Forenklet omregistrering av kjøretøy i det indre marked

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om forenkling av overføring av kjøretøy registrert i et annet medlemsland i det indre marked

Proposal for a regulation of the European Parliament and of the Council simplifying the transfer of motor vehicles registered in another Member State within the Single Market

Siste nytt

Behandlende organ

Nærmere omtale

Red. anm.: Forslaget ble trukket av Kommisjonen 3.7.2018

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 1.12.2015)

Sammendrag av innhold
Dette foreløpige EØS-notatet tar utgangspunkt i EU-kommisjonens opprinnelige forslag av 4. april 2012. EU har siden den gang arbeidet ytterligere med forslaget, og det er foreslått justeringer av flere av de opprinnelige foreslåtte artiklene, noe som ikke fremkommer i dette notatet.

Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen skal diskutere status den 10. desember, og det er ventet at lovgivningsprosedyren mellom Europaparlamentet og Rådet kan gjenåpnes tidlig 2016.

Finansdepartementets har i sin tilbakemelding av 15. oktober 2015 tatt utgangspunkt i forslaget slik det er utformet etter Europaparlamentets annen betenkning, av 25. februar 2015.

Bakgrunn for EU kommisjonens forslag

Hvert år flytter EU-borgere og virksomheter omkring 3,5 millioner kjøretøy til et annet EU-land, der kjøretøyene må re-registreres i henhold til den nasjonale lovgivningen. Re-registreringen er en besværlig og langvarig administrativ prosedyre på grunn av mange ulike bestemmelser og en lang rekke innbyrdes motstridende krav. Innad i EU varer prosedyren i gjennomsnitt i 5 uker og koster borgere og virksomheter ca. 400 EURO per re-registrering.

Problemer i forbindelse med re-registrering utgjør en markant hindring for den frie bevegeligheten for varer, tjenesteytelser og arbeidstakere og således for vekst og jobbskapelse i Europa. EU-kommisjonen har derfor fremmet et forslag som vil medføre en omfattende administrativ forenkling og ifølge kommisjonen gi en samlet besparelse på minst 1500 millioner EURO årlig for virksomheter og borgere.

EU har som mål å få til mer økonomisk vekst og sysselsetting i Europa. Dette skal skje gjennom strategien Europa 2020 som består av en todelt plan, Sju flaggskipinitiativet og melding om Styrking av Det indre marked. Melding om Styrking av Det indre marked er en 50 punkts forslagsplan hvorav forslag nr. 7 tar sikte på å fjerne de gjenværende hindringer innenfor transportsektoren, herunder kjøretøyregistrering.

Det overordnete målet er at forbrukere, selskap og nasjonale myndigheter skal spare tid og penger. Kommisjonen er av den oppfatning at ulikt regelverk om kjøretøyregistrering hos de forskjellige medlemslandene kan bidra til å skape problemer for aktørene i markedet. 5 % av henvendelsene til SOLVIT, Europas online verktøy for å oppdage og løse problemer relatert til det indre marked, er relatert til kjøretøyregistrering.

Europa Kommisjonen igangsatte derfor den 3.mars 2011 en åpen konsultasjon om kjøretøy registrering. Hensikten med konsultasjonen var å få innsikt i de konkrete problemene som borgere og andre aktører møtte i forbindelse med kjøretøyregistrering over landegrensene. Tilbakemeldingene ga grunnlag for å forme tiltak som fjerner ytterligere hindringer til den frie flyt av varer og tjenester.

Oppsummering av forslaget

Den foreslåtte forordningen tar sikte på å redusere omfanget av re-registeringer, forenkle de administrative formaliteter ved re-registrering og gjøre det umulig å re-registrere et stjålet kjøretøy i EU.

Den foreslåtte forordningen introduserer prinsippet om at et kjøretøy skal registreres der den som kjøretøyet er registrert på bor (privatperson) eller har sin virksomhet (selskap). Prinsippet skal respekteres selv om vedkommende som kjøretøyet er registrert på tilbringer lengre perioder i ett annet medlemsland enn hvor kjøretøyet er registrert, uten at kjøretøyet må registreres i dette landet.

