arbeid med endring av forordning 691/2011.
Endringene består i hovedsak av en større revisjon av Anneks 1, seksjon 2, pkt.1 i forordningen; "Safety key performance indicators". For første referanseperiode er det ikke satt konkrete mål knyttet til sikkerhet (safety), men kun stilt krav om monitorering og rapportering. De nye bestemmelsene gir en langt mere presis beskrivelse av hva som skal måles innenfor de tre sentrale sikkerhetsindikatorene:
Forordningen inneholder også en bestemmelse som pålegger EASA å vedta AMC (Acceptable Means of Compliance) og GM (Guidance Material) som i detalj beskriver hva og hvordan monitorering og rapportering skal skje. Både AMC og GM ble utviklet høsten 2011 og vedtatt av EASA 16. desember 2011.
1. Den første sentrale sikkerhetsindikatoren i første referanseperiode er effektiviteten av sikkerhetsstyring målt etter en metode basert på "ATM Safety Framework Maturity Survey". Effektiviteten skal måles både for myndighet (NSA) og tjenesteutøver.
2. Den andre sentrale sikkerhetsindikatoren i første referanseperiode er innføring av et felles system for registrering og klassifisering av tre typer av hendelser; brudd på reglene om minsteavstand, at noe eller noen kommer inn på rullebanen uten klarering og ATM spesifikke system- og teknisk relaterte hendelser ved kontrollsentraler og på flyplasser.
3. Den tredje sentrale sikkerhetsindikatoren i første referanseperiode er i hvor stor grad det er etablert en åpen rapporteringskultur (just culture).
4. Med utgangspunkt i de erfaringer man allerede har gjort i forbindelse med gjennomgang av de nasjonale ytelsesplanene som ble oversendt innen fristen 30.06.2011 er EU-kommisjonens frist for tilbakemelding til stater som har blitt bedt om å revidere sine ytelsesmål, forlenget fra to til fire måneder.
Vurdering
Ytelsesforordningen 691/2010 innebærer store endring for tjenesteytere og myndigheter. Viser her til overfor nevnte EØS-notat som beskriver konsekvensene inngående. Den foreliggende endring kan derfor ikke sies å medføre en stor ekstrabelastning i forhold til det vi var kjent med fra innføring av Ytelsesforordning 691/2010. Presiseringene i regelverket og ikke minst utviklingen av AMC og GM har imidlertid klargjort at det er et omfattende rapporteringsarbeid som forventes. At det i første referanseperide legges et solid grunnlag for monitorering knyttet til sikkerhetsindikatorene er helt avgjørende for å få et godt utgangspunkt når det i neste referanseperiode (2015-2019) skal settes konkrete mål også på dette området. Luftfartstilsynet vil i samarbeid med Avinor A/S utvikle et system som tilfredsstiller forordningens krav.
Økt rapportering vil medføre en ekstra arbeidsbelastning for både Avinor A/S og Luftfartstilsynet, men forventes å kunne løses innenfor gjeldende budsjettrammer.
Fra norsk side har det hele tiden vært fokus på at ytelsesstyringen også må ivareta flysikkerheten på en tilfredsstillende måte. I forslag til ytelsesplan for første referanseperiode er det derfor satt nasjonale mål for sikkerhet til tross for at dette ikke er et krav i i henhold til forordning 691/2010. Fra norsk side mener vi at de presiseringer og konkretiseringer som er gjort i forordning 1216/2011 på en gode måte hensyntar flysikkerhetshensyn.
Andre opplysninger
Forordningen er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Forordningen er vedtatt i EU og gjort gjeldende for første referanseperiode som startet 01.01.2012. Forordning 691/2010 er hjemlet i forordning (EF) nr. 549/2004 (rammeforordningen) artikkel11.Forordning 691/2010 er ennå ikke gjennomført som norsk regelverk, det samme gjelder alle etterfølgende endringsforordninger.
Sammendrag av innhold
Etablering av et system for ytelsesstyring med flysikringstjenester og nettverksfunksjoner ble innført ved forordning 691/2010. Se eget EØS-notat som gir en grundig beskrivelse av bakgrunnen for og innholdet i det nye systemet med ytelsesstyring. I forordning 691/2011 forutsettes det at de vedtatte ytelsesindikatorer som her ble fastsatt for sikkerhetsområdet skulle videreutvikles i et samarbeid mellom EU-kommisjonen, medlemslandene, EASA (European Aviation Safety Agency) og Eurocontrol. Samarbeidet skulle munne ut i et forslag som kunne vedtas av EU-kommisjonen forut for første referanseperiode (2012-2014).
