Godkjenningsordning for produksjon av spirer
Kommisjonsforordning (EU) nr. 210/2013 av 11. mars 2013 om godkjenning av virksomheter som produserer spirer i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004
Commission Regulation (EU) No 210/2013 of 11 March 2013 on the approval of establishments producing sprouts pursuant to Regulation (EC) 852/2004 of the European Parliament and of the Council
EØS-komitebeslutning ratifisert av Island. Beslutningen trer i kraft 01.08.2016
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.05.2015)
Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter en godkjenningsordning for virksomheter som produserer spirer beregnet til konsum og særskilte regler for produksjon av spirer. Med dette menes at spireprodusenter, som er primærprodusenter som normalt ikke trenger en godkjenning etter næringsmiddelhygieneforordningene, skal omfattes av en særskilt godkjenningsordning fastsatt i forordning (EU) nr. 210/2013. Forordningen er en av fire forordninger som til sammen skal forebygge nye utbrudd av sykdom lik det som skjedde i Tyskland i mai 2011 hvor over 50 mennesker døde. EUs mattrygghetsorgan (EFSA) har i en uttalelse i oktober 2011 konkludert at utbruddet sannsynligvis skyldtes at spirende frø var blitt forurenset med sykdomsfremkallende shigatoksin-produserende E. coli-bakterier (STEC). Produksjon av spirer er avhengig av høy fuktighet kombinert med høy temperatur. Dette er et miljø som i følge EFSA gir denne typen bakterier spesielt gunstige vekstvilkår. Selv om EFSA i sin risikovurdering påpeker at forekomsten av denne typen bakterier fortsatt er meget lav i EU, blir det fremholdt at det er gjort internasjonale undersøkelser som viser at denne typen bakterier forekommer stadig oftere. Funnene er særlig hyppige på spirer. Produksjon og handel med spirer beregnet til konsum, er relativt utbredt internasjonalt. I Norge er det tre til fem bedrifter som driver denne typen virksomhet. At frø og spirer oppfattes som sunt å spise, tilsier at denne produksjonen kan øke i omfang. Et felles regelverk som forebygger nye utbrudd, vil dermed ivareta helsehensynet og samtidig bidra til å opprettholde og fremme næringens omdømme på sikt. Utbruddene i 2011 viste at det er behov for å sikre at produksjon av frø og spirende frø til konsum skjer under forsvarlige forhold.
Merknader
Rettslige konsekvenser:
Rettsakten krever endring i forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften).
Konsekvenser for produsentene:
De godkjenningskravene som finnes i vedlegget til forordningen, vil mest sannsynlig allerede være oppfylt for de fleste aktuelle spireprodusentene i Norge når forordningen blir gjennomført i norsk forskrift. Det vil derfor antagelig ikke være behov for større ombygginger av lokaler, og dermed små økonomiske konsekvenser.
Konsekvenser for Mattilsynet:
Distriktskontorene (DK) har blitt instruert om å følge opp spirevirksomheter ekstra nøye ut fra hendelsene som har vært tidligere (utbruddet med Salmonella Weltevreden i 2007 og STEC saken i Tyskland i 2011.) Enkelte DK krever også gjennomføring av full HACCP i enkelte av spirevirksomhetene basert på risikoen ved slik produksjon (dette selv om spireproduksjon er definert som en primærproduksjonsaktivitet og det dermed ikke er krav til full HACCP). Det vil nok derfor ikke medføre mye ekstra jobb for Mattilsynet å godkjenne de tre til fem spireprodusentene som finnes.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble ved skriftlig prosedyre vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon og Spesialutvalget for næringsmidler, som begge har representanter fra Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Norge har få produsenter av spirer, noe som gjorde at vi i utgangspunktet ikke ønsket et separat regelverk rundt spirer. Ut fra en totalvurdering velger Norge likevel å støtte de tiltak som Kommisjonen og EUs medlemsland foreslår for å forebygge gjentagelse av matbårne utbrudd, slik at man unngår at mange personer blir syke.