Eksempelvis vil en privatperson ikke være nødt til å re-registrere kjøretøyet i et annet EU-land under et lengre ferieopphold. Et selskap vil tilsvarende være mer fleksible til midlertidig å flytte deler av sin kjøretøypark til et annet EU-land.

• Forordningen innfører prinsippet om at et kjøretøy skal registreres i det medlemsland hvor den som kjøretøyet er registrert på bor eller har sin virksomhet.

• Å flytte permanent til et annet EU-land med kjøretøy vil bli enklere. Mesteparten av papirarbeidet og den fysiske kontrollen vil bli avskaffet. Registreringsmyndighetene vil få nødvendig informasjonen om kjøretøy direkte fra registreringsmyndighetene i det land kjøretøyet er registrert.

• Borgere vil ha 6 måneder til å re-registrere sitt kjøretøy etter at de har flyttet permanent til et annet medlemsland.

• Forordningen har som formål å gjøre det enklere å kjøpe kjøretøy i utlandet. Borgere som kjøper eller selger et bruktkjøretøy i et annet EU land skal i mindre grad støte på administrative hindringer, og kjøretøy må ikke gjennomgå ekstra tekniske kontroller. Når registreringsmyndighetene er i tvil om tilstanden til et kjøretøy, kan de nekte å registrere kjøretøyet eller kreve en teknisk inspeksjon.

• Forordningen introduserer et felles system for midlertidig registrering (eksportkjennemerker) på 30 dager slik at et bruktkjøretøy enkelt kan forflyttes til et annet medlemsland.

• Borgere som tilbringer en del av året på et feriested i et annet medlemsland skal ikke behøve å re-registrere kjøretøyet i dette landet.

• Registreringsmyndighetene vil øke samarbeidet seg i mellom og således gjøre det lettere å spore stjålne kjøretøy. Registreringsmyndighetene kan nekte registrering dersom et stjålet kjøretøy blir presentert for re-registering.

• Utleiefirma vil kunne overføre kjøretøy til et annet medlemsland i ferieperioder uten at kjøretøyet må re-registreres.

• Forordningen introduserer en modell for registreringer som kan benyttes av profesjonelle aktører (det vi i dag kan sammenligne med våre årsprøvekjennemerker). Formatet og modellen for denne registreringen er foreløpig ikke etablert, men hovedpoenget er at kjøretøy som er profesjonelt registrert også skal kunne benyttes i øvrige medlemsland.

• Forordningen presenterer et sett av data (Annex I) som skal kunne utveksles mellom de ulike registreringsmyndighetene i forbindelse med gjennomføringen av bestemmelsene i forordningen. I Annex II er informasjon knyttet til bruk av systemet for informasjonsutveksling nærmere beskrevet.

Merknader
Forordningen er hjemlet i EU-traktatens art. 114, og retter seg således mot det indre markedets opprettelse og virkemåte.

Relevant lovverk knyttet til registrering av kjøretøy er lov om vegtrafikk av 18. juni 1965 nr. 4, forskrift om bruk av kjøretøy av 25. januar 1990 nr. 92, forskrift om bruk av utenlandsk motorvogn i riket og om særskilt registrering av motorvogn for midlertidig bruk av 28. mars 1967 nr. 9350 og forskrift om avgiftsfri innførsel og midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn i Norge av 20. juni 1991 nr. 381.

Dersom foreslått forordning blir vedtatt vil dette medføre behov for endringer i deler av ovennevnte nasjonal lovgivning.

Administrative konsekvenser
Som en konsekvens av en innføring av denne forordningen, må Norge tilknytte seg til et felles elektronisk system for utveksling av data.

Statens vegvesen må utvikle og vedlikeholde et system med tilhørende register for midlertidig og profesjonell registrering av kjøretøy.

