(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.5.2026)

Sammendrag av innhold

EU-kommisjonen har lagt frem et forslag til forordning som endrer forordning (EF) Nr. 999/2001, (EF) Nr. 1829/2003, (EF) Nr. 1831/2003, (EF) Nr. 852/2004, (EF) Nr. 853/2004, (EF) Nr. 396/2005, (EF) Nr. 1099/2009, (EF) Nr. 1107/2009, (EU) Nr. 528/2012 og (EU) Nr. 2017/625 med sikte på å forenkle og styrke sikkerhetskrav til næringsmidler og fôrvarer. 

Denne forordningen er en del av EUs arbeid for å redusere den administrative byrden til myndigheter, styrke konkurranseevnen til både bønder og mat- og fôrindustrien i EU, og samtidig opprettholde høye standarder for mat- og fôrtrygghet, for menneskers og dyrs helse og for beskyttelse av miljøet. Endringene i forordningen omfatter blant annet forenkling og effektivisering av krav og prosedyrer for produkter som brukes i produksjonen av mat og fôr.

Forordning (EF) Nr. 999/2001: 

Forordning (EF) Nr. 999/2001 regulerer overførbare spongiforme encefalopatier hos dyr. Det vil si sykdommer som BSE (kugalskap), skrapesjuke og skrantesjuke. Reguleringen omfatter blant annet levende dyr, avlsprodukter, fôring, produkter og overvåking. Forordningen ble utarbeidet i 2001 som følge av kugalskapskrisen. Siden den gang har BSE-situasjonen i verden bedret seg betydelig, og regelverket er ikke lenger i tråd med de internasjonale standardene til verdens dyrehelseorganisasjon, WOAH eller nyere vitenskapelige vurderinger.

De foreslåtte endringene vil gjøre det mulig å kunne oppdatere kontrolltiltak raskt og forholdsmessig, redusere unødvendig byrder for myndigheter og næring, og sikre at tiltakene fortsatt bygger på vitenskap og internasjonale standarder – samtidig som høy beskyttelse av folke- og dyrehelse opprettholdes.

Artiklene 5, 6, 8 og 16 endres slik at Kommisjonen kan bruke delegerte rettsakter til å oppdatere listen over hurtigtester, overvåkingskrav og listen over spesifikt risikomateriale, slik at reglene blir mer risikobasert og i tråd med WOAH-standarder.

I tillegg gjøres følgende endringer i artiklene:

• I artikkel 6 fjernes kravet om at overvåkingen må bestå av både aktiv og passiv overvåking, og at visse kategorier dyr må være inkludert i overvåkingen. Det henvises i stedet til vedlegg III. Videre fjernes kravet om at endring av alder på dyr som skal overvåkes må vurderes vitenskapelig først og i henhold til komitologiregler.
• I artikkel 8 om spesifisert risikomateriale, SRM, oppdateres henvisningen til biproduktregelverket og opplisting av materiale som skal defineres som SRM fjernes.
• I artikkel 16 fjernes restriksjonene på gelatin og kollagen fra drøvtyggere, basert på oppdaterte WOAH standarder fra 2023 og EFSA- vurdering fra 2024.
• Revidert artikkel 23 og ny artikkel 23b moderniserer prosedyrene ved å erstatte tidligere komitologiregler med fullmakter til Kommisjonen til å endre vedlegg og supplere regelverket gjennom delegerte rettsakter. Dette gir mer fleksibel og vitenskapsbasert tilpasning til endringer i sykdomssituasjon, forskning og internasjonale krav, samtidig som Europaparlamentet og Rådet beholder sin kontrollfunksjon.

Det omfatter imidlertid kun områdene som omhandler overvåking, SRM og produkter av animalsk opprinnelse.  

