Fristen for å sikre at infrastrukturregisteret foreligger i elektronisk form er tre år etter ikrafttredelsen av kommisjonsvedtaket, dvs. 16. mars 2015 for EU-medlemsstatene. Videre er det en seks-måneders frist etter dette til å sikre at alle registrene kobles sammen med et felles brukergrensesnitt, jf. artikkel 2 i kommisjonsvedtaket.

Medlemsstatene er i tillegg forpliktet til å utarbeide en nasjonal gjennomføringsplan for det nasjonale infrastrukturregisteret. Denne gjennomføringsplanen skal sendes Kommisjonen innen seks måneder etter ikrafttredelsen av kommisjonsvedtaket.

Merknader
Vedtaket er hjemlet i direktiv 2008/57/EC (samtrafikkdirektivet) som er gjort til del av norsk rett ved samtrafikkforskriften av 2010.

Vedtaket har administrative og økonomiske konsekvenser for det offentlige ved opprettelsen og senere ved drift og vedlikehold av registeret. I Norge skal registeret opprettes og driftes av Jernbaneverket. Jernbaneverket har anslått at kostnaden for opprettelsen av registeret til å være omkring 12,5 millioner kroner. Utgiftene til etablering av registeret kan fordeles over flere år. Samlede utgifter i Jernbaneverket til opprettelse og drift av registeret dekkes uten særskilte bevilgningsøkninger til formålet.

Den totale kostnaden vil kunne påvirkes av hvordan samarbeidet med andre EU-land utvikler seg, og hvor mye nytte man kan dra av at det utvikles en felles plattform for registeret. Registeret skal være i drift fra 2015, og kostnaden vil dermed fordele seg over litt over to år.

Vedtaket vil ikke ha økonomiske og administrative konsekvenser for private. Registeret vil være til fordel for operatørene på det norske jernbanenettet ved at man på en mer tilgjengelig måte får oversikt over den norske infrastrukturen.

Rettsakten blir gjennomført ved forskrift fastsatt av Statens jernbanetilsyn. Det ble tatt forbehold for Stortingets samtykke til innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen.

Sakkyndige instansers merknader
Kommisjonsvedtaket ble sendt til Jernbaneverket på høring i brev 17. oktober 2011 med frist 11. november 2011. Jernbaneverket besvarte høringen 10. november 2012. Statens jernbanetilsyn ba Jernbaneverket om nærmere vurderinger og utkast til nasjonal implementeringsplan i brev av 15. desember 2011 med svarfrist 15. februar 2012. Jernbaneverket har besvart henvendelsen i brev av 27. mars 2012 og 27. august 2012.

Statens jernbanetilsyn mener at det vil være naturlig å legge oppgaven med å opprette og vedlikeholde infrastrukturregisteret til Jernbaneverket, som allerede har en oversikt over jernbaneinfrastrukturen på det nasjonale jernbanenettet.

Nedenfor følger Statens jernbanetilsyns oppsummering av Jernbaneverkets uttalelser.

Jernbaneverket deler Statens jernbanetilsyns oppfatning at det er naturlig at oppgaven med å opprette og vedlikeholde infrastrukturregisteret legges til Jernbaneverket.

Av artikkel 5 nr. 5 i kommisjonsvedtaket fremgår det at registeret også skal omfatte private sidespor som ble satt i drift før ikrafttredelsen av direktiv 2008/57/EF. Jernbaneverket mener at det vil være nødvendig med en hjemmel for å innhente nødvendig informasjon fra private sidesporeiere dersom Jernbaneverket skal stå ansvarlig for registeret. Jernbaneverket ber derfor om at en slik hjemmel eventuelt tas inn i en implementeringsforskrift.

I punk 1.2 i bilaget til kommisjonsvedtaket er virkeområdet geografisk avgrenset:

«Denne specifikations geografiske anvendelesområde er Unionens jernbanesystem som fastlagt ved direktiv 2008/57/EF.

Tilsynet forstår det slik at virkeområdet således er det samme som samtrafikkforskriften. Behov for særskilt hjemmel som anført av Jernbaneverket bortfaller dermed.

Jernbaneverket har i dag en database over infrastruktur kalt Banedata. Banedata benyttes primært til å gi Jernbaneverket nødvendig informasjon for drift og vedlikehold av infrastrukturen. Banedata er ikke ment å benyttes i forbindelse med prosjektering, verken av nye baner eller rullende materiell.