Toll- og avgiftsdirektoratet har i pre-høring gitt uttrykk for at en innføring av forordningen vil medføre en vesentlig omlegging av motorvognavgiftene.

Økonomiske konsekvenser
Slik forordningen lyder vil antall registrerte kjøretøy i Norge kunne reduseres, da utenlandsregistrerte kjøretøy i større grad vil kunne benyttes i Norge. Dette vil igjen kunne medføre et redusert avgiftsgrunnlag knyttet til kjøretøyrelaterte avgifter. Toll- og avgiftsdirektoratet har i sitt høringssvar på pre-høringen uttrykt at dersom engangsavgiften ikke kan opprettholdes i dagens omfang vil forordningen medføre en betydelig reduksjon i provenyet.

Utover statens reduksjon i proveny vil en forenkling av re-registreringsprosessen kunne medføre ressursbesparelser for både private og offentlige aktører som skal re-registrere kjøretøy.

De økonomiske kostnadene knyttet til utvikling av nytt registrer for midlertidig- og eventuell «profesjonell» registrering i Det sentrale motorvognregisteret er ikke kartlagt. Dette beror dels på fremdriften i Nytt Autosys-prosjektet og dels på fremdriften i EU. Vegdirektoratet tilstreber at man kun trenger å utarbeide nytt midlertidig register i det nye Autosys.

Sakkyndige instansers merknader
Staten vegvesen sendte 20. april 2012 ut forordningen på pre-høring til de antatt mest berørte høringsinstanser for deres foreløpige tilbakemeldinger.

Høringsfristen var satt til 21. mai 2012. Høringen ble sendt ut til 10 eksterne instanser samt interne instanser i Statens vegvesen. Det har kommet inn 6 høringssvar. 2 aktører ba om utvidet høringsfrist, som ble innvilget. 1 aktør har oversittet fristen. Vegdirektoratet har likevel valgt å legge til grunn uttalelsene. Begrunnelsen for dette var at vi ønsket å belyse konsekvensene av forordningen så godt som mulig. Hovedtrekkene i deres kommentarer vil gjennomgås nedenfor.

Politidirektoratet har ingen merknader til den foreslåtte forordningen.

Norges Lastebileier-Forbund, Statens vegvesen Region nord, Statens vegvesen Region sør, Statens vegvesen Region vest og Toll- og avgiftsdirektoratet har merknader til den foreslåtte forordningen. Høringsuttalelsene fra regionene i Statens vegvesen oppsummeres samlet.

Norges Lastebileier-Forbund

Norges Lastebileier-Forbund (heretter NLF) bemerker at forordningen vil medføre at det blir enklere for utenlandske transportselskaper å etablere seg permanent i Norge og dermed unngå ulovlig kabotasje.

NLF ønsker at saken sendes ut på ordinær høring for å få spørsmål knyttet til forordningen belyst av alle berørte parter.

Statens vegvesen Region nord, sør og vest

Regionene i Statens vegvesen er i utgangspunktet positiv til de prinsippene for registering/omregistrering i EU/EØS-området som forordningen legger opp til. Det påpekes særskilt at man vil lettere kunne få oversikt over kjøretøy som er stjålet i andre land, og dette kan forhindre kjøretøykriminalitet.

Regionen anslår at forordningen, samt endringer i Autosys og utvidet bruk av europeiske typegodkjenninger, særskilt på tyngre kjøretøy, vil medføre en arbeidsbesparelse på over 50 % av det arbeidet som gjøres i kontrollhallene per dags dato. Imidlertid må det tas høyde for en økt arbeidsmengde for merkantil registrering. Det er vanskelig å anslå hvor stor denne økningen vil bli. Totalt sett anslås det uansett at forordningen vil være en arbeidsbesparelse for trafikkstasjonene.