Forordning (EF) Nr. 1829/2003: 

Forordning (EF) nr. 1829/2003 om genmodifisert mat og fôr fastsetter kravene til omsetning og markedsføring av mat og fôr som inneholder, består av eller er fremstilt på grunnlag av GMO (herunder genmodifiserte mikroorganismer - GMM). Unntatt fra forordningens omfang er mat og fôr som er fremstilt «ved hjelp av» en GMO. Det fremgår av fortalen at forordningen ikke omfatter prosesshjelpestoffer og mat og fôr fremstilt ved hjelp av genmodifiserte prosesshjelpestoffer, og at det avgjørende kriteriet for å skille mellom mat og fôr fremstilt «på grunnlag av» eller «ved hjelp av» en GMO er om det forekommer rester av GMO-en i sluttproduktet som kan være et enzym, vitamin, tilsetningsstoff, aroma m.fl.

Mat- og fôrprodukter «fremstilt ved hjelp av» genmodifiserte mikroorganismer (GMM) som «produksjonsfabrikker» og som tidligere har vært markedsført som konvensjonelle produkter fordi det ikke er påvist rester av GMM, har i de senere år blitt analysert med nye og mer sensitive metoder og i enkelte tilfeller blitt ulovlige å omsette på grunn av påviste rester av GMM som har gjort at produktet i stedet blir ansett som «fremstilt på grunnlag» av en GMM og derved omfattet av godkjennings- og merkekrav.

Det juridiske omfanget av forordning (EF) nr. 1829/2003 er funnet å være uklart, i det at kriteriet som skiller fremstilt «på grunnlag av» og «ved hjelp av» GMM ikke er i tråd med definisjonen for prosesshjelpestoff som under visse betingelser/forutsetninger tillater rester av prosesshjelpestoffet i sluttproduktet.

Kommisjonen foreslår en endring i artikkel 2 om definisjoner, som klargjør at mat og fôr fremstilt ved hjelp av genmodifiserte mikroorganismer (GMM) ikke er omfattet av virkeområdet til forordning (EF) nr. 1829/2003 selv om det finnes rester av GMM i sluttproduktet, forutsatt at slike rester er begrenset til ikke-levende celler, at restene er forsøkt fjernet, og at de ikke har noen teknologisk effekt på sluttproduktet. Referansen til GMM i definisjonen av «fremstilt ved hjelp av GMO» skal kun omfatte mikroorganismer i biologisk forstand og utelukke dyre- og planteceller i kultur.

Forordning (EF) Nr. 1831/2003: 

Forordning (EF) Nr. 1831/2003 fastsetter en fellesskapsframgangsmåte for godkjenning av omsetning og bruk av fôrtilsetningsstoffer. I dag må det søkes om fornyet godkjenning hvert 10 år for at et tilsetningsstoff skal forbli på markedet, i tillegg til at alle endringer i godkjenningene av fôrtilsetningsstoffer må gjøres i egne endringsforordninger, og alle opplysningene om tilsetningsstoffet må oppgis på den fysiske etiketten.

De foreslåtte endringene omfatter forenklinger og effektivisering i godkjenning, endring av godkjenning og merking av fôrtilsetningsstoffer. Kommisjonen foreslår å:

• Fjerne kravet om at godkjenninger av tilsetningsstoffer må fornyes etter 10 år, med unntak av med koksidiostatika og histomonostatika. EFSA kan gjøre en ny vurdering av et godkjent tilsetningsstoff, enten på eget initiativ, eller etter forespørsel fra MS eller KOM, dersom det er tvil om tilsetningsstoffet fortsatt oppfyller godkjenningsvilkårene og er trygt og har effekt.
• Dersom navnet på innehaver av godkjenning endres, trenger dette ikke lenger gjøres via en endrings-forordning, men endres i The European Union Register of Feed Additives. Innehaver av godkjenningen vil derfor være offentlig tilgjengelig i registeret, i stedet for å være inkludert i godkjenningsforordningen. I tillegg gis det mulighet for at enhver interessert part kan sende inn en søknad om endring av en godkjenning som det ikke er en spesifikk innehaver for. Dette tillater interesserte parter å sende inn en søknad om å endre en ikke-innehaverspesifikk godkjenning.