Jernbaneverket har foretatt en gjennomgang av 158 informasjonsbærere beskrevet i kommisjonsvedtaket og sammenliknet disse med de data som i dag finnes i Banedata. Resultatet av denne gjennomgangen er:

• 30 poster er dekket i Banedata og krever ikke endring
• 6 poster er delvis dekket i Banedata
• 41 poster kan tilpasses i Banedata
• 122 poster er ikke dekket i Banedata
• 81 poster må hentes fra andre systemer

Implementering av kommisjonsvedtaket vil innebære at Jernbaneverket etablerer et prosjekt. Hovedaktivitetene i prosjektet vil være knyttet til kartlegging av informasjonskrav i forhold til oppgitte standarder, datainnsamling inklusive geodetiske innmålinger, teknisk design av nasjonalt datavarehus og et testprogram for å kvalitetssikre løsningen. Med tanke på teknisk design og testprogram for de nasjonale datavarehusene vil Jernbaneverket undersøke muligheten for et nordisk samarbeid.

Jernbaneverket vurderer at de største risikofaktorene i prosjektet er knyttet til ressursestimatene, nødvendig ressurstilgang og mulighet for å gjennomføre geodetiske innmålinger i henhold til krav.

Vurdering
Jernbaneverket kan med tilpasninger av deres eksisterende register over infrastrukturen (Banedata) og gjennom innsamling av nødvendige geodetiske data oppfylle kravene til et infrastrukturregister. Den nye informasjonen som må innhentes er ikke direkte til nytte for Jernbaneverket slik de har benyttet BaneData til nå.

Registeret vil først og fremst være til nytte for jernbaneforetak som ønsker tilgang til det norske jernbanenettet, og dermed er avhengig av informasjon om infrastrukturen for å tilpasse sitt materiell. Dette kan føre til økt samtrafikk, som er målet for basisrettsakten samtrafikkdirektivet, og kan også gjøre internasjonal trafikk til og fra Norge mer attraktivt for utenlandske jernbaneforetak.

Rettsakten ble ansett som relevant og akseptabel for Norge. Det var ikke være behov for tilpasningstekst.

Det ble tatt artikkel 103-forbehold om Stortingets samtykke til innlemmelse av rettsakten pga. de økonomiske konsekvensene av vedtaket.

Andre opplysninger
I henhold til rettsaktens artikkel 6 skal medlemsstaten utarbeide en gjennomføringsplan for forpliktelsene etter rettsakten, sammen med en tidsplan som skal oversendes til Kommisjonen (EFTAs overvåkingsorgan) så snart som mulig etter at denne beslutning er trådt i kraft.I Norge er det Jernbaneverket som er ansvarlig for opprettelse og drift av registeret.

Det følger av rettsaktens vedlegg punkt 4.2 at enheten som er ansvarlig for opprettelse og drift av registeret, i Norge Jernbaneverket, skal sende en fremdriftsrapport om gjennomføringen til ERA hver fjerde måned. Ajourføring av registeret skal skje minst hver tredje måned, og bør sammenfalle med den årlige offentliggjøringen av netterklæringen.

Status
Vedtaket har trådt i kraft i EU, men registeret skal ikke være funksjonelt før i mars 2015. Rettsakten setter forskjellige tidsfrister for når ulike typer infrastruktur skal være registrert avhengig av om den ny, gammel eller privat. All informasjon skal være tilgjengelig i registeret fra 2019.

Jernbaneverket har skissert en fremdriftsplan som tilsier at prosjektet kan være avsluttet innen 16. september 2015.

Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen gjennom EØS-komiteens beslutning nr. 19/2014 av 14. februar 2014.

Prop. 47 S om innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen ble behandlet i Stortinget 6. mai 2014, og ble enstemmig vedtatt i samsvar med innstillingen. Forbeholdet om artikkel 103 er løftet. Rettsakten er gjennomført i norsk rett gjennom fastsettelse av forskrift av 18. juni 2013 nr. 773 om gjennomføring av beslutning 2011/633/EU om de felles spesifikasjonene i registeret for jernbaneinfrastruktur (infrastrukturregisterforskriften). Forskriften trådte i kraft 1. juli 2014.