Forsikringskrav til luftfartsselskaper og luftfartøysoperatører: endringsbestemmelser
Kommisjonsforordning (EU) nr. 285/2010 av 6. april 2010 som endrer europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 785/2004 om forsikringskrav til luftfartsselskaper og luftfartøysoperatører
Commission Regulation (EU) No 285/2010 of 6 April 2010 amending Regulation (EC) No 785/2004 of the European Parliament and of the Council on insurance requirements for air carriers and aircraft operators
Fortolkningsdom avsagt av EU-domstolen 17.2.2016
EØS-komiteen vedtok i november 2010 å innlemme i EØS-avtalen en revidert EU-forordning om forsikringskrav for luftfartsselskaper og luftfartsoperatører. Stortinget vedtok 19. februar 2013 en nødvendig lovendring for gjennomføring av forordningen sammen med EUs skipsrederforsikringsdirektiv i norsk rett. Lovendringen ble kunngjort 5. april 2013 med ikrafttredelse samme dag (for luftfartsdelen), etterfulgt av en gjennomføringsforskrift 12. april 2013. Formålet med den reviderte forordningen er å bringe forsikringskravene for bagasje og last i samsvar med de nye ansvarsgrensene i Montreal-konvensjonen fra 1999 om innføring av visse ensartede regler for internasjonal luftbefordring.
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.4.2012)
Sammendrag av innhold
Kommisjonsforordning nr. 285/2010 reviderer europaparlaments- og rådsforordning nr. 785/2010 om forsikringskrav for luftfartsselskaper og luftfartsoperatører. Forordning nr. 785/2010 fastsetter minimumskrav for forsikring for å dekke ansvar for passasjerer, bagasje og last. Forsikringskravene er fastsatt for å sikre at luftfartsselskapene og luftfartsoperatørene er tilstrekkelig sikret til å dekke sitt ansvar etter overenskomst av 28. mai 1999 om innføring av visse ensartede regler for internasjonal luftbefordring (Montreal-konvensjonen 1999), som er gjennomført i fellesskapsretten ved Rådsbeslutning 2001/539/EF. Konvensjonen fastsetter bl.a begrensninger i ansvaret for passasjerer, bagasje og last. Ansvarsgrensene i Montreal-konvensjonen 1999 er blitt revidert med virkning fra 30. desember 2009. Kommisjonsforordning nr. 285/2010 reviderer forsikringskravene for hhv bagasje og last for å bringe disse i samsvar med ansvarsgrensene for bagasje og last i samsvar med de reviderte ansvarsgrensene i Montreal-konvensjonen 1999. Revisjonen av ansvarsgrensene i Montreal-konvensjonen 1999 nødvendiggjør ikke endringer i europaparlaments- og rådsforordning nr. 785/2010 forsikringskrav for dekning av passasjeransvar, ettersom forsikringskravene etter forordningen er vesentlig høyere enn selv de reviderte ansvarsgrensene i konvensjonen.
Merknader
Europaparlaments- og rådsforordning nr. 785/2004 om forsikringskrav for luftfartsselskaper og luftfartsoperatører er gjennomført i norsk rett, jf. lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 10-38a siste ledd.
Norge har tiltrådt Montreal-konvensjonen 1999, og luftfartsloven, særlig kapittel 10 og 11, ble endret som ledd i gjennomføringen av konvensjonen i norsk rett. Luftfartsloven § 10-22 gjennomfører de begrensningene i fraktførerens ansvar som er fastsatt i konvensjonen.
Montreal-konvensjonen artikkel 24 fastsetter en fremgangsmåte for å revidere grensene for luftfartsselskapenes og luftfartsoperatørenes ansvar for passasjerer, bagasje og last. Etter denne bestemmelsen skal ansvarsgrensene revideres i samsvar med en inflasjonsfaktor som korresponderer med den akkumulerte inflasjonsraten regnet fra Montreal-konvensjonen 1999 trådte i kraft. Revisjonsvurderingen skal skje hvet 5. år, og revisjon skal finne sted der inflasjonsfaktoren overstiger 10 prosent. I samsvar med revisjonsprosedyren i Montreal-konvensjonen artikkel 24 ble det 30. september 2009 vedtatt å revidere ansvarsgrensene med virkning fra 30. desember 2009.
Norge er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre endringene i ansvarsgrensene, og Justisdepartementet arbeider for tiden med å bringe norsk lovgivning i samsvar med våre internasjonale forpliktelser. Revisjonen av ansvarsgrensene i Montreal-konvensjonen 1999 er gjennomført i norsk rett, jf. luftfartsloven § 10-22, jf. forskrift 6. januar 2011 nr. 9.
