BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.11.2016)

Sammendrag av innhold
Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 300/2008 etablerer felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart. På securityområdet er de detaljerte tiltakene for gjennomføring av felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet fastsatt i kommisjonsforordning (EU) nr. 185/2010 og i kommisjonsbeslutning 2010/774/EU. Kommisjonsbeslutning 2010/774/EU inneholder den konfidensielle delen av de detaljerte gjennomføringsbestemmelsene i securityregelverket. Beslutningen skal avklare, harmonisere og forenkle sikkerhetstiltak innenfor luftfarten, herunder flyfrakt og post fraktet inn til unionen. Kommisjonsbeslutningen inneholder bestemmelser som er konfidensielle og vil derfor ikke bli publisert eller kommentert.

Kommisjonens gjennomføringsforordning skal avklare, harmonisere og forenkle sikkerhetstiltak innen luftfart samt harmonisere sikkerhetsstandarder og sikkerhetstiltak for flyfrakt og post. Forordningen fører til endringer i flere av kapitlene i forordning nr. 185/2010.

I kapittel 1 er det tatt inn en bestemmelse som definerer hvilke land som anses for å være tredjeland. Innholdet i bestemmelsen er også brukt i andre kapitler. Denne bestemmelsen får ikke betydning for Norge.

Det er opprettet en særskilt liste over forbudte gjenstander som gjelder for andre enn passasjerer (i praksis ansatte på lufthavner eller andre med spesiell tilgang) der skarpe, spisse eller stumpe gjenstander samt verktøy er fjernet fra listen. Hensikten er å forenkle arbeidshverdagen for disse gruppene. Beskyttelseskravet til disse gjenstandene endres fra at de skal være nedlåste til at de kan ligge åpent, så lenge de ikke er tilgjengelige for passasjerer. Dette er også ment å lette lufthavnenes utfordring med å holde kontroll med at arbeidsverktøy er nedlåst eller bevoktet på alle lufthavnens områder.

Forordningen medfører en endring i kapittel 3, alternativt tiltak for beskyttelse av fly. Endringen medfører at åpen flydør med passasjerbro ansees å være beskyttet mot uautorisert adgang så lenge adgang til alle dører som fører inn i passasjerbroen er begrenset gjennom elektroniske adgangskort slik at kun personer som har fått opplæring om beskyttelse/bortvising iht. forordning nr. 185/2010 punkt 11.2.3.7 har adgang.

I forordning 185/2010 kapittel 3, 4 og 5 foreligger det lister over tredjeland som anerkjennes for å anvende sikkerhetsstandarder som er tilsvarende de felles grunnleggende standardene. Tillegg 3-B, 4-B og 5-A i forordning 185/2010 omhandler henholdsvis anerkjennelse av sikkerhetsstandarder for sikkerhet knyttet til luftfartøy, passasjerer og håndbagasje, og innsjekket bagasje. Gjennomføringsforordningen endrer bestemmelsene slik at Guernsey, Jersey og Isle of Man er omfattet. Dette medfører en forenkling av sikkerhetstiltak på flyginger fra disse områdene.

Innenfor både sivil luftfart og tollområdet foreligger det mulighet for å etablere en godkjent enhet for å sikre en sikker forsyningskjede. Erfaringer viser at sikkerhetskravene til sikkerhetsgodkjente fraktleverandører (RA) og kjente avsendere (KC) innenfor sivil luftfart og tollvesenets autoriserte økonomiske operatører (AEO) er såpass like at ordningene kan samkjøres. Samkjøringen av ordningene vil innebære en forenkling for berørt industri. For myndighetene innebærer dette et tettere samarbeid for koordinering av informasjon. Det nåværende sikkerhetsnivået vil bli opprettholdt.

AEO er tollvesenets autorisasjonsordning som blir gitt til aktører i næringslivet etter en søknadsprosess. En sikkerhetsgodkjent fraktleverandør er en enhet som utfører sikkerhetskontroll av frakt og post, mens en kjent avsender er en avsender som produserer frakt og post og utfører sikkerhetskontroll selv i form av beskyttelse.