• Det legges til mulighet til digital merking av visse opplysninger på etiketten. Selv om regelverket i utgangspunktet krever at merking skal gjøres på en etikett festet til emballasjen eller beholderen, foreslås det å gi et unntak fra dette prinsippet ved å tillate digital merking for viss ikke-sikkerhetsrelatert informasjon. Dette unntaket gjelder informasjon om

  • B) navnet eller firmaet og adressen eller forretningskontoret til den som har ansvaret for opplysningene
  • D) godkjenningsnummeret eller registreringsnummeret som virksomheten eller mellommannen har fått tildelt
  • G) referansenummer for partiet og produksjonsdato

   

Det er også foreslått visse vilkår for den digitale merkingen av opplysninger:

• informasjon skal gjøres tilgjengelig på en fysisk etikett for en kompetent myndighet på forespørsel
• informasjon skal være lett og direkte tilgjengelig, kostnadsfritt
• informasjon skal gjøres tilgjengelig i en periode på to år fra datoen for markedsføring.

Forordning (EF) Nr. 852/2004 og Nr. 853/2004 : 

Forordning 852/2004 og 853/2004 om generelle og spesielle krav til næringsmiddelproduksjon, beskriver en spesifikk notifiseringsprosedyre som skal følges når et EU/EØS-land ønsker å ta i bruk nasjonale tilpasninger til regelverket. Dette gjelder tilpasninger som gjør det mulig å fortsatt bruke tradisjonelle metoder i alle ledd i produksjonen, bearbeidingen eller distribusjonen av næringsmidler, eller å oppfylle behovene til næringsmiddelforetak som ligger i regioner med særlige geografiske begrensninger eller på virksomhetenes oppføring, planløsning og utstyr.

De nevnte forordningene gir også den kompetente myndigheten mulighet til å godkjenne visse nasjonale tilpasninger. Slike tilpasninger må notifiseres til Kommisjonen og de andre medlemsstatene i tråd med generelle prosedyrer beskrevet i direktiv 2015/1535.

At det er beskrevet to ulike notifiseringsprosedyrer har skapt forvirring.

De foreslåtte endringene forenkler og effektiviserer prosedyrene for notifisering ved at den spesifikke notifiseringsprosedyren erstattes med henvisning til den generelle prosedyren i 2015/1535, slik at det kun er en prosedyre å forholde seg til. Forordning 852/2004 og 853/2004 endres i tråd med dette.

Forordning (EF) Nr. 396/2005: 

Forordning (EF) Nr. 396/2005 regulerer grenseverdier for plantevernmiddelrester (MRL) i mat, inkludert importerte varer. I dag kan det settes importtoleranser også for stoffer som ikke er godkjent i EU, så lenge de ikke utgjør risiko for forbrukerne. Dette inkluderer enkelte svært farlige stoffer som ikke kan godkjennes under forordning 1107/2009, men hvor sikre restnivåer likevel kan fastsettes.

EU-kommisjonen ønsker nå å styrke samsvaret mellom produksjonsstandarder for EU-produkter og importerte varer. Målet er at de mest farlige plantevernmidlene som er forbudt i EU av helse- og miljøhensyn, heller ikke skal forekomme som rester i importerte produkter. En konsekvens er at slike stoffer kan få MRL satt til deteksjonsgrensen (LOQ), altså teknisk null, dersom en konsekvensutredning tilsier dette.

Dette gjelder stoffer som:

• er mutagene, kreftfremkallende eller reproduksjonsskadelige
• er hormonforstyrrende for mennesker
• er persistente, bioakkumulerende og toksiske (PBT), svært persistente og svært bioakkumulerende (vPvB), eller hormonforstyrrende for organismer i miljøet

Slike stoffer utgjør globale miljø- og helseproblemer, og EU ønsker å bidra til internasjonale tiltak mot forurensning og tap av biologisk mangfold.

Kommisjonen foreslår også:

• å endre definisjonen av «importtoleranse» for å unngå misforståelser, jf fo. (EF) nr. 396/2005, artikkel 3(2)(g).
• å gjøre det mulig å fortsette markedsføring av produkter som var lovlige da de ble produsert, selv om MRL senere senkes, for å redusere matsvinn og økonomiske tap
• å gjøre MRL fastsatt på bakgrunn av overvåkingsdata permanente for gamle, persistente miljøgifter som DDT og lignende, ettersom nivåene er stabile og revisjoner hvert tiende år er unødvendige
• å erstatte begrepet «limit of determination (LOD)» med «limit of quantification (LOQ)» for å unngå forvirring med laboratoriestandarden «limit of detection»

Forordning (EF) Nr. 1099/2009: 

Forordning (EF) Nr. 1099/2009 om avliving av dyr stiller krav til velferdsmessig forsvarlig bedøving og avliving av dyr, både de som slaktes og de som avlives i besetningen

De foreslåtte endringene gjelder myndighetenes krav til årlig rapportering av tilfeller av nedslakting av dyr, jf. Artikkel 18 nr. 4.

