Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2026/1179 av 1. juni 2026 om å gi anerkjennelse i Unionen, i henhold til direktiv (EU) 2017/2397, til kvalifikasjonssertifikater basert på eksamen organisert under ansvar av en administrativ myndighet, samt til tjenestebøker og skipsjournaler for innlands vannveier, utstedt av Serbia
Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for navigering på innlands vannveier: sertifikater, tjenestebøker og skipsjournaler utstedt av Serbia
EØS-notat offentliggjort 1.9.2026
Tidligere
- Kommisjonsbeslutning publisert i EU-tidende 3.6.2026
Bakgrunn
(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.8.2026)
Sammendrag av innhold
Direktiv 2017/2397 setter vilkår og prosedyrer for sertifisering av kvalifikasjonene til personell som er involvert i drift av fartøy som frakter gods og passasjerer på innlands vannveier i EU, og anerkjennelse av slike kvalifikasjoner i medlemsstatene. Artikkel 10(3) åpner også for at sertifikater utstedt av tredjeland kan anerkjennes i EU/EØS, etter prosedyre som angitt i artikkel 10(4)-(5). Serbia har bedt om slik anerkjennelse, og EU-kommisjonen har etter en evalueringsprosess besluttet å anerkjenne Serbia etter direktivet. Tilsvarende vil sertifikater utstedt av EU/EØS-stater i henhold til direktiv 2017/2397 bli anerkjent i Serbia.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten får ingen konsekvenser for norsk lovgivning. Det er kun medlemsstater som har innlands vannveier som har plikt til å implementere EU-regelverk om innlands vannveier i sin nasjonale lovgivning. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) vedtok i 1996 samme prosedyre som EU-kommisjonen ved å legge til grunn at EU/EØS-stater som ikke har innenlands vannveier, ikke er pålagt å implementere rettsaktene om innenlands vannveier. Forslaget er EØS-relevant for det tilfellet at en EØS/EFTA-stat har eller vil opprette indre vannveier. I forbindelse med gjennomføring av beslektet direktiv 2016/1629 avklarte ESA at rettsakten i sin helhet ikke skal transformeres i stater som ikke har innlands vannveier, uavhengig av om disse statene har skip som seiler på nettverket av EU innlands vannveier eller ikke. Norge har ikke innlands vannveier, og tråd med langvarig praksis vil rettsakten derfor kunne innlemmes i EØS-avtalen uten at det får konsekvenser for norsk lovgivning.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten får ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Da rettsakten ikke skal gjennomføres i norsk rett har saken ikke vært forelagt de maritime organisasjonene.
Vurdering
Rettsakten vurderes som relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen.
Status
Rettsakten trådte i kraft i EU 23. juni 2026. Rettsakten er til vurdering i EØS/EFTA-landene.