(Forslag) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) …/…om togbilletter
Forordning om togbilletter
Dansk departementsnotat offentliggjort 24.9.2026
Tidligere
- Forslag til europaparlaments- og rådsforordning med pressemelding lagt fram av Kommisjonen 13.5.2026
Bakgrunn
(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.10.2026)
Forslag til forordning om multimodal booking er en del av passasjermobilitetspakken, som i tillegg består av forslag til forordning om jernbanebillettering og forslag til endringer i forordning om jernbanepassasjerers rettigheter. Forslagene bygger på utredninger som viser at det er utfordrende for passasjerer å reise på tvers av transportformer, transportoperatører og over landegrenser. Det er særlig vist til at det er vanskelig å kombinere ulike transporttjenester, hovedsakelig på grunn av fragmenterte bestillingssystemer og sterk markedsposisjon for visse selskaper. Forslagene som Kommisjonen har lagt frem søker å fjerne disse hindringene for å skape en smidigere reiseopplevelse for passasjerene.
Forslaget til forordningen om jernbanebillettering følger opp «The European Green Deal», hvor det overordnede formålet er å redusere utslipp av klimagassutslipp. EU-kommisjonen viser til at dagens regime for salg av togreiser fungerer dårlig. Særlig pekes det på utfordringer knyttet til markedsdominerende jernbanevirksomheter, som kan gjøre det vanskelig for passasjerer å sammenlikne tilgjengelige reisealternativer med ulike operatører. Forordningen har som mål å gjøre jernbanen mer attraktiv som reisemål, blant annet ved å sørge for et mer effektivt billettsystem. Forslaget fastsetter regler for adgang til, og distribusjon av, togbilletter via digitale plattformer, og skal slik bidra til et mer åpent og konkurransepreget marked. Målet er at det skal bli enklere for passasjerer å finne, sammenlikne og kombinere togbilletter, herunder reiser på tvers av landegrenser og med flere togoperatører. Forordningen gjelder først og fremst tilbydere av persontransport med tog og enkelte digitale togbillettplattformer.
Forordningen innebærer en forpliktelse for togoperatør å dele sine billettprodukter med digitale billettleverandører om det ønskes. Dette betegnes som en «sharing obligation», og innebærer i praksis at en digital billettleverandør kan «kreve» å inngå en avtale for å selge togbilletter for et togselskap. En slik avtale skal være rettferdig og ikke-diskriminerende (fair and non-discriminatory). Det åpnes i forordningen for at kommisjonen senere kan presisere hvordan kravet skal forstås og praktiseres. Se nærmere om dette under vurdering.
Forordningen innebærer også en forpliktelse for jernbaneforetak med en betydelig markedsposisjon (dvs. 50 % markedsandel på det nasjonale marked) å gjøre andre togoperatørers tilbud tilgjengelig på egen billettplattform. Dette betegnes som «hosting obligation». Jernbanevirksomheter med vesentlig markedsandel vil utpekes av kommisjonen. Også her stilles det krav til at avtalen om salg av andre operatørers billetter skal være rimelige, rettferdige og ikke-diskriminerende.
Alle togoperatører som inngår avtale med en digital billettleverandør skal også tillate at deres billett kan kombineres med andre operatørers produkter og selges som en samlet billett – «single ticket». Det stilles i tillegg krav til at billetter legges ut for salg fem måneder før avgang.
Medlemsstatene skal i tillegg utpeke et nasjonalt håndhevelsesorgan som skal overvåke overholdelsen av forordningen, behandle klager og treffe avgjørelser. Staten skal i tillegg fastsette virkningsfulle og rimelige sanksjoner for brudd på forordningen.
Vurdering
Nærmere om rettsakten
Departementet vurderer at forslaget vil ha positive virkninger for den norske jernbanen. Forordningen skal gjøre det lettere for passasjerer å kjøpe togbilletter på tvers av operatører og landegrenser, og slik gjøre det mer attraktivt å reise med toget. Forslaget vurderes som EØS-relevant og akseptabelt.
EFTA-sekreteriatet har gjort foreløpige vurderinger av forslaget. Det er synliggjort noen henvisninger til sekundærlovgivning som ikke er tatt inn i EØS-avtalen, samt noen potensielle tekniske tilpasninger knyttet til topilarstrukturen. Det er ikke gjort nærmere vurderinger av dette i SD.
Forslaget kan ses på som en oppfølging av arbeidet med å etablere harmoniserte standarder for billetteringsdata i TSI Telematics, som er gjennomført i norsk rett. Dette gjør at vi allerede er kommet langt på vei i å få et godt grunnlag for gjennomføringen av de nye forpliktelsene.
Overordnet fremstår sharing- og hostingforpliktelsene som sentrale for å nå målet om å gjøre det enklere for passasjerene å finne, sammenlikne og kjøpe togbilletter. I Norge sørger Entur for salg av billetter fra mange togoperatører. VY står imidlertid fortsatt for en betydelig andel av det digitale billettsalget, og vil trolig regnes som et jernbaneforetak med betydelig markedsposisjon.