Forordning (EF) Nr. 1107/2009: 

Forordning (EF) Nr. 1107/2009 regulerer markedsføring av plantevernmidler. Forordningen endres nå flere steder, blant annet for å gjøre det enklere og raskere å få nye biologiske plantevernmidler ut på markedet og for å redusere tiden det tar for å få plantevernmidler godkjent. Mer spesifikt omfatter de foreslåtte endringene følgende:

• Innføring av en tydelig definisjon av hvilke stoffer som anses som biokontroll-stoffer
• Krav om at søknader for biokontroll-stoffer og biologiske plantevernmidler prioriteres
• Åpning for å kunne gi midlertidige godkjenninger for plantevernmidler som inneholder nye biokontroll-stoffer selv om godkjenningsprosessen ikke er helt ferdigstilt
• Innføring av ett felles vurderingsområde (sone) i EU for søknader om godkjenning av plantevernmidler som kun inneholder biokontroll-stoffer eller lavrisiko–aktive stoffer.
• Åpning for at medlemsland kan be om utvidet støtte fra EFSA (EUs matsikkerhetsorgan) i vurderingsarbeidet.   
• Godkjenning uten tidsbegrensning for de fleste aktive stoffer, med visse unntak (der produkter som inneholder stoffer med ubegrenset godkjenning fortsatt får tidsbegrenset produktgodkjenning).
• En presisering på hvordan begrepet «nåværende vitenskapelig og teknisk kunnskap» skal tolkes, for å oppnå bedre en harmonisering mellom medlemslandene i vurderingsarbeidet.
• At bønder slipper å føre sprøytejournal ved bruk av midler som kun inneholder biokontrollstoffer.
• Forenkling av kriteriene for godkjenning av lavrisikostoffer
• Innføring av en styrket ordning for gjensidig godkjenning for biokontroll/lavrisikostoffer som blant annet innebærer at godkjenningen anses som gitt dersom et land ikke svarer innen 120 dager. Bedre tilgangen til plantevernmidler for små land og små markeder
• Innføring av lengre overgangsperioder når godkjenninger trekkes tilbake, for å gi mer tid til omstilling der det mangler alternativer.
• Forenkling av reglene for utvidelser til mindre produksjoner
• Forenkling av særordningen i artikkel 4(7) som gir unntak for godkjenning av stoffer ved akutt fare for plantehelse.
• Klargjøring av reglene for godkjenning av basisstoffer
• Klargjøring av regler for behandlet såfrø
• Innføring av ett felles databeskyttelsessystem for hele EU
• Tilrettelegging for en bedre tilgang til plantevernmidler ved bekjempelse av karanteneskadegjørere ved å prioritere slike søknader og innføre ett felles godkjenningsområde.

Forordning (EU) Nr. 528/2012: 

Forordning (EU) Nr. 528/2012 regulerer tilgjengeliggjøring og bruk av biocidaktive stoffer og biocidprodukter.

Det er store forsinkelser i vurderingsprogrammet for biocidaktive stoffer. For å gi høyere prioritet til fullføringen av dette arbeidet foreslås endringer i biocidforordningen for å forenkle flere prosesser:

• I dag godkjennes aktive stoffer for 5-10 år om gangen før de revurderes, men nå foreslås det ubegrenset godkjenningsperiode. Ubegrenset godkjenningsperiode vil ikke gjelde for biocider med de mest betenkelige helse- og/eller miljøegenskapene. Dette vil først og fremst være stoffer som oppfyller kriteriene for substitusjon eller eksklusjon, men EU-kommisjonen kan også plukke ut andre stoffer som gir grunn til bekymring. Søknader om fornyet godkjenning som allerede er i prosess skal fullføres.
• Det brukes mye tid i sluttfasen for unionsgodkjenning av biocidprodukter. Det foreslås derfor å forenkle beslutningsprosessen slik at tiden brukt blant annet til oversettelse og publisering av vedtak reduseres.

