Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2016/1800 av 11. oktober 2016 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for plasseringen av eksterne kredittvurderingsinstitusjoners kredittvurderinger på en objektiv skala for risikoklasser i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/138/EF
Forsikringsdirektivet: gjennomføringsbestemmelser om plassering av kredittvurderinger fra eksterne kredittvurderingsbyråer på en objektiv skala for risikoklasser
Norsk forskrift kunngjort 30.10.2018
Nærmere omtale
Red. anm.: EØS-komiteens beslutning av 23.3.2018 om innlemmelse i EØS-avtalen trer først i kraft etter at direktiv 2014/51/EU (Omnibus II) også er innlemmet.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.6.2017)
Sammendrag av innhold
Den tekniske standarden fastsetter hvordan kredittvurderinger fra eksterne kredittvurderingsbyråer skal tilordnes risikoklassene som benyttes i beregningen av solvenskapitalkravet for forsikringsforetakene under Solvens II. Standarden angir sammenhengen mellom de ulike godkjente kredittvuderingsbyråenes egne kredittvurderingskategorier (ratingkategorier) og risikoklassene som benyttes i Solvens II.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporering. Dvs. at det i forskrift tas inn en bestemmelse om at forordningen gjelder som norsk forskrift.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Standarden fastsetter sammenhengen mellom eksterne kredittvurderinger og risikoklasser under Solvens II i samsvar med de overordnede reglene som er gitt i Solvens II-direktivet og forordningen med gjennomføringsbestemmelser (forordning 2015/35). Den tekniske standarden har ikke vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.
Vurdering
Den tekniske standarden fastsetter sammenhengen mellom eksterne kredittvurderinger og risikoklasser i det fullharmoniserte Solvens II-regelverket. Det er ikke behov for spesielle vurderinger fra norsk side. Forordningen er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Den tekniske standarden er vedtatt i EU som en kommisjonsforordning. Forordningen vil tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett ved inkorporering. Dvs. at det i forskrift tas inn en bestemmelse om at forordningen gjelder som norsk forskrift.