Regionene har pekt på flere forhold som bør avklares nærmere i forbindelse med forordningen. Dette er eksempelvis tilfellet for kjøretøy som er enkeltgodkjent på andre lands nasjonale bestemmelser og som avviker fra våre bestemmelser, herunder også kjøretøy produsert i tredje land. Kjøretøy som må inn til en avgiftsmessig klassifisering f. eks varebil kl. 2 og campingbil. Nasjonale unntak som følger av kjøretøyforskriften §§ 1-9 og 1-15. Det vises til at tilhengerredskap ikke skal registreres i Norge. Tilhengerredskap er imidlertid registreringspliktig i andre land. Kjøretøy som er ombygd eller oppbygd i utlandet og hva som ligger i kriteriet «er i tvil om tilstanden til et kjøretøy».

Regionene bemerker at det kreves ytterligere undersøkelser og utredning for at de skal kunne overskue alle konsekvensene av forordningen. Dersom forordningen blir vedtatt legges det til grunn at man får anledning til å vurdere disse konsekvensene i en egen høring.

Toll- og avgiftsdirektoratet

Toll- og avgiftsdirektoratet (heretter TAD) er av den oppfatning at forordningen ikke bør vedtas og at særlig artiklene 2-4 ikke kan vedtas i sin nåværende form. TAD har ikke tilstrekkelig grunnlag for å fremsette konkrete forslag til hvordan disse bestemmelsene eventuelt bør utformes.

TAD mener at forordningen i dens nåværende utforming vil stride med sentrale norske interesser, og at det må tilegnes mer kunnskap fra Kommisjonen når det gjelder omfanget av forordningen. Dette gjelder særlig knyttet til nasjonal regulering i forhold til bruk. Forordningen har indirekte betydelige konsekvenser for engangsavgiften, årsavgiften og omregistreringsavgiften.

Forordningen har direkte betydning for når plikten for registering og når engangsavgiften oppstår og for hvilke kjøretøy som omfattes av denne. Videre har forordningen direkte betydning for omfanget av fritakene og systemet i forskrift om avgiftsfri innførsel og midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn i Norge (heretter midlertidigforskriften).

Det er grunn til å anta at antall kjøretøy som registreres og avgiftsbelegges vil gå betydelig ned dersom forordningen vedtas i sin nåværende form, noe som vil innebære et betydelig provenytap. Trolig vil nordmenn i økende grad benytte seg av utenlandsregistrerte kjøretøy. Dette åpner for «smutthull" i form av proformakonstellasjoner som leder til at færre betaler engangsavgift, årsavgift, og omregistreringsavgift. Det er på nåværende tidspunkt ikke mulig å estimere det totale omfanget.

Midlertidigforskriften har i Norge hatt en preventiv effekt mot at nordmenn spekulerer og bruker utenlandsregistrerte kjøretøy. TAD antar at man med denne forordningen vil kunne miste den preventive effekten for nordmenn dersom engangsavgiften ikke påløper på bruk av kjøretøy registrert i et annet EØS-land.

Forslaget om 6 måneders frist for registrering av flyttebiler vil få den konsekvens at bruksfradraget øker med inntil 10 % og at bruktbilverdien synker slik at det alternative fradraget kan bli større.

Utover provenymessige konsekvenser, vil Norge dersom engangsavgiften uthules, miste et vesentlig styringsvirkemiddel i forhold til forbrukeres valg av anskaffelse av kjøretøy og bilparkens sammensetning. Gjennom engangsavgiften eller årsavgiften kan staten styre forbrukernes valg ved å gi lavere avgift til miljøvennlige kjøretøy. Det er ikke nødvendig å gjøre endringer i regelverket vedrørende engangsavgiften, merverdiavgiften og tolloven dersom forordningen vedtas i sin nåværende form. Forordningen vil medføre at det må foretas endringer i midlertidigforskriften.

