(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.2.2025)

Sammendrag av innhold

Direktiv (EU) 2019/2121 om omdanninger, fusjoner og fisjoner over landegrensene, ble vedtatt 27. november 2019. Direktivet stiller opp vilkår for når omdanning, fusjon og fisjon over landegrensene skal kunne gjennomføres med selskapsrettslig kontinuitet. Det vil si at eiendeler, rettigheter og forpliktelser videreføres i selskapet. Formålet er å gjøre det enklere for selskaper i EØS å organisere sin virksomhet på en hensiktsmessig måte. Det innføres samtidig regler om vern av arbeidstakere, kreditorer og mindretallsaksjeeiere. Arbeidstakere skal informeres og konsulteres. Det innføres regler om ansattes rett til representasjon i selskapers ledelse eller styre ved omdanning og fisjon over landegrensene. Nasjonale myndigheter skal kunne stanse selskapsendringer som strider med arbeidstakeres, kreditorers eller minioritetsaksjeeieres avtalefestede rettigheter.

Beskrivelse

En grenseoverskridende omdanning innebærer at et selskap omdannes fra én selskapsform under en EØS-stats lovgivning til en annen selskapsform under en annen EØS-stats lovgivning, samtidig som at minst forretningskontoret til selskapet flyttes. En omdanning innebærer ikke i seg selv endringer i eiersammensetningen i selskapet. Selskapets rettigheter og forpliktelser videreføres i det omdannede selskapet. Når en omdanning har fått virkning etter direktivets fremgangsmåte, kan den i ettertid ikke kjennes ugyldig.  

De eksisterende reglene for fusjon over landegrensene videreføres i hovedsak. Direktivet gjelder der ett eller flere selskaper overfører sine samlede aktiva og passiva til et annet eksisterende (overtagende) selskap, eller til et nytt selskap som det/de stifter. Det er en forutsetning at aksjeeierne i det overdragende selskap mottar eierandeler i det overtagende selskapet, eventuelt at kontante overføringer for å utligne verdiforskjeller ikke er mer enn ti prosent av pålydende av verdipapirene.

Direktivet innfører nye regler om fisjon over landegrensene. Det regnes som en fisjon når:

• Et overdragende selskap fisjonerer ut alle rettigheter, eiendeler og forpliktelser til to eller flere overtakende selskaper i bytte mot at eierne i det overdragende selskapet mottar verdipapirer eller aksjer i de overtakende selskapene, og dersom relevant et kontantvederlag som ikke overstiger ti prosent av den pålydende verdien av aksjene eller verdipapirene. 
• Et overdragende selskap utfisjonerer deler av rettighetene, eiendelene og forpliktelsene til ett eller flere overtakende selskaper i bytte mot at eierne av det overdragende selskapet mottar verdipapirer eller aksjer i de overtakende selskapene, og dersom relevant et kontantvederlag som ikke overstiger ti prosent av pålydende verdien av aksjene eller verdipapirene. 
• Et overdragende selskap som utfisjonerer deler av rettighetene, eiendelene og forpliktelsene til et eller flere overtakende selskaper, i bytte mot at det overdragende selskapet mottar verdipapirer eller aksjer i de overtakende selskapene.

Direktivet gir bestemmelser om fremgangsmåten for å gjennomføre omdanninger, fusjoner eller fisjoner over landegrensene. Selskapets ledelse skal utrede virkningen fusjonen, fisjonen eller omdanningen får for de ansatte. De skal informeres i god tid, og forholdet skal drøftes med tillitsvalgte. Nasjonale myndigheter skal kontrollere at vilkårene for gjennomføring av grenseoverskridende omdannelse, fusjon eller fisjon er oppfylt. Omdanning, fusjon eller fisjon skal registreres i nasjonale foretaksregistre. Når selskapsendringen er gjennomført i henhold til direktivet, kan den i ettertid ikke kjennes ugyldig. 

Direktivet innfører også regler som skal verne mindretallsaksjeeierne. En mindretallsaksjeeier som har stemt mot fusjon, fisjon eller omdanning på nærmere vilkår kreve seg utløst mot vederlag. Grunnvilkåret for utløsning er at aksjeeierne etter gjennomføringen vil eie aksjer i et selskap regulert av annen lovgivning enn utgangspunktet. Dersom aksjeeier er uenig i utløsningssummen kan dette tas inn for domstolene. EØS-statene kan fastsette at vurderingen skal ha virkning for alle aksjeeiere.