Forordning (EU) Nr. 2017/625: 

Mattilsynet har ikke vurdert de foreslåtte endringene i denne forordningen.

Merknader
 

Rettslige konsekvenser

Etter innlemmelse i EØS-avtalen, vil forordningen gjennomføres i norsk rett ved henvisning. Forenklingsrettsakten gjør endringer i 9 forordninger gjennomført i hver sin forskrift, og det må henvises til i alle de 9 gjennomføringsbestemmelsene i disse forskriftene. Rettsakten gjør også endringer i forordning (EF) nr. 1829/2003 om genmodifisert mat og fôr som ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Forordningen er en del av en regelverkspakke («GM-pakken») som er funnet EØS-relevant og akseptabel, men det er ikke klart når pakken skal implementeres. Som hovedregel er det ikke ansett nødvendig med en tilpasningstekst som presiserer at en rettsakt ikke skal gjelde for områder som ikke er tatt inn i EØS-avtalen, da dette gir seg selv ved vanlig avtalerettslig tolkning.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordning (EF) Nr. 999/2001: 

De foreslåtte endringene vurderes å få begrensede administrative og økonomiske konsekvenser for myndigheter og næringen.

Forordning (EF) nr. 1829/2003: 

Den foreslåtte endringen vurderes å kunne gi positive konsekvenser for næringen, i det at produkter laget ved hjelp av genmodifiserte mikroorganismer (GMM) og som inneholder små rester av GMM kan omsettes i stedet for å måtte trekkes tilbake som ulovlige. Mange viktige produkter for produksjon av mat og fôr produseres ved hjelp av GMM i såkalte fermenteringsreaksjoner, og påviste rester av GMM gjør at produktene ikke kan omsettes og medfører store kostnader ved tilbaketrekking. Det har vært tilfeller også i Norge med tilbaketrekking av slike produkter.

Endringen forventes også å gi lettelser i administrative konsekvenser for Mattilsynet, idet eventuelle påvisninger av rester av GMM i fermenteringsprodukter ikke nødvendiggjør vedtak om tilbaketrekking mv.

Forordning (EF) Nr. 1831/2003: 

De foreslåtte endringene vurderes til å forenkle og lette den administrative byrden for godkjenning av tilsetningsstoffer, slik at næringen og myndighetene kan bruke ressurser på f.eks nye innovative tilsetningsstoffer, i stedet for å fornye godkjenninger. Muligheten til digital merking av visse, ikke sikkerhetsrelaterte, opplysninger tar hensyn til den teknologiske utviklingen og gir næringen større fleksibilitet, samtidig som kjernemålet om å sikre trygg bruk av fôrtilsetningsstoffer ivaretas.

Forordning (EF) Nr. 852/2004 og No 853/2004: 

De foreslåtte endringene vurderes til å forenkle og effektiviserer prosedyrene for notifisering ved at den spesifikke notifiseringsprosedyren erstattes med henvisning til den generelle prosedyren, slik at det kun er en prosedyre å forholde seg til.

Forordning (EF) Nr. 396/2005: 

De økonomiske og administrative konsekvensene av de foreslåtte endringene i denne forordningen er ikke vurdert enda.

Forordning (EF) Nr. 1099/2009: 

De foreslåtte endringene vurderes å være en forenkling, da kravet om særskilt rapportering av tilfeller av nedslakting av dyr fjernes. All rapportering fra Mattilsynet til EU-Kommisjonen m.h.p. dyrevelferdsregelverk samles og skjer I henhold til reglene I kontrollforordningen. Endringen har ingen betydning for velferden til dyrene som avlives.