Forordningen vil medføre betydelige utfordringer i forhold til kontroll. Ettersom innførsel av kjøretøy er basert på selvdeklarering og merverdiavgiften oppstår på dette tidspunkt, vil denne avgiften ikke lenger følge engangsavgiften og registreringsplikten på samme måte som det er i dag. TAD forventer en økning i antall utenlandsregistrerte kjøretøy på norske veier, og ettersom kontroller er basert på stikkprøver, vil antagelig sannsynligheten for å avdekke overtredelser dermed kunne bli betydelig redusert om ikke antallet kontroller økes. Det vil også bli utfordringer i forhold til kontroll av 6 måneders perioden, og det vil bli et ressurskrevende regelverk å kontrollere. På denne bakgrunn anses det å bli behov for økte ressurser til kontroll fordi antall utenlandske kjøretøy vil øke.

Det vil ikke være systemtekniske konsekvenser knyttet til forordningen, eller være problematisk å gjennomføre. Det vil muligens måtte tas høyde for ressurser i forhold til å motta en økt mengde data i fremtiden fra Autosys.

TAD anser også at de i forbindelse med forordningen vil ha behov for ressurser til opplæring og informasjonstiltak.

Finansdepartementet

Finansdepartementet ga sin tilbakemelding i brev til Samferdselsdepartementet datert 15. oktober 2015. Finansdepartementet har tatt utgangspunkt i forslaget slik det er utformet etter Europaparlamentets annen betenkning.

Under følger et utdrag fra Finansdepartementets brev;

«Forslaget til ny forordning

Kommisjonens forslag til ny forordning ble lagt frem 4. april 2012. Europaparlamentet har avgitt første og annen betenking om forslaget henholdsvis 22. juli 2013 og 25. februar 2015.

Formålet med harmoniserte registreringsregler er å fjerne barrieren som registreringsreglene i dag utgjør for personer og virksomheter. Forslaget inneholder derfor bestemmelser om hvilken medlemsstat et kjøretøy skal være registrert i og de relevante formalitetene og prosedyrene.

Forslaget til regelverk har indirekte store konsekvenser for de norske reglene om bilavgifter. Bestemmelsene i forslaget som dette gjelder, er reglene om hvor et kjøretøy skal registreres og når registreringen skal finne sted, og ikke forslaget i sin helhet. Finansdepartementet har tatt utgangspunkt i forslaget slik det er utformet etter Europaparlamentets annen betenkning.

Reglene om hvor et kjøretøy skal registreres, finnes i forslaget artikkel 3. Etter denne bestemmelsen skal kjøretøyet registreres i det landet der innehaveren av registreringsattesten har sitt sedvanlige oppholdssted. Bestemmelsen definerer så hvor man finner en juridisk eller fysisk persons sedvanlige oppholdssted.

Hvis en person endrer sitt sedvanlige oppholdssted, angir artikkel 4 at kjøretøyet skal registreres i det nye landet i løpet av en periode på tre måneder. Ved eierskifte av et kjøretøy som er registrert i en annen medlemsstat, gis det en frist på 30 dager.

Dette er bestemmelser som har indirekte konsekvenser for hvilke kjøretøy det kan oppkreves avgifter for og for beregningen av et kjøretøys bruksfradrag ved registrering.

Finansdepartementets vurdering
Det er liten grad av harmonisering av avgiftsleggingen av kjøretøy innen EU i dag, og de enkelte land står, innenfor de rammer som trekkes opp gjennom den generelle fellesskapsretten, relativt fritt til å utforme sine bilavgifter. Det enkelte lands skattekompetanse er basert på et prinsipp om at hvert land beskatter sine egne kjøretøy, hvilket i denne sammenheng betyr de kjøretøy som er registret i vedkommende lands motorvognregister. Registreringsreglene bygger igjen på en forutsetning om at kjøretøyene skal registreres i det land hvor kjøretøyet hovedsakelig skal benyttes.

Utgangspunktet etter norsk rett i dag er at engangsavgiften skal betales for utenlandsregistrerte kjøretøy når de tas over grensen, og kjøretøyet skal registreres i norsk motorvognregister. Forskrift om avgiftsfri innførsel og midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn i Norge (midlertidigforskriften) oppstiller en rekke unntak fra dette utgangspunktet. Unntakene omfatter blant annet turister, pendlere og personer med et midlertidig opphold i Norge. Personer som anses bosatt her kan som hovedregel ikke bruke utenlandske biler avgiftsfritt.