Revisjonen av ansvarsgrensene i Montreal-konvensjonen 1999 nødvendiggjør tilsvarende endringer i de av forsikringskravene i europaparlaments- og rådsforordning nr. 785/2004 som er knyttet opp til/gjentar ansvarsgrensene i Montreal-konvensjonen 1999. Forordningen nødvendiggjør endsringer i hhv luftfartsloven § 10-38a og § 11-2. Med sikte på å legge til rette for å kunne justere forsikringskravene raskt nok ved eventuelle fremtidige revisjoner av ansvarsgrensene, er det foreslått å innta forskriftshjemler i luftfartsloven § 10-38 a og § 11-2 og å regulere selve forsikringskravene gjennom inkorporasjon av forordning (ef) nr. 785/2004, som endret ved forordning (eu) 285/2010, i forskrift. Forslaget om endringer i luftfartsloven § 10-38a og § 11-2 er av lovteknisk karakter. Utover at det leges til rette for at fellesskapslovgivningens minimumskrav til forsikringsdekningen endres i forskrift, foreslås det ingen materielle endringer. Selve minimumskravene til forsikringsdekning i fellesskapslovgivningen vil, gjennom inkorporasjon av forordning (EF) nr. 785/2004, som endret ved forordning (EU) nr. 285/2010, på et senere tidspunkt fastsettes i forskrift.
Gjennomføringen av endringsforordningen kan ikke ses å ville medføre adminsitrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige. Justeringen av forsikringskravene vil kunne tenkes å medføre økte forsikringspremier for luftfartsnæringen.
Sakkyndige instansers merknader
Gjennomføringen av forordningen i norsk rett ble sendt på høring 23. april 2012, med høringsfrist 25. juni 2012.
Vurdering
Revisjonen av forsikringskravene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 785/2004 vurderes som en nødvendig konsekvens av revisjonen av ansvarsgrensene i Montreal-konvensjonen 1999. Norge har tiltrådt Montreal-konvensjonen 1999, og er folkerettslig forpliktet til å endre ansvarsgrensene i luftfartsloven § 10-22. Etter norsk rett er fraktfører underlagt obligatorisk forsikringsplikt, jf. luftfartsloven § 10-38a. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 785/2010 gjelder som norsk lov, jf. luftfartsloven § 10-38a siste ledd. Forsikringskravene bør justeres i samsvar med endringen i ansvarsgrensene. For å legge til rette for at forsikringskravene blir justert raskt nok ved fremtidige revisjoner av ansvarsgrensene, er det fremmet forslag om å innta forskriftshjemler i luftfartsloven § 10-38a og § 11-2 og å regulere selve forsikringskravene gjennom inkorporasjon av forordning (EF) nr. 785/2044, som endret ved forordning (EU) 285/2010, i forskrift.
Kommisjonsforordning (EU) nr. 285/2010 kan ikke ses å ville medføre administrative og økonomiske konsekvenser for statlige myndigheter. Justeringen av forsikringskravene vil kunne tenkes å medføre økte forsikringspremier for luftfartsnæringen.
Kommisjonsforordning (EU) nr. 285/2010 anses EØS-relevant og akseptabel.
Status
Kommisjonsforordning (EU) nr. 285/2010 er vedtatt og har trådt i kraft i EU. (Forordningen ble publisert i Den europeiske unions tidende 7. april 2010, og trådte i kraft etterfølgende dag.) Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 123/2010 av 10. november 2010. Arbeidet med gjennomføringen av forordningen i norsk rett har blitt noe forsinket.
Sammendrag av innhold
Kommisjonsforordning nr. 285/2010 reviderer europaparlaments- og rådsforordning nr. 785/2010 om forsikringskrav for luftfartsselskaper og luftfartsoperatører. Forordning nr. 785/2010 fastsetter minimumskrav for forsikring for å dekke ansvar for passasjerer, bagasje og last. Forsikringskravene er fastsatt for å sikre at luftfartsselskapene og luftfartsoperatørene er tilstrekkelig sikret til å dekke sitt ansvar etter overenskomst av 28. mai 1999 om innføring av visse ensartede regler for internasjonal luftbefordring (Montreal-konvensjonen 1999), som er gjennomført i fellesskapsretten ved Rådsbeslutning 2001/539/EF. Konvensjonen fastsetter bl.a begrensninger i ansvaret for passasjerer, bagasje og last. Ansvarsgrensene i Montreal-konvensjonen 1999 er blitt revidert med virkning fra 30. desember 2009. Kommisjonsforordning nr. 285/2010 reviderer forsikringskravene for hhv bagasje og last for å bringe disse i samsvar med ansvarsgrensene for bagasje og last i samsvar med de reviderte ansvarsgrensene i Montreal-konvensjonen 1999. Revisjonen av ansvarsgrensene i Montreal-konvensjonen 1999 nødvendiggjør ikke endringer i europaparlaments- og rådsforordning nr. 785/2010 forsikringskrav for dekning av passasjeransvar, ettersom forsikringskravene etter forordningen er vesentlig høyere enn selv de reviderte ansvarsgrensene i konvensjonen.
Merknader
Europaparlaments- og rådsforordning nr. 785/2004 om forsikringskrav for luftfartsselskaper og luftfartsoperatører er gjennomført i norsk rett, jf. lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 10-38a siste ledd.
Norge har tiltrådt Montreal-konvensjonen 1999, og luftfartsloven, særlig kapittel 10 og 11, ble endret som ledd i gjennomføringen av konvensjonen i norsk rett. Luftfartsloven § 10-22 gjennomfører de begrensningene i fraktførerens ansvar som er fastsatt i konvensjonen.