Til dette formål opprettet EU-kommisjonen en arbeidsgruppe bestående av representanter fra EASA, Eurocontrol og EU-kommisjonen. Gruppen ble benevnt "E3-Task Force". Arbeidsgruppen utarbeidet en teknisk rapport med tittelen "Metrics for Safety Key Performance Indicators for the Performance Scheme". Rapporten ble gjort til gjenstand for en bred høringsprosess og etter en del revisjon lagt til grunn for det videre arbeid med endring av forordning 691/2011.
Endringene består i hovedsak av en større revisjon av Anneks 1, seksjon 2, pkt.1 i forordningen; "Safety key performance indicators". For første referanseperiode er det ikke satt konkrete mål knyttet til sikkerhet (safety), men kun stilt krav om monitorering og rapportering. De nye bestemmelsene gir en langt mere presis beskrivelse av hva som skal måles innenfor de tre sentrale sikkerhetsindikatorene:
Forordningen inneholder også en bestemmelse som pålegger EASA å vedta AMC (Acceptable Means of Compliance) og GM (Guidance Material) som i detalj beskriver hva og hvordan monitorering og rapportering skal skje. Både AMC og GM ble utviklet høsten 2011 og vedtatt av EASA 16. desember 2011.
1. Den første sentrale sikkerhetsindikatoren i første referanseperiode er effektiviteten av sikkerhetsstyring målt etter en metode basert på "ATM Safety Framework Maturity Survey". Effektiviteten skal måles både for myndighet (NSA) og tjenesteutøver.
2. Den andre sentrale sikkerhetsindikatoren i første referanseperiode er innføring av et felles system for registrering og klassifisering av tre typer av hendelser; brudd på reglene om minsteavstand, at noe eller noen kommer inn på rullebanen uten klarering og ATM spesifikke system- og teknisk relaterte hendelser ved kontrollsentraler og på flyplasser.
3. Den tredje sentrale sikkerhetsindikatoren i første referanseperiode er i hvor stor grad det er etablert en åpen rapporteringskultur (just culture).
4. Med utgangspunkt i de erfaringer man allerede har gjort i forbindelse med gjennomgang av de nasjonale ytelsesplanene som ble oversendt innen fristen 30.06.2011 er EU-kommisjonens frist for tilbakemelding til stater som har blitt bedt om å revidere sine ytelsesmål, forlenget fra to til fire måneder.
Vurdering
Ytelsesforordningen 691/2010 innebærer store endring for tjenesteytere og myndigheter. Viser her til overfor nevnte EØS-notat som beskriver konsekvensene inngående. Den foreliggende endring kan derfor ikke sies å medføre en stor ekstrabelastning i forhold til det vi var kjent med fra innføring av Ytelsesforordning 691/2010. Presiseringene i regelverket og ikke minst utviklingen av AMC og GM har imidlertid klargjort at det er et omfattende rapporteringsarbeid som forventes. At det i første referanseperide legges et solid grunnlag for monitorering knyttet til sikkerhetsindikatorene er helt avgjørende for å få et godt utgangspunkt når det i neste referanseperiode (2015-2019) skal settes konkrete mål også på dette området. Luftfartstilsynet vil i samarbeid med Avinor A/S utvikle et system som tilfredsstiller forordningens krav.
Økt rapportering vil medføre en ekstra arbeidsbelastning for både Avinor A/S og Luftfartstilsynet, men forventes å kunne løses innenfor gjeldende budsjettrammer.
Fra norsk side har det hele tiden vært fokus på at ytelsesstyringen også må ivareta flysikkerheten på en tilfredsstillende måte. I forslag til ytelsesplan for første referanseperiode er det derfor satt nasjonale mål for sikkerhet til tross for at dette ikke er et krav i i henhold til forordning 691/2010. Fra norsk side mener vi at de presiseringer og konkretiseringer som er gjort i forordning 1216/2011 på en gode måte hensyntar flysikkerhetshensyn.
Andre opplysninger
Forordningen er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Forordningen er vedtatt i EU og gjort gjeldende for første referanseperiode som startet 01.01.2012. Forordning 691/2010 er hjemlet i forordning (EF) nr. 549/2004 (rammeforordningen) artikkel11.Forordning 691/2010 er ennå ikke gjennomført som norsk regelverk, det samme gjelder alle etterfølgende endringsforordninger.