Forslaget fra EU vil som nevnt innebære et brudd med det gjeldende systemet, ved at registrering og beskatning ikke lenger skal skje i det land der brukeren bor, men der den formelle eier har sin bostedsadresse. Dette på grunn av at avgiftsplikten er knyttet til registreringen av et kjøretøy og ikke bruken. Endringer i registreringsreglene vil dermed sterkt påvirke mulighetene til å kreve inn norske avgifter.

I forslaget legges det opp til at et kjøretøy skal være registrert der eieren har sitt sedvanlige oppholdssted. Slik regelverket er utformet i Norge, oppstår avgiftsplikten om personen som bruker kjøretøyet ikke oppfyller noen av unntaksbestemmelsene i midlertidigforskriften. Hvor eieren anses bosatt er ikke relevant.

Om eiers sedvanlige oppholdssted skal være avgjørende ved vurderingen etter det gjeldende regelverket, vil det innebære at personer som er fast bosatt i Norge avgiftsfritt kan bruke utenlandske biler her så lenge de ikke står oppført som eier. Det kan åpne for avgiftsomgåelser og pro forma arrangementer mht. eierskap. En person som er bosatt her, vil for eksempel kunne kjøpe et kjøretøy i Sverige og registrere det på et foretak eller en person som er bosatt der og bruke bilen fritt i Norge uten at det oppstår avgiftsplikt. Liknende problemstillinger vil være knyttet til leasing og langtidsleie av utenlandske biler, og det vil innebære en konkurransemessig ulempe for norsk næringsliv.

Det er presisert i forslaget artikkel 1 at forordningen ikke skal berøre statens skattemessige suverenitet. Det vil dermed være anledning til å avgiftsbelegge kjøretøyene ved bruk i Norge, også når de er registrert i et annet land. Harmoniserte registreringsregler er imidlertid innført blant annet som en følge av at bilutleiefirmaer ønsker å flytte kjøretøyparken sin over landegrensene etter sesong. Et fritak fra plikten til å registrere kjøretøyet i Norge, vil ikke nødvendigvis fremstå som en forenkling dersom det utløser hel eller delvis avgiftsplikt for bruken, og det må etableres ordninger for å melde og kontrollere slik bruk. Hensynet bak forslaget er et ønske om færre administrative byrder. Dette vil ikke nødvendigvis bli oppfylt hvis en ny ordning for avgiftsoppkreving kan oppfattes som byrdefull. Dette er forhold som eventuelt må utredes nærmere.

En innføring av nye registreringsregler vil derfor kunne innebære at avgiftsplikten knyttet til bruk av utenlandske kjøretøy må endres. Når avgiftsplikten ikke knyttes til registrering, må den knyttes til bruken av kjøretøyet. Dette vil innebære at en person som er bosatt i Norge som bruker et utenlandsregistrert kjøretøy registrert på en utenlandsk eier, ikke er pliktig til å registrere kjøretøyet i Norge, men bruken av kjøretøyet avgiftsbelegges i seg selv. Det medfører at det må utvikles et nytt system for avgiftene, med full innbetaling av avgift basert på at kjøretøyet skal brukes i landet, eller forholdsmessig innbetaling basert på tidsperioden kjøretøyet er eller skal brukes her.