I henhold til rettsakten vil ikke Luftfartstilsynet måtte utføre en stedlig inspeksjon dersom tollvesenet har gitt en enhet status som AEO-foretak etter en stedlig undersøkelse innen 3 år fra søknadsdato, jf. punkt 6.3.1.2 b. Tollmyndighetenes stedlige inspeksjon erstatter da luftfartsmyndighetens stedlige inspeksjon. Det gjelder likevel et unntak dersom enheten som søker godkjenning utfører sikkerhetskontroll i henhold til forordning 185/2010 punkt 6.2. I et slikt tilfelle vil Luftfartstilsynet måtte utføre inspeksjon av sikkerhetskontroll av frakt og post, da dette ikke er et område som tollmyndighetene inspiserer.

Endringen kan føre til en effektivisering av arbeid innenfor toll og sivil luftfart. Den gir både tollvesenet og Luftfartstilsynet en fordel ved at man i noen tilfeller slipper dobbeltbehandling av samme enhet. Samtidig kreves det en omfattende koordinering mellom luftfartsmyndighet og tollmyndighet. Endringen kan også føre til en gevinst for næringslivet som slipper å bli inspisert av flere myndighetsorgan ved separate anledninger.

Transportører som frakter sikkerhetskontrollert flyfrakt må undertegne en transportørerklæring med den fraktleverandør eller kjente avsender som har leid inn transportøren. Gjennom transportørerklæringen forplikter transportøren seg til å oppfylle visse krav for å sikre at flyfrakten er beskyttet mens den er i transportørens besittelse. Med dagens regelverk har ikke transportører lov til å leie inn undertransportører til å foreta hele eller deler av flyfrakttransporten. Endringen i kapittel 6 innebærer at transportører som har undertegnet transportørerklæring med fraktleverandører eller kjente avsendere, nå gis mulighet til å leie inn en eller flere undertransportører med transportørerklæring. Ansvaret forblir hos den transportør som er leid inn av RA eller KC, men undertransportøren kan ikke leie inn transportører under seg igjen.

Hensikten er å tilpasse regelverket til transportører som skal dekke store områder i grisgrendte strøk, og som av kapasitetshensyn derfor er nødt til å benytte undertransportører. Dette medfører en forenkling fordi undertransportøren ikke lenger er nødt til å gjøre en ny avtale med fraktleverandør eller kjent avsender, men kan gjøre avtalen direkte med den transportør som leier inn undertransportøren.

I kapittel 6 er det også vedtatt endringer som gjelder fraktleverandører i tredjeland som utfører sikkerhetskontroll av flyfrakt som flys inn til EU/EØS-området av luftfartsselskaper med godkjenning for dette (ACC-3 godkjente selskap). Regelverket fastsatte tidligere at slike fraktleverandører skal underkastes en stedlig validering og være godkjent innen 1. juli 2014. Fraktleverandører som opererer med et nettverk med underavdelinger på forskjellige steder i tredjeland, gis gjennom endringen mulighet til å få inntil 5 års godkjenning for samtlige avdelinger forutsatt at det lages en plan for prosentvis eller etappevis stedlig validering av avdelingene frem til 30. juni 2018, og under forutsetning av at avdelingene opererer under ett og samme, eller tilsvarende, sikkerhetsprogram. Denne endringen antas ikke å få betydning for norske fraktleverandører.

Videre i kapittel 6 er det foretatt endringer slik at sikkerhetsgodkjente fraktleverandører som lagrer varer for vareprodusenter, (såkalt pick- and packtjenester) som i utgangspunktet ikke er identifiserbare som flyfrakt, skal kunne utføre sikkerhetskontroll gjennom å beskytte varene fra det tidspunkt hvor de kan identifiseres som flyfrakt, og videre frem til ombordlasting på fly. En forutsetning for ordningen er at varer som skal sendes som flyfrakt velges vilkårlig ut av den sikkerhetsgodkjente fraktleverandøren uten innblanding fra avsender eller andre. Løsningen må beskrives i fraktleverandørens sikkerhetsprogram.

Regelendringen vil gi en lettelse i form av at logistikktilbydere som ønsker å opptre på ovennevnte måte ikke lengre må inneha to godkjenninger, både som sikkerhetsgodkjent fraktleverandør og kjent avsender, hvilket dagens regelverk fastsetter.

I dagens regelverk kapittel 8 og 9 kan luftfartsselskaper og lufthavnoperatører utnevne kjente leverandører av forsyninger til henholdsvis flyging eller lufthavn. Det er pålagt kjente leverandører å avgi en fastsatt forpliktelseserklæring der disse forplikter seg til blant annet å beskytte varene mot uvedkommende frem til overleveringstidspunktet. Det påhviler ingen krav til luftfartsselskaper, lufthavnoperatør eller myndigheter å verifisere at sikkerhetstiltakene er korrekt implementert, gjennom eventuelle stedlige besøk eller stikkprøvekontroller,

I nytt regelverk pålegges kjente leverandører til flygingen eller til lufthavner, i tillegg til forpliktelseserklæringen, å avgi til det selskapet de er utnevnt et sikkerhetsprogram som beskriver at alle påkrevde sikkerhetstiltak er truffet. Utnevning som kjent leverandør skal gjøres på basis av vurdering av beskrivelsene i sikkerhetsprogrammet, samt validering av at beskrevne tiltak er korrekt implementert. Det pålegges luftfartsmyndighetene å definere i sitt nasjonale sikkerhetsprogram om ovennevnte valideringer skal utføres av myndighetene selv, eller personer opplært til formålet som opptrer på vegne av det selskap som har utnevnt den kjente leverandøren. Validering skal gjøres før utnevnelse og deretter hvert 2. år, og bestå av enten stedlige besøk i lokalene til kjent leverandør, eller jevnlige kontroller ved mottak av leveransene. Under forutsetning av at luftfartsmyndighetene velger å overlate ansvaret for valideringen til aktørene selv, skal mottakskontroller foregå på en uforutsigbar måte minst hver tredje måned eller på minst 20 % av leveransene fra hver kjent leverandør.

Merknader
Forordningen og beslutningen er gitt med hjemmel i forordning (EF) nr. 300/2008, som igjen har hjemmel i TFEU artikkel 100.

Generelt fører rettsaktene til lettelser i regelverket. Endringene kan føre til mindre administrative og økonomiske konsekvenser for luftfartsmyndighetene og tollmyndighetene ved at det blir behov for opplæring av personell i nytt regelverk. Videre vil det nye regelverket kreve tettere samarbeid mellom Luftfartstilsynet og tollmyndighetene. Tollmyndighetene skal blant annet kunne få informasjon om enheter som søker om AEO-status, jf. punkt 6.3.1.8.

For private aktører kan endringen knyttet til samarbeid mellom tollmyndigheter og luftfartsmyndigheter føre til en gevinst, da de slipper å bli inspisert av flere myndighetsorgan ved separate anledninger. Foreløpig berører ikke dette mange, det er bare 31 organisasjoner med AEO-status.

Forslag til nytt regelverk utfyller forordning 185/2010 og beslutning 2010/774/EU som allerede er gjennomført i norsk rett gjennom EØS-avtalen. Rettsaktene vil bli gjennomført i norsk rett ved en endring av forskrift 1. mars 2011 nr. 214 om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv., og tilhører gruppe 2.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsaktene har ikke vært behandlet i spesialutvalget for transport, og de har ikke vært på nasjonal høring.

Vurdering
Forslag til nytt regelverk utfyller forordning 185/2010 og beslutning 2010/774/EU som allerede er gjennomført i norsk rett gjennom EØS-avtalen. Det anses ikke å være behov for tilpassningstekst.

Rettsaktene ansees som EØS-relevante og akseptable.

Status
Rettsaktene ble vedtatt i EU 20.6.2014 og trådte i kraft i EU dagen etter publisering i Den europeiske unions tidende.