Forordning (EF) Nr. 1107/2009: 

Generelt er det forventet at forenklingen vil redusere kostnader for norske virksomheter, særlig små og mellomstore bedrifter. Innføringen av en styrket ordning for gjensidig godkjenning som blant annet innebærer at godkjenningen for biokontroll/lavrisikostoffer anses som gitt dersom et land ikke svarer innen 120 dager, er forventet å bedre tilgangen til plantevernmidler, spesielt for små land og små markeder. Forenkling av reglene for utvidelser til mindre produksjoner er forventet å kunne bedre tilgangen til plantevernmidler i mindre kulturer. For bønder og andre brukere av plantevernmidler vil fjerning av journalføringsplikten for biokontrollprodukter redusere administrative kostnader og innføring av en forlenget overgangsperiode vil kunne bidra til å unngå inntektstap og produksjonssvikt ved tilbaketrekking av godkjenninger. En raskere markedstilgang for biokontrollprodukter forventes å kunne bidra til en større konkurranse i markedet og lavere produktpriser for bønder. For myndighetene vurderes de foreslåtte endringene til å få begrensede administrative og økonomiske konsekvenser, men de kan bidra til mer effektiv ressursbruk over tid. EFSA vil tilføres økte midler i EUbudsjettet, noe som forventes å redusere samlet ressursbruk i medlemsstatene gjennom mer effektiv arbeidsdeling. For søkere vil blant annet godkjenninger uten tidsbegrensing kunne redusere behovet for dyre og ressurskrevende fornyelsesprosesser og føre til at det frigjøres kapasitet hos myndigheter til å vurdere nye produkter. Videre vil en-sone-tilnærmelsen for biokontroll og lavrisikostoffer redusere kostnader knyttet til gjentatte søknader i flere soner.

Forordning (EU) Nr. 528/2012:               

Norske virksomheter er i liten grad godkjenningsinnehavere for biocidaktive stoffer. Forlenget godkjenningsperiode vil derfor få lite direkte effekt på det norske markedet, men vil kanskje kunne senke kostnadene videre ut i kjeden på litt lengre sikt. Flere norske virksomheter er deltagere i unionsgodkjenninger. Forenklingene vil gi begrenset gevinst for virksomhetene, men vil kunne forkorte søknadsprosessene noe og lette arbeidsbyrden for myndighetene og spesielt EU-kommisjonen. De foreslåtte endringene vurderes altså å få begrensede administrative og økonomiske konsekvenser for norske myndigheter. Forenklingene kan bidra til mer effektiv ressursbruk over tid. Forenklingene vil kunne sørge for at aktive stoffer og produkter som i dag er tillatt under overgangsbestemmelser raskere vil bli vurdert, og enten bli godkjent eller forbudt.

Forordning (EU) Nr. 2017/625: 

De økonomiske og administrative konsekvensene av de foreslåtte endringene i denne forordningen er ikke vurdert enda.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Vurdering

Forordning (EF) Nr. 999/2001: 

Mattilsynet vurderer at det er bra TSE-forordningen på flere områder får samme regelverksprosedyre som nå gjelder for det meste av annet regelverk. Det er imidlertid merkelig at endringen ikke gjelder generelt. Vi mener at det fortsatt vil være mulig å endre vedlegg IV om bruk av fôr, noe som er viktig for Norge. Vi mener også at endringene i artiklene om hurtigtester, overvåking og SRM er bra, slik at artiklene blir mer overordnede og utfyllende regler beskrives i vedleggene.

Forordning (EF) nr. 1829/2003: 

Mattilsynet vurderer at den foreslåtte forenklingen vil lette den økonomiske byrden for virksomhetene og den administrative byrden for Mattilsynet uten at det påvirker mattryggheten. Vurderingen av eventuell helse- og miljørisiko knyttet til mat- og fôrprodukter fremstilt ved hjelp av genmodifiserte mikroorganismer (GMM) og med eventuelle rester av GMM, skal foretas under relevant mat- og fôrregelverk for de aktuelle produktgruppene (f.eks. forordning (EF) nr. 1831/2003 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer, forordning (EF) nr. 1332/2008 om næringsmiddelenzymer, forordning (EF) nr. 1333/2008 om tilsetningsstoffer i næringsmidler, forordning (EF) nr. 1334/2008 om aromaer og forordning (EU) nr. 2015/2283 om nye næringsmidler).