I Meld. St. 2 (2014-2015) Revidert nasjonalbudsjett 2015 kapittel 4.2. er det gitt en helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene. Som det framgår der, er den norske engangsavgiften innrettet for å ivareta en rekke hensyn, herunder proveny, miljø og sikkerhet. Det framgår at regjeringen ønsker at engangsavgiften skal legges slik om at den stimulerer sterkere til klima- og miljøvennlige valg, og til at målet om gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler på 85 gram CO2 per km oppnås innen 2020. Dagens avgiftssystem bygger på registrerte, tekniske data om det enkelte kjøretøy, som enkelt kan framskaffes og kontrolleres. Dette bidrar til å holde de administrative kostnadene nede. Det må utredes nærmere om utenlandske registreringsdata om kjøretøyet i det hele tatt er egnet til å kunne danne grunnlaget for beregning av norske avgifter, og hvordan slik informasjon i så fall skal kunne tilflytes og kvalitetssikres av norske avgiftsmyndigheter. Det må videre undersøkes om forslaget vil påvirke mulighetene for oppfyllelsen av de norske utslippsmålene.

Forslaget kan videre ha innvirkning på reglene om beregning av bruksfradrag i engangsavgiften. Når et brukt kjøretøy importeres, gjøres det et fradrag i engangsavgiften basert på bilens alder på registreringstidspunktet. I utgangspunktet skal avgiftene betales på importtidspunktet, og avgiften vil dermed speile bilens alder da den ble tatt inn i landet. I forslaget artikkel 4 legges det opp til at registrering kan utsettes i opptil 3 måneder når en person endrer sitt sedvanlige oppholdssted, og 30 dager ved import av kjøretøy registrert i et annet land. Det vil i mange tilfeller ikke lønne seg å registrere kjøretøyet før ved utløpet av denne perioden, da bruksfradraget kan øke, spesielt i løpet av 3 måneders perioden. Det kan føre til at personer utsetter registrering av kjøretøy for å minske engangsavgiften.

Engangsavgiften, årsavgiften, vektårsavgiften og omregistreringsavgiften er alle knyttet opp mot registreringen i motorvognregisteret. Disse avgiftene generer årlig inntekter på om lag 30 mrd. kroner til statskassen. De foreslåtte endringene i registreringsreglene for kjøretøy åpner for tilpasningsmuligheter, som kan få stor betydning for avgiftsinntektene. For å unngå et betydelig provenytap vil det som tidligere beskrevet kunne bli nødvendig med en omlegging av avgiftsregelverket.

EØS-relevans
For at en rettsakt fra EU skal implementeres i norsk rett, må den anses som EØS-relevant og akseptabel. Departementet mener at det er grunnlag for å utrede deler av forslagets EØS-relevans nærmere.

Skatter- og avgifter ligger utenfor EØS-avtalens virkeområde, men det norske regelverket kan ikke utformes slik at bestemmelsene utgjør en hindring for fri flyt av varer, tjenester, kapital eller personer.

Forslaget fra EU gjelder i utgangspunktet kun registreringsregler for kjøretøy, men det har indirekte store konsekvenser for bilavgiftssystemet, som redegjort for overfor. Avgiftssystemet er ikke en del av EØS-avtalen, og forordningen må derfor undergå en grundigere relevans-vurdering. Om resultatet av vurderingen er at deler av forslaget faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, må det eventuelt utarbeides en tilpasningstekst».

I den avsluttende bemerkningen skriver Finansdepartementet at de i utgangspunktet stiller seg negative til forslaget til ny forordning, da den berører sentrale deler av bilavgiftsregelverket.

Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 14

Status
Dette foreløpige EØS-notatet tar utgangspunkt i EU-kommisjonens opprinnelige forslag av 4. april 2012. EU har siden den gang arbeidet ytterligere med forslaget, og det er foreslått justeringer av flere av de opprinnelige foreslåtte artiklene, noe som ikke fremkommer i dette notatet.

Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen skal diskutere status den 10. desember, og det er ventet at lovgivningsprosedyren mellom Europaparlamentet og Rådet kan gjenåpnes tidlig 2016.

Finansdepartementets har i sin tilbakemelding av 15. oktober 2015 tatt utgangspunkt i forslaget slik det er utformet etter Europaparlamentets annen betenkning, av 25. februar 2015.

Nøkkelinformasjon
norge-flagg

Norge

Ansvarlig departement
Samferdselsdepartementet
Informasjon fra departementet