Fritidsbåtdirektivet: gjennomføringsbestemmelser om identifikasjon av vannscootere
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/1 av 3. januar 2017 om prosedyrer for identifikasjon av vannscootere og fritidsfartøy i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/53/EU om fritidsbåter og vannscootere
Commission Implementing Regulation (EU) 2017/1 of 3 January 2017 on procedures for watercraft identification under Directive 2013/53/EU of the European Parliament and of the Council on recreational craft and personal watercraft
Norsk forskrift kunngjort 6.4.2017
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.1.2017)
Sammendrag av innhold
Direktiv 2013/53/EU om fritidsfartøy, gjennomført i norsk rett ved forskrift 15. januar 2016 nr. 35 om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv. har et grunnleggende krav om at alle fritidsfartøy skal merkes med et unikt identifikasjonsnummer. I henhold til artikkel 49 (1) bokstav c i direktivet er Kommisjonen gitt hjemmel til å fastsette detaljerte regler for tildeling av ID-nummer mv. og det er dette den foreslåtte gjennomføringsforordningen handler om.
Forordningen regulerer i detalj hva ID-nummeret skal bestå av og ulike forhold ved utstedelsen, herunder hvem som utseder og detaljer rundt søknadsprosessen. ID-nummeret skal bl.a. bestå av en unik produsentkode. Til forskjell fra i dag må medlemsstatene også tildele produsentkode til søkere fra tredjeland. Produsentkoden skal registreres i et nasjonalt register som skal gjøres tilgjengelig for medlemsstater. Forordningen åpner for at medlemsstatene kan kreve gebyrer for utstedelse av produsentkoder.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det er behov for forskriftsendring. Vanligvis vil forordninger gjennomføres ved inkorporasjon. Denne forordningen orienterer seg derimot i stor grad mot medlemsstatene. Det må derfor vurderes hva som er hensiktsmessig gjennomføringsmetode. Det kan også bli behov for å endre forskrift om gebyrer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
For næringen medfører forordningen mer presise og forutsigbare regler om ID-nummer, særlig knyttet til produsentkoder. For den enkelte produsent vil eventuelle gebyrer knyttet til en søknad om produsentkode utgjøre en beskjeden kostnad sammenlignet med øvrige kostnader med å sette produkter på EØS-markedet.
Sjøfartsdirektoratet utsteder allerede produsentkoder for EØS-produsenter. At dette også skal gjelde tredjeland vil kunne medføre noe økning i saksmengden, det vil kunne gjennomføres innenfor gjeldende rammer.
Sakkyndige instansers merknader
Utkastet til forordning har vært på høring hos båtbransjeforbundet "Norboat" som representerer den norske fritidsbåtbransjen, uten at det har kommet inn merknader. Rettsakten følger hurtigprosedyre og behandles derfor ikke i spesialutvalget.
Vurdering
Forordningen er relevant og akseptabel.
Status
Forordningen er til vurdering i EØS/EFTA-landene.
Sammendrag av innhold
Direktiv 2013/53/EU om fritidsfartøy, gjennomført i norsk rett ved forskrift 15. januar 2016 nr. 35 om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv. har et grunnleggende krav om at alle fritidsfartøy skal merkes med et unikt identifikasjonsnummer. I henhold til artikkel 49 (1) bokstav c i direktivet er Kommisjonen gitt hjemmel til å fastsette detaljerte regler for tildeling av ID-nummer mv. og det er dette den foreslåtte gjennomføringsforordningen handler om.
Forordningen regulerer i detalj hva ID-nummeret skal bestå av og ulike forhold ved utstedelsen, herunder hvem som utseder og detaljer rundt søknadsprosessen. ID-nummeret skal bl.a. bestå av en unik produsentkode. Til forskjell fra i dag må medlemsstatene også tildele produsentkode til søkere fra tredjeland. Produsentkoden skal registreres i et nasjonalt register som skal gjøres tilgjengelig for medlemsstater. Forordningen åpner for at medlemsstatene kan kreve gebyrer for utstedelse av produsentkoder.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det er behov for forskriftsendring. Vanligvis vil forordninger gjennomføres ved inkorporasjon. Denne forordningen orienterer seg derimot i stor grad mot medlemsstatene. Det må derfor vurderes hva som er hensiktsmessig gjennomføringsmetode. Det kan også bli behov for å endre forskrift om gebyrer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
For næringen medfører forordningen mer presise og forutsigbare regler om ID-nummer, særlig knyttet til produsentkoder. For den enkelte produsent vil eventuelle gebyrer knyttet til en søknad om produsentkode utgjøre en beskjeden kostnad sammenlignet med øvrige kostnader med å sette produkter på EØS-markedet.
Sjøfartsdirektoratet utsteder allerede produsentkoder for EØS-produsenter. At dette også skal gjelde tredjeland vil kunne medføre noe økning i saksmengden, det vil kunne gjennomføres innenfor gjeldende rammer.
Sakkyndige instansers merknader
Utkastet til forordning har vært på høring hos båtbransjeforbundet "Norboat" som representerer den norske fritidsbåtbransjen, uten at det har kommet inn merknader. Rettsakten følger hurtigprosedyre og behandles derfor ikke i spesialutvalget.
Vurdering
Forordningen er relevant og akseptabel.
Status
Forordningen er til vurdering i EØS/EFTA-landene.