Det er foreløpig uklart hva som nærmere ligger i kravet til at avtaler mellom billettleverandør og togoperatør skal være "fair and non-discriminatory". Kommisjonen viser i sin konsekvensutredning til at det kan være aktuelt å fastsette nærmere regler om distribusjonsavgifter, ekslusivitetsavtaler, markedsføringsbegrensninger m.m. Slike krav er foreslått i forordning om multimodal booking, men konsekvensutredningen forstås slik at det også foreslås tilsvarende retningslinjer overfor jernbaneforetak med betydelig markedsposisjon etter forordning om jernbanebillettering. Hvordan disse kravene utformes vil påvirke forordningens betydning i Norge, herunder hvilke økonomiske konsekvenser den vil ha for jernbaneaktørene. Dette bør nærmere klarlegges, før det kan tas endelig stilling til forslaget. Det åpnes i tillegg for at kommisjonen kan fastsette nærmere vilkår og retningslinjer for hva som ligger i kravet til "fair and non-discriminatory. Det bør foretas en nærmere vurdering av hvordan dette skal praktiseres i EØS.
Det er av jernbanevirksomhetene fremsatt ønske om å stille visse minimumskrav til hvilke billettselgere som kan kreve å inngå avtale om å selge billetter på vegne av togselskapet, med hensyn til sikkerhet, kvalitet, betalingsevne og ansvarlig kundehåndtering. Togoperatørene viser til at det er er redde kravene kan føre til dårligere omdømme, siden de ikke lenger vil kunne kontrollere hvem som selger billettene deres.
Det er også pekt på at det etter dagens forslag ikke er etablert gode nok løsninger for informasjonsflyt til de reisende. Togoperatørene har ikke rett til informasjon om de reisende, noe som gjør det vanskeligere å videreformidle informasjon om avvik. Dette må skje gjennom billettselger, og det er da behov for gode og effektive løsninger for slik informasjonsflyt.
Forslaget om krav til at billetter tilgjengeliggjøres 5 måneder før reisens start vil også kunne innebære en utfordring med dagens planleggingsprosesser. Salg så langt frem i tid medfører en risiko for endringer i reisen, noe som kan føre til at togoperatørene blir økonomisk skadelidende.
Lokal kollektivtransport er forsøkt holdt utenfor virkeområdet i forordningen, og fylkeskommunene skal derfor i utgangspunktet ikke bli berørt. Der det er takstsamarbeid mellom jernbanen og lokal kollektivtransport, er det uklart om forordningen vil kunne få indirekte betydning for fylkeskommunene. Da togbilletter innenfor takstsamarbeidområder i praksis er fylkeskommunale billetter, vil fylkenes billetter i utgangspunktet bli omfattet av kravene i forordningen. Det åpnes i forordningen for at "standalone networks intended only for the operation of urban or suburban railway services" kan unntas fra regelverket. Det er her behov for å avklare om "standalone networks" omfatter spesifikke toglinjer eller kun den fysiske infrastrukturen. Grunnet risiko for økte kostnader bør Norge gå inn for en tolkning som gir frihet til å beslutte om takstsamarbeid skal inngå i kravene eller ikke.
Rettslige konsekvenser
Forslaget er fremsatt som en forordning, og må derfor vedtas "som den er", dvs. at teksten som endelig vedtas i EU må gjennomføres i norsk rett.
Det er ikke startet nærmere arbeid med å kartlegge hvordan forordningen skal gjennomføres i norsk rett. Det er hittil ikke identifisert regelverk som strider med forordningen og som det vil være behov for å endre.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det forventes å medføre økte kostnader for å oppfylle kravene i forordningen. Dette vil særlig gjelde krav til endringer i billettsystemene. Dette er en engangskostnad, og vurderes foreløpig ikke som et hinder for gjennomføring.
Av administrative konsekvenser vises det foreløpig til kravet om å utpeke et håndhevelsesorgan for oppfølging av kravene i forordningen. Dette vil kunne medføre meroppgaver i form av tilsyn og klagebehandling. Det må i tillegg gjøres nærmere vurderinger knyttet til hvilke oppgaver håndhevelsesorganet skal ha, og hvordan prosessen inn mot EU/EØS skal fungere.
Administrative og økonomiske konsekvenser er ikke ferdig utredet.
Sakkyndige instansers merknader
Departementet har mottatt innspill fra Jernbanedirektoratet.
Status
Forslaget ble lagt frem av kommisjonen 13. mai 2026 og er nå til behandling i Rådet og Parlamentet.
I Norge har Samferdselsdepartementet ansvar for oppfølging av forordningen, herunder behandlingen i SU transport og i EFTAs transportarbeidsgruppe.