Andre opplysninger
Forordningen må ses i sammenheng med de tre øvrige forordningene om spirer og frø til spireproduksjon. Forordningene ble publisert i Official Journal den 11. mars 2013.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 11. mars 2013, og den trådte i kraft i EU 1. juli 2013.
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.
Sammendrag av innhold
Rettsakten fastsetter en godkjenningsordning for virksomheter som produserer spirer beregnet til konsum og særskilte regler for produksjon av spirer. Med dette menes at spireprodusenter, som er primærprodusenter som normalt ikke trenger en godkjenning etter næringsmiddelhygieneforordningene, skal omfattes av en særskilt godkjenningsordning fastsatt i forordning (EU) nr. 210/2013. Forordningen er en av fire forordninger som til sammen skal forebygge nye utbrudd av sykdom lik det som skjedde i Tyskland i mai 2011 hvor over 50 mennesker døde. EUs mattrygghetsorgan (EFSA) har i en uttalelse i oktober 2011 konkludert at utbruddet sannsynligvis skyldtes at spirende frø var blitt forurenset med sykdomsfremkallende shigatoksin-produserende E. coli-bakterier (STEC). Produksjon av spirer er avhengig av høy fuktighet kombinert med høy temperatur. Dette er et miljø som i følge EFSA gir denne typen bakterier spesielt gunstige vekstvilkår. Selv om EFSA i sin risikovurdering påpeker at forekomsten av denne typen bakterier fortsatt er meget lav i EU, blir det fremholdt at det er gjort internasjonale undersøkelser som viser at denne typen bakterier forekommer stadig oftere. Funnene er særlig hyppige på spirer. Produksjon og handel med spirer beregnet til konsum, er relativt utbredt internasjonalt. I Norge er det tre til fem bedrifter som driver denne typen virksomhet. At frø og spirer oppfattes som sunt å spise, tilsier at denne produksjonen kan øke i omfang. Et felles regelverk som forebygger nye utbrudd, vil dermed ivareta helsehensynet og samtidig bidra til å opprettholde og fremme næringens omdømme på sikt. Utbruddene i 2011 viste at det er behov for å sikre at produksjon av frø og spirende frø til konsum skjer under forsvarlige forhold.
Merknader
Rettslige konsekvenser:
Rettsakten krever endring i forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften).
Konsekvenser for produsentene:
De godkjenningskravene som finnes i vedlegget til forordningen, vil mest sannsynlig allerede være oppfylt for de fleste aktuelle spireprodusentene i Norge når forordningen blir gjennomført i norsk forskrift. Det vil derfor antagelig ikke være behov for større ombygginger av lokaler, og dermed små økonomiske konsekvenser.
Konsekvenser for Mattilsynet:
Distriktskontorene (DK) har blitt instruert om å følge opp spirevirksomheter ekstra nøye ut fra hendelsene som har vært tidligere (utbruddet med Salmonella Weltevreden i 2007 og STEC saken i Tyskland i 2011.) Enkelte DK krever også gjennomføring av full HACCP i enkelte av spirevirksomhetene basert på risikoen ved slik produksjon (dette selv om spireproduksjon er definert som en primærproduksjonsaktivitet og det dermed ikke er krav til full HACCP). Det vil nok derfor ikke medføre mye ekstra jobb for Mattilsynet å godkjenne de tre til fem spireprodusentene som finnes.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble ved skriftlig prosedyre vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon og Spesialutvalget for næringsmidler, som begge har representanter fra Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Norge har få produsenter av spirer, noe som gjorde at vi i utgangspunktet ikke ønsket et separat regelverk rundt spirer. Ut fra en totalvurdering velger Norge likevel å støtte de tiltak som Kommisjonen og EUs medlemsland foreslår for å forebygge gjentagelse av matbårne utbrudd, slik at man unngår at mange personer blir syke.
Andre opplysninger
Forordningen må ses i sammenheng med de tre øvrige forordningene om spirer og frø til spireproduksjon. Forordningene ble publisert i Official Journal den 11. mars 2013.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 11. mars 2013, og den trådte i kraft i EU 1. juli 2013.
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.