Godkjent helsepåstand vedrørende virkningene av et vannoppløselig tomatkonsentrat
Kommisjonsbeslutning 2009/980/EU av 17. desember 2009 om godkjenning av en helsepåstand vedrørende virkningene av vannoppløselig tomatkonsentrat på trombocytaggregasjon og om beskyttelse av data som er omfattet av eiendomsrettigheter i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1924/2006
Commission Decision 2009/980/EU of 17 December 2009 authorising a health claim on the effect of water-soluble tomato concentrate on platelet aggregation and granting the protection of proprietary data under Regulation (EC) No 1924/2006 of the European Parliament and of the Counci
Norsk forskrift kunngjort 15.7.2011
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.5.2012)
Sammendrag av innhold
Rettsakten gjelder vedtak om innvilgelse av bruk av helsepåstand fattet med grunnlag i forordning (EF) nr. 1924/2006 (påstandsforordningen). Helsepåstanden gjelder effekten av vannløselig tomatkonsentrat på aggregering av blodplater. Vedtaket er rettet direkte mot søker og inneholder en bestemmelse om at den vitenskapelige dokumentasjonen som utgjør grunnlaget for innvilgelse av søknaden, ikke skal være tilgjengelig for andre virksomheter. Dette betyr at den innvilgede påstanden ikke kan benyttes av andre enn Provexis Natural Products Ltd., UK.
Merknader
Rettslige konsekvenser:
Rettsakten gjelder med direkte virkning uten at det er nødvendig å implementere denne i norsk regelverk, jf. drøftingen under "Vurderinger".
Administrative og økonomiske konsekvenser:
Virksomhetene:
Virksomhetene vil måtte forholde seg til at det kun er den virksomheten som har søkt som vil kunne benytte den aktuelle påstanden.
Forbrukerne:
EFSA's vurdering av de enkelte søknadene gir forbrukerne større trygghet for at de påstandene som er i bruk er vitenskapelig dokumentert.
Mattilsynet
Tilsyn med bruken av helsepåstander inngår i det ordinære tilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Ved inkludering av nye rettsakter i EØS-avtalen er det i juridisk teori og statspraksis antatt at visse utfyllende/avledede rettsakter ikke skal følge EØS-avtalens bestemmelser om beslutningsprosessen. Det ser ut til å opereres med et skille mellom på den ene siden rettsakter som etter sitt innhold er ny generell lovgivning og på den annen side rettsakter som er et resultat av at EU-organene utøver forvaltningsmyndighet overfor private. Det antas at dersom en grunnrettsakt som gir et EU-organ rett til å utøve forvaltningsmyndighet overfor private tas inn i EØS-avtalen uten tilpasninger, blir slike individuelle forvaltningsvedtak også direkte internrettslig bindende i EFTA-statene dersom vedtakene er forutsatt slik virkning i EU. Dette uten at hver enkelt rettsakt må gjennom de relevante beslutningsprosedyrer etter EØS-avtalen.
Teorien om direkte virkning er lagt til grunn som en forutsetning bl.a. for arbeidet med å etablere tilpasningstekster til godkjenning av bruk av visse farlige og i utgangspunktet forbudte kjemikalier i forordning (EF) nr. 1907/2006 (REACH-forordningen), forordning (EF) nr. 1829/2003 om godkjenning av genmodifisert mat og fôr, visse bestemmelser i regelverket om godkjenning av ny mat i forordning (EF) nr. 258/97 og forordning (EF) nr. 282/2008 om resirkulerte plastmatkontaktmaterialer.
I det foreliggende vedtaket, som er gjort på grunnlag av Kommisjonens myndighet gitt i påstandsforordningen artikkel 18(4), har Kommisjonen fattet et vedtak rettet mot en bestemt søker som inneholder en bestemmelse om at den vitenskapelige dokumentasjonen som utgjør grunnlaget for innvilgelse av søknaden, ikke skal være tilgjengelig for andre virksomheter i en periode på fem år, og den aktuelle påstanden kan derfor kun benyttes av søkeren. Problemstillingen om direkte internrettslig virkning skulle derfor gjøre seg gjeldende for det individuelle vedtaket som gjelder i fem år, men ikke for det eventuelle senere generelle vedtaket.