Montreal-konvensjonen artikkel 24 fastsetter en fremgangsmåte for å revidere grensene for luftfartsselskapenes og luftfartsoperatørenes ansvar for passasjerer, bagasje og last. Etter denne bestemmelsen skal ansvarsgrensene revideres i samsvar med en inflasjonsfaktor som korresponderer med den akkumulerte inflasjonsraten regnet fra Montreal-konvensjonen 1999 trådte i kraft. Revisjonsvurderingen skal skje hvet 5. år, og revisjon skal finne sted der inflasjonsfaktoren overstiger 10 prosent. I samsvar med revisjonsprosedyren i Montreal-konvensjonen artikkel 24 ble det 30. september 2009 vedtatt å revidere ansvarsgrensene med virkning fra 30. desember 2009.
Norge er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre endringene i ansvarsgrensene, og Justisdepartementet arbeider for tiden med å bringe norsk lovgivning i samsvar med våre internasjonale forpliktelser. Revisjonen av ansvarsgrensene i Montreal-konvensjonen 1999 er gjennomført i norsk rett, jf. luftfartsloven § 10-22, jf. forskrift 6. januar 2011 nr. 9.
Revisjonen av ansvarsgrensene i Montreal-konvensjonen 1999 nødvendiggjør tilsvarende endringer i de av forsikringskravene i europaparlaments- og rådsforordning nr. 785/2004 som er knyttet opp til/gjentar ansvarsgrensene i Montreal-konvensjonen 1999. Forordningen nødvendiggjør endsringer i hhv luftfartsloven § 10-38a og § 11-2. Med sikte på å legge til rette for å kunne justere forsikringskravene raskt nok ved eventuelle fremtidige revisjoner av ansvarsgrensene, er det foreslått å innta forskriftshjemler i luftfartsloven § 10-38 a og § 11-2 og å regulere selve forsikringskravene gjennom inkorporasjon av forordning (ef) nr. 785/2004, som endret ved forordning (eu) 285/2010, i forskrift. Forslaget om endringer i luftfartsloven § 10-38a og § 11-2 er av lovteknisk karakter. Utover at det leges til rette for at fellesskapslovgivningens minimumskrav til forsikringsdekningen endres i forskrift, foreslås det ingen materielle endringer. Selve minimumskravene til forsikringsdekning i fellesskapslovgivningen vil, gjennom inkorporasjon av forordning (EF) nr. 785/2004, som endret ved forordning (EU) nr. 285/2010, på et senere tidspunkt fastsettes i forskrift.
Gjennomføringen av endringsforordningen kan ikke ses å ville medføre adminsitrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige. Justeringen av forsikringskravene vil kunne tenkes å medføre økte forsikringspremier for luftfartsnæringen.
Sakkyndige instansers merknader
Gjennomføringen av forordningen i norsk rett ble sendt på høring 23. april 2012, med høringsfrist 25. juni 2012.
Vurdering
Revisjonen av forsikringskravene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 785/2004 vurderes som en nødvendig konsekvens av revisjonen av ansvarsgrensene i Montreal-konvensjonen 1999. Norge har tiltrådt Montreal-konvensjonen 1999, og er folkerettslig forpliktet til å endre ansvarsgrensene i luftfartsloven § 10-22. Etter norsk rett er fraktfører underlagt obligatorisk forsikringsplikt, jf. luftfartsloven § 10-38a. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 785/2010 gjelder som norsk lov, jf. luftfartsloven § 10-38a siste ledd. Forsikringskravene bør justeres i samsvar med endringen i ansvarsgrensene. For å legge til rette for at forsikringskravene blir justert raskt nok ved fremtidige revisjoner av ansvarsgrensene, er det fremmet forslag om å innta forskriftshjemler i luftfartsloven § 10-38a og § 11-2 og å regulere selve forsikringskravene gjennom inkorporasjon av forordning (EF) nr. 785/2044, som endret ved forordning (EU) 285/2010, i forskrift.
Kommisjonsforordning (EU) nr. 285/2010 kan ikke ses å ville medføre administrative og økonomiske konsekvenser for statlige myndigheter. Justeringen av forsikringskravene vil kunne tenkes å medføre økte forsikringspremier for luftfartsnæringen.
Kommisjonsforordning (EU) nr. 285/2010 anses EØS-relevant og akseptabel.
Status
Kommisjonsforordning (EU) nr. 285/2010 er vedtatt og har trådt i kraft i EU. (Forordningen ble publisert i Den europeiske unions tidende 7. april 2010, og trådte i kraft etterfølgende dag.) Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 123/2010 av 10. november 2010. Arbeidet med gjennomføringen av forordningen i norsk rett har blitt noe forsinket.
Det ble redegjort muntlig for EØS-notatet i SU Transport 3. juni 2010, og det ble akseptert at notatet ble sendt på skriftlig klarering i etterkant av møtet med frist for merknader 11. juni 2010. Ingen merknader til notatet ble fremsatt i forbindelse med den skriftlige klareringen, og det anses godkjent.