Direktivet forutsetter at fusjon, fisjon og omdanning gjennomføres med kontinuitet, dvs. at selskapets debitor- og kreditorposisjoner videreføres i det nye selskapet. For å sikre selskapets kreditorer forutsetter direktivet at det innføres mekanismer som skal sikre privatrettslige og offentligrettslige krav. Direktivet stiller krav til at kreditor innen tre måneder fra offentliggjøring av fusjons-/fisjons-/omdanningsplan kan søke om kreditorbeskyttelse. Direktivet åpner for at søknad kan sendes til enten offentlige myndigheter eller domstolene. EØS-statene kan kreve at selskapene skal utarbeide en erklæring om selskapets finansielle status i forbindelse med fusjon/fisjon/omdanningsplan.

Merknader

Direktivet er vedtatt med hjemmel i Traktaten om Den europeiske union artikkel 50 (etableringsretten). 

Rettslige konsekvenser

Gjennomføring av direktivet vil kreve endringer i norsk lovgivning, herunder aksjeloven og allmennaksjeloven.

Direktivet henviser til regelverk som har betydning for de opparbeidede rettigheter som gjelder partene i arbeidslivet. Det gjelder blant annet regler i arbeidsmiljølovens kapittel 8 om informasjon og drøfting, og i de tilfeller hvor det er virksomhetsoverdragelse gjelder arbeidsmiljølovens kapittel 16 om arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Selv om direktivet skal bidra til harmonisering av prossessen, er det ikke til hinder for at norske selskaper ilegges ytterligere krav til hvordan de skal håndtere sine ansatte. Når det gjelder reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer, vil disse ikke lenger gjelde dersom virksomhetens forretningskontor flyttes ut av Norge. Direktivet har imidlertid regler om de ansattes medbestemmelse som skal sikre at representasjonen som de norske arbeidstakerne hadde før utflyttingen (i en viss utstrekning) videreføres i det nye/omdannede selskapet.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Norge har allerede regler om grenseoverskridende fusjon og fisjon. Det har siden 2015 vært et begrenset antall fusjoner og fisjoner over landegrensene, og det er omtrent like mange virksomheter som flytter ut av Norge som flytter til Norge. Harmoniserte regler kan medføre lavere kostnader og økt forutsigbarhet, og slik tilrettelegge for økt mobilitet. Det er ikke grunnlag for å vurdere om direktivet vil medvirke til netto utflytting eller tilflytting. Dette vil  i hovedsak bero på norske rammebetingelser for å drive næringsvirksomhet.

Direktivet påvirker ikke selskapers skatteplikt til Norge. 

Brønnøysundregistrene utsteder i dag attest ved fusjon over landegrensene. Direktivet stiller noe strengere krav til kontroll før attest ved omdanning, fusjon eller fisjon kan utstedes. Kostnadene knyttet til dette vil avhenge av modellen som velges ved gjennomføring i norsk rett. Antall transaksjoner per år anslås å bli begrenset, og systemtekniske tilpasninger bør tilpasses omfanget.

Sakkyndige instansers merknader

Departementet mener direktivet er relevant og akseptabelt for innlemmelse i EØS-avtalen. Direktivet gjør endringer i det generelle selskapsrettsdirektivet (direktiv (EU) 2017/1132), som er del av EØS-avtalen. 

Vurdering

Norsk rett inneholder regler om omdanning, fusjon og fisjon av selskaper, jf. aksjeloven og allmennaksjeloven kapittel 13, 14 og 15. Disse reglene omfatter også fusjon og fisjon over landegrensene. Omdanning over landegrensene er i dag ikke mulig å gjennomføre med selskapsrettslig kontinuitet. 

Retten til omdanning, fusjon og fisjon over landegrensene følger allerede av etableringsretten i EØS-avtalen artikkel 31. Direktivet inneholder regler som vil gjøre det enklere for selskaper i EØS å organisere sin virksomhet på en hensiktsmessig måte, og å tilpasse seg til endrede forhold og behov. Samtidig innføres regler for å sikre interessene til arbeidstakere, kreditorer og mindretallsaksjeeiere. Direktivet inneholder også regler om ansattes rett til representasjon i selskapers styre ved selskapsendringer over landegrensene.

Status

Direktivet ble vedtatt 27. november 2019.