Ut i fra tidligere praksis kan derfor Mattilsynet ikke se at det vil være nødvendig å klarere denne rettsakten for innlemmelse i EØS-avtalen da den allerede synes å ha direkte virkning i Norge uten å følge EØS-avtalens bestemmelser om beslutningsprosessene.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 17. desember 2009 og er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten gjelder vedtak om innvilgelse av bruk av helsepåstand fattet med grunnlag i forordning (EF) nr. 1924/2006 (påstandsforordningen). Helsepåstanden gjelder effekten av vannløselig tomatkonsentrat på aggregering av blodplater. Vedtaket er rettet direkte mot søker og inneholder en bestemmelse om at den vitenskapelige dokumentasjonen som utgjør grunnlaget for innvilgelse av søknaden, ikke skal være tilgjengelig for andre virksomheter. Dette betyr at den innvilgede påstanden ikke kan benyttes av andre enn Provexis Natural Products Ltd., UK.
Merknader
Rettslige konsekvenser:
Rettsakten gjelder med direkte virkning uten at det er nødvendig å implementere denne i norsk regelverk, jf. drøftingen under "Vurderinger".
Administrative og økonomiske konsekvenser:
Virksomhetene:
Virksomhetene vil måtte forholde seg til at det kun er den virksomheten som har søkt som vil kunne benytte den aktuelle påstanden.
Forbrukerne:
EFSA's vurdering av de enkelte søknadene gir forbrukerne større trygghet for at de påstandene som er i bruk er vitenskapelig dokumentert.
Mattilsynet
Tilsyn med bruken av helsepåstander inngår i det ordinære tilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Ved inkludering av nye rettsakter i EØS-avtalen er det i juridisk teori og statspraksis antatt at visse utfyllende/avledede rettsakter ikke skal følge EØS-avtalens bestemmelser om beslutningsprosessen. Det ser ut til å opereres med et skille mellom på den ene siden rettsakter som etter sitt innhold er ny generell lovgivning og på den annen side rettsakter som er et resultat av at EU-organene utøver forvaltningsmyndighet overfor private. Det antas at dersom en grunnrettsakt som gir et EU-organ rett til å utøve forvaltningsmyndighet overfor private tas inn i EØS-avtalen uten tilpasninger, blir slike individuelle forvaltningsvedtak også direkte internrettslig bindende i EFTA-statene dersom vedtakene er forutsatt slik virkning i EU. Dette uten at hver enkelt rettsakt må gjennom de relevante beslutningsprosedyrer etter EØS-avtalen.
Teorien om direkte virkning er lagt til grunn som en forutsetning bl.a. for arbeidet med å etablere tilpasningstekster til godkjenning av bruk av visse farlige og i utgangspunktet forbudte kjemikalier i forordning (EF) nr. 1907/2006 (REACH-forordningen), forordning (EF) nr. 1829/2003 om godkjenning av genmodifisert mat og fôr, visse bestemmelser i regelverket om godkjenning av ny mat i forordning (EF) nr. 258/97 og forordning (EF) nr. 282/2008 om resirkulerte plastmatkontaktmaterialer.
I det foreliggende vedtaket, som er gjort på grunnlag av Kommisjonens myndighet gitt i påstandsforordningen artikkel 18(4), har Kommisjonen fattet et vedtak rettet mot en bestemt søker som inneholder en bestemmelse om at den vitenskapelige dokumentasjonen som utgjør grunnlaget for innvilgelse av søknaden, ikke skal være tilgjengelig for andre virksomheter i en periode på fem år, og den aktuelle påstanden kan derfor kun benyttes av søkeren. Problemstillingen om direkte internrettslig virkning skulle derfor gjøre seg gjeldende for det individuelle vedtaket som gjelder i fem år, men ikke for det eventuelle senere generelle vedtaket.
Ut i fra tidligere praksis kan derfor Mattilsynet ikke se at det vil være nødvendig å klarere denne rettsakten for innlemmelse i EØS-avtalen da den allerede synes å ha direkte virkning i Norge uten å følge EØS-avtalens bestemmelser om beslutningsprosessene.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 17. desember 2009 og er innlemmet i EØS-avtalen.