Norge har tilnærmet samme regelverk som EU når det gjelder produkter produsert ved hjelp av genmodifiserte mikroorganismer (GMM), og har lagt seg på linje med Europakommisjonens opprinnelige fortolkning av kriteriet for skillet mellom fremstilt «på grunnlag av» og «ved hjelp av» GMM.

Endringen vil gjennomføres i forbindelse med innlemmelse og gjennomføring av forordning (EF) nr. 1829/2003 som en del av den såkalte GM-pakken, men Mattilsynet vurderer muligheten for å legge seg på linje med EU i vår håndtering av eventuell påvisning av rester av GMM i produkter produsert ved hjelp av GMM etter at forenklingsrettsakten har trådt i kraft.

Forordning (EF) Nr. 1831/2003: 

Mattilsynet vurderer at de foreslåtte endringene er forenklinger som vil lette den administrative byrden for næringen og Mattilsynet uten at det påvirker tryggheten til fôrtilsetningsstoffer.

Forordning (EF) Nr. 852/2004 og No 853/2004: 

Mattilsynet vurderer at de foreslåtte endringene er en forenkling som vil gjøre notifiseringsprosedyrene enklere og lettere å forstå både for Mattilsynet og næringen uten at det påvirker mattryggheten.

Forordning (EF) Nr. 396/2005: 

Mattilsynet har ikke ennå vurdert de foreslåtte endringene i forordningen.

Forordning (EF) Nr. 1099/2009: 

Mattilsynet vurderer at endringen medfører en lettelse og er akseptabel.

Forordning (EF) Nr. 1107/2009: 

Mattilsynet vurderer at de foreslåtte endringene vil gjøre det lettere og raskere å få nye, spesielt biologiske plantevernmidler, ut på markedet. Dette er viktige alternativer til tradisjonelle kjemiske plantevernmidler og et nødvendig steg for å gjøre landbruket mer bærekraftig. De foreslåtte tiltakene omfatter blant annet prioritering av søknader om godkjenning av biokontrollprodukter, mulighet for midlertidig godkjenning av produkter som inneholder nye biokontrollstoffer som ennå ikke er fullt godkjent og automatisk godkjenning ved gjensidig anerkjennelse (“tacit approval”) dersom myndighetene ikke rekker å fatte vedtak innen fristene. Begrunnelsen for disse tiltakene er at biokontrollprodukter antas å ha lavere risiko og dermed kan bidra til å redusere bruken av farlige syntetiske stoffer. Den foreslåtte definisjonen av biokontroll-stoffer er imidlertid ganske bred og det kan diskuteres hvorvidt den også omfatter stoffer som ikke nødvendigvis har en lavere risikoprofil. Åpningen for mer støtte fra EFSA i vurderingsarbeidet og det at en rekke aktive stoffer vil kunne få en godkjenning uten tidsbegrensing vil kunne frigjøre mer ressurser til oppfølging av andre deler av arbeidet knyttet til vurderinger av plantevernmidler. Dersom periodiske revurderinger avskaffes er det imidlertid viktig at det etableres et europeisk system som sørger for at Kommisjonen og medlemsstatene får oppdatert informasjon om nye vitenskapelige funn og mulige risikoer. Det er også viktig at det er robuste nok kriterier på plass til å avgjøre hvilke stoffer som kan få godkjenning uten tidsbegrensning, og hvilke som bare kan godkjennes for en begrenset periode. Vi støtter imidlertid hovedintensjonen om å redusere unødig kompleksitet og sikre raskere og mer effektive prosesser, samtidig som helse- og miljøbeskyttelsen ligger fast. Det må gjøres en nærmere vurdering av om noen av de foreslåtte endringene gir behov for tekniske tilpasningstekster.

Forordning (EC) Nr. 528/2012: 

Miljødirektoratet er positive til endringene som foreslås. Det vil kunne lette arbeidsbyrden for godkjenningsmyndighetene og sørge for fortgang i vurderinger av aktive stoffer som i dag er i bruk under overgangsregler uten å være vurdert.

Forordning (EC) Nr. 2017/625: 

Mattilsynet har ikke ennå vurdert de foreslåtte endringene i forordningen.

Status

Rettsakten er til behandling i Rådet/Europaparlamentet, og er ikke ennå vedtatt i EU.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.