Grenseverdier for rester av amidosulfuron, fenhexamid, kresoksim-methyl, tiakloprid og trifloksystrobin fra plantevernmidler i visse produkter
Kommisjonsforordning (EU) 2015/1200 av 22. juli 2015 om endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til grenseverdier for amidosulfuron, fenheksamid, kresoksim-metyl, tiakloprid og trifloksystrobin i eller på visse produkter
Commission Regulation (EU) 2015/1200 of 22 July 2015 amending Annexes II and III to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for amidosulfuron, fenhexamid, kresoxim-methyl, thiacloprid and trifloxystrobin in or on certain products
Norsk forskrift kunngjort 21.12.2015
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.2.2016)
Sammendrag av innhold
Denne rettsakten går etter hurtigprosedyren.
Rettsakten endrer grenseverdier (MRL) for rester av amidosulfuron, fenheksamid, kresoksim-metyl, tiakloprid og trifloksystrobin i og på visse næringsmidler og fôrvarer.
EU Kommisjonen har mottatt søknader om endring av eksisterende MRL eller fastsettelse av nye MRLer for visse stoff og produkttyper etter artikkel 14.
De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, pesticide residues (SCFCAHPR).
De er basert på European Food Safety Authoritys (EFSA) "reasoned opinions" og annen relevant informasjon.
For å gjøre det mulig for at produkter kan markedsføres, bearbeides og forbrukes normalt, er det fastsatt en overgangsordning for de produkter som er produsert lovlig innen endringen av MRL og for hvilke det foreligger informasjon om at det er opprettholdt et høyt beskyttelsesnivå for forbruker. Denne datoen er 12. februar 2016 i EU.
Amidosulfuron, fenheksamid, tiakloprid og trifloksystrobin er godkjent for bruk til enkelte produksjoner i Norge. I dette notatet er det ikke vurdert hva endringer i MRL vil bety for norske produksjonsforhold.
Mattilsynet vurderer at de aktuelle MRL-grenseverdier er trygge for forbrukerne i EU og Norge.
Endringene av MRL (eller MRL ved LOQ) for det aktuelle pesticid/produkt kan man finne i EUs Pesticides database.
Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt;
[...]
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. I dette tilfelle er enten MRL oppretthold eller senket. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med MRL for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet og forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne overskrider grensen for helserisiko av stoffet etter beregning av inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.
For plantevernmidler som er tillatt brukt i Norge vil ikke bruksområder og bruksbetingelser for godkjente preparater endres på grunn av endrede grenseverdier. Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import.
Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.
Endringene medfører fastsettelse av eller endring av grenseverdi av grenseverdier for stoffene for visse produkter på bakgrunn av vurdering av søknader etter artikkel 14 i forordning (EF) nr. 396/2005. Amidosulfuron, fenheksamid, tiakloprid og trifloksystrobin er godkjent for bruk til enkelte produksjoner i Norge. I dette notatet er det ikke vurdert hva endringer i MRL vil bety for norske produksjonsforhold.
Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Det er innført en overgangsordning i EU for å gjøre det mulig å markedsføre, bearbeide og forbruke produkter som er produsert lovlig innen endringen av MRL under forutsetning at det er opprettholdt et høyt beskyttelsesnivå for forbruker. Overgangsordningen vil vare fram til 12. februar 2016 i EU.
Denne rettsakten går etter hurtigprosedyren. Det vil dermed være stor sannsynlighet for at rettsakten blir implementert i Norge før 12.02.2016. Ikrafttredelse av rettsakten vil skje fra denne dato også i Norge.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Denne rettsakten går etter hurtigprosedyren.
Rettsakten endrer grenseverdier (MRL) for rester av amidosulfuron, fenheksamid, kresoksim-metyl, tiakloprid og trifloksystrobin i og på visse næringsmidler og fôrvarer.
EU Kommisjonen har mottatt søknader om endring av eksisterende MRL eller fastsettelse av nye MRLer for visse stoff og produkttyper etter artikkel 14.
De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, pesticide residues (SCFCAHPR).
De er basert på European Food Safety Authoritys (EFSA) "reasoned opinions" og annen relevant informasjon.
For å gjøre det mulig for at produkter kan markedsføres, bearbeides og forbrukes normalt, er det fastsatt en overgangsordning for de produkter som er produsert lovlig innen endringen av MRL og for hvilke det foreligger informasjon om at det er opprettholdt et høyt beskyttelsesnivå for forbruker. Denