Finansielle referanseverdier: endringsbestemmelser om liste over kritiske referanseverdier
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1557 av 17. oktober 2018 om endring av gjennomføringsforordning (EU) 2016/1368 om utarbeiding av en liste over kritiske referanseverdier som brukes på finansmarkedene i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1011
Commission Implementing Regulation (EU) 2018/1557 of 17 October 2018 amending Implementing Regulation (EU) 2016/1368 establishing a list of critical benchmarks used in financial markets pursuant to Regulation (EU) 2016/1011 of the European Parliament and of the Council
Norsk forskrift kunngjort 23.12.2019
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.9.2019)
Sammendrag av innhold
Forordningen endrer et vedlegg til en annen kommisjonsforordning med liste over kritiske referanseverdier etter referanseverdiforordningen ("benchmark"-forordningen). Tidligere var bare Euro Interbank Offered Rate (EURIBOR), Euro Overnight Index Average (EONIA) og London Interbank Offered Rate (LIBOR) ansett som kritiske referanseverdier. Nå er i tillegg Stockholm Interbank Offered Rate (STIBOR) identifisert som en kritisk referanseverdi.
Etter referanseverdiforordningen skal det etableres et tilsynskollegium for kritiske referanseverdier. STIBOR har ikke så stor betydning for norske forhold at det er naturlig at Norge er representert i kollegiet. Administrator for STIBOR, Svenska Bankföreningen, underkastes kravene som i henhold til referanseverdiforordningen gjelder for administratorer av kritiske referanseverdier.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen vil tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett ved inkorporering. Det vil si at det i lov eller forskrift tas inn en bestemmelse om at forordningen gjelder som norsk forskrift. Forordningen vil ikke tas inn i EØS-avtalen før basisrettsakten (benchmark-forordningen)
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for norske forhold.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Forordningen påvirker ikke norske forhold i nevneverdig grad.
Dato for ikrafttreden i EØS/EFTA-landene må tilpasses.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU, og vil inntas i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett.
Forordningen vil ikke tre i kraft før basisrettsakten 2016/1011 (referanseverdiforordningen) trer i kraft. Referanseverdiforordningen vil tre i kraft når det konstitusjonelle forbeholdes i EØS-komitébeslutningen løftes.
Sammendrag av innhold
Forordningen endrer et vedlegg til en annen kommisjonsforordning med liste over kritiske referanseverdier etter referanseverdiforordningen ("benchmark"-forordningen). Tidligere var bare Euro Interbank Offered Rate (EURIBOR), Euro Overnight Index Average (EONIA) og London Interbank Offered Rate (LIBOR) ansett som kritiske referanseverdier. Nå er i tillegg Stockholm Interbank Offered Rate (STIBOR) identifisert som en kritisk referanseverdi.
Etter referanseverdiforordningen skal det etableres et tilsynskollegium for kritiske referanseverdier. STIBOR har ikke så stor betydning for norske forhold at det er naturlig at Norge er representert i kollegiet. Administrator for STIBOR, Svenska Bankföreningen, underkastes kravene som i henhold til referanseverdiforordningen gjelder for administratorer av kritiske referanseverdier.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen vil tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett ved inkorporering. Det vil si at det i lov eller forskrift tas inn en bestemmelse om at forordningen gjelder som norsk forskrift. Forordningen vil ikke tas inn i EØS-avtalen før basisrettsakten (benchmark-forordningen)
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for norske forhold.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Forordningen påvirker ikke norske forhold i nevneverdig grad.
Dato for ikrafttreden i EØS/EFTA-landene må tilpasses.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU, og vil inntas i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett.
Forordningen vil ikke tre i kraft før basisrettsakten 2016/1011 (referanseverdiforordningen) trer i kraft. Referanseverdiforordningen vil tre i kraft når det konstitusjonelle forbeholdes i EØS-komitébeslutningen løftes.