Godkjenning av visse stoffer til bruk i kosmetiske produkter
Kommisjonsdirektiv 2009/164/EF av 22. desember 2009 om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF om kosmetiske produkter for å tilpasse vedlegg II og III til den tekniske utvikling
Commission Directive 2009/164/EU of 22 December 2009 amending, for the purpose of adaptation to technical progress, Annexes II and III to Council Directive 76/768/EEC concerning cosmetic products
Norsk forskrift kunngjort 9.7.2010
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.8.2010)
Sammendrag av innhold
Direktivet gir en mindre justering i vedleggene II og III i EUs grunndirektiv på kosmetikkområdet, rådsdirektiv 76/768/EØF. Vedlegg II lister stoffer det ikke er lov å anvende i kosmetiske produkter med noen funksjon. Vedlegg III lister stoffer det er tillatt å anvende på visse vilkår. Direktivet medfører en mindre endring av reguleringen av parfymeingredienser. En av ingrediensene som nå er nevnt i vedlegg II er en planteolje. Denne byttes ut i listen med andre uttrekk fra samme plante bortsett fra et alkoholisk uttrekk (et såkalt absolutt). Aboluttet føres inn i vedlegg III og tillates på visse vilkår. I vedlegg III føres inn plantestoffet allyi fenetyleter og tillates opp til 0,1%. En tredje planteingrediens som allerede står i vedlegget endrer navn.
Merknader
Direktivet medfører tilsvarende endring av forskrift 1995 nr 871 for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter.
Administrative og økonomiske konsekvenser
- Administrative konsekvenser
Direktivet gir kun en beskjeden utvidelse av kosmetikkforskriftens allerede meget omfattende spesifikke stoffregulering. Implementeringen medfører derfor ingen nevneverdige administrative konsekvenser verken for norsk næringsliv eller forvaltning.
- Økonomiske konsekvenser for norsk næringsliv
Medlemmene av Kosmetikkleverandørenes forening (KLF) står for ca 70 % av utbudet av kosmetikk i Norge. KLF er medlem av den europeiske bransjeorganisasjonen COLIPA som samarbeider nært med Europakommisjonen ved utarbeidelse av direktiver innen kosmetikkområdet. Bransjen har stor innflytelse på dette arbeidet. COLIPA har ikke hatt innvendinger til reguleringstiltaket i direktiv 2009/164/EC slik det nå er vedtatt i EU. Det er lagt inn romslige overgangstider etter COLIPAs ønske. Etter det Mattilsynet kjenner til kom det ikke inn innvendinger fra annen industri da Europakommisjonen hørte direktivutkastet. Dette indikerer at tiltaket ikke innebærer noen nevneverdig økonomisk belastning for næringslivet innen EU. Det kan tvert imot være økonomisk fordelaktig for kosmetikkindustrien ved at tilliten til at parfymeingredienser er trygge i bruk øker. Ingen av produktene som berøres av tiltaket produseres i Norge. Gjennom KLFs medlemskap i COILPA er også norske næringslivsinteresser ivaretatt. Norsk næringsliv blir dermed ikke nevneverdig berørt økonomisk.
- Økonomiske konsekvenser for forvaltningen/tilsynet
Ingen. Nye bestemmelser som innføres bør prinsipielt følges opp med kontrolltiltak. Mattilsynet anser det allikevel ikke nødvendig å øke tilsynsavgiften som følge av disse nye kravene i regelverket.
- Samfunnsøkonomisk lønnsomhet
EU har gjennomført tiltaket på grunnlag av risikovuderinger ved sin vitenskapskomité SCCP. Tillatelse til å anvende nevnte absolutt på visse vilkår er vurdert av SCCP ikke å utgjøre noe problem i allergisammenheng. Produkter direktivet gjør uselgelig i EU kan bli markedsført i Norge (Norge kan bli "dumpingland") dersom direktivet ikke gjennomføres i norsk rett. Gjennomføring hindrer dette og gir totalt sett en helsegevinst samtidig som kostnadene vil være neglisjerbare. Gjennomføring vil dermed være samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Direktivet er et ledd i Europakommisjonens arbeid med å komme frem til en best mulig regulering av parfymestoffer. Dette er ingredienser som kan sensibilisere og således gi kosmetikkallergi. Via sine europeiske bransjekontakter er norske næringslivsinteresser på kosmetikkområdet godt kjent med slike nye endringsdirektiver lenge før de vedtas. Europakommisjonen gjennomførte en åpen høring der alle interesserte kunne spille inn. På denne bakgrunn har Mattilsynet vurdert det som unødvendig å sende dette direktivet på tidlig høring.
Det er omtrent like store helseproblemer som følge av kosmetikkindusert allergisk kontaktdermatitt i Norge, som i mange andre land innen EØS-området. Det er derfor utvilsomt i Norges interesse å støtte aktivt opp om og bidra til dette forebyggende helsearbeidet. Implementering vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Mattilsynet mener direktivet er EØS-relevant og akseptabelt.
Status
Direktivet ble vedtatt i EU 22. desember 2009 og er til vurdering i EØS-landene.
Sammendrag av innhold
Direktivet gir en mindre justering i vedleggene II og III i EUs grunndirektiv på kosmetikkområdet, rådsdirektiv 76/768/EØF. Vedlegg II lister stoffer det ikke er lov å anvende i kosmetiske produkter med noen funksjon. Vedlegg III lister stoffer det er tillatt å anvende på visse vilkår. Direktivet medfører en mindre endring av reguleringen av parfymeingredienser. En av ingrediensene som nå er nevnt i vedlegg II er en planteolje. Denne byttes ut i listen med andre uttrekk fra samme plante bortsett fra et alkoholisk uttrekk (et såkalt absolutt). Aboluttet føres inn i vedlegg III og tillates på visse vilkår. I vedlegg III føres inn plantestoffet allyi fenetyleter og tillates opp til 0,1%. En tredje planteingrediens som allerede står i vedlegget endrer navn.
Merknader
Direktivet medfører tilsvarende endring av forskrift 1995 nr 871 for produksjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter.
Administrative og økonomiske konsekvenser
- Administrative konsekvenser
Direktivet gir kun en beskjeden utvidelse av kosmetikkforskriftens allerede meget omfattende spesifikke stoffregulering. Implementeringen medfører derfor ingen nevneverdige administrative konsekvenser verken for norsk næringsliv eller forvaltning.
- Økonomiske konsekvenser for norsk næringsliv
Medlemmene av Kosmetikkleverandørenes forening (KLF) står for ca 70 % av utbudet av kosmetikk i Norge. KLF er medlem av den europeiske bransjeorganisasjonen COLIPA som samarbeider nært med Europakommisjonen ved utarbeidelse av direktiver innen kosmetikkområdet. Bransjen har stor innflytelse på dette arbeidet. COLIPA har ikke hatt innvendinger til reguleringstiltaket i direktiv 2009/164/EC slik det nå er vedtatt i EU. Det er lagt inn romslige overgangstider etter COLIPAs ønske. Etter det Mattilsynet kjenner til kom det ikke inn innvendinger fra annen industri da Europakommisjonen hørte direktivutkastet. Dette indikerer at tiltaket ikke innebærer noen nevneverdig økonomisk belastning for næringslivet innen EU. Det kan tvert imot være økonomisk fordelaktig for kosmetikkindustrien ved at tilliten til at parfymeingredienser er trygge i bruk øker. Ingen av produktene som berøres av tiltaket produseres i Norge. Gjennom KLFs medlemskap i COILPA er også norske næringslivsinteresser ivaretatt. Norsk næringsliv blir dermed ikke nevneverdig berørt økonomisk.
- Økonomiske konsekvenser for forvaltningen/tilsynet
Ingen. Nye bestemmelser som innføres bør prinsipielt følges opp med kontrolltiltak. Mattilsynet anser det allikevel ikke nødvendig å øke tilsynsavgiften som følge av disse nye kravene i regelverket.
- Samfunnsøkonomisk lønnsomhet
EU har gjennomført tiltaket på grunnlag av risikovuderinger ved sin vitenskapskomité SCCP. Tillatelse til å anvende nevnte absolutt på visse vilkår er vurdert av SCCP ikke å utgjøre noe problem i allergisammenheng. Produkter direktivet gjør uselgelig i EU kan bli markedsført i Norge (Norge kan bli "dumpingland") dersom direktivet ikke gjennomføres i norsk rett. Gjennomføring hindrer dette og gir totalt sett en helsegevinst samtidig som kostnadene vil være neglisjerbare. Gjennomføring vil dermed være samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Direktivet er et ledd i Europakommisjonens arbeid med å komme frem til en best mulig regulering av parfymestoffer. Dette er ingredienser som kan sensibilisere og således gi kosmetikkallergi. Via sine europeiske bransjekontakter er norske næringslivsinteresser på kosmetikkområdet godt kjent med slike nye endringsdirektiver lenge før de vedtas. Europakommisjonen gjennomførte en åpen høring der alle interesserte kunne spille inn. På denne bakgrunn har Mattilsynet vurdert det som unødvendig å sende dette direktivet på tidlig høring.
Det er omtrent like store helseproblemer som følge av kosmetikkindusert allergisk kontaktdermatitt i Norge, som i mange andre land innen EØS-området. Det er derfor utvilsomt i Norges interesse å støtte aktivt opp om og bidra til dette forebyggende helsearbeidet. Implementering vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Mattilsynet mener direktivet er EØS-relevant og akseptabelt.
Status
Direktivet ble vedtatt i EU 22. desember 2009 og er til vurdering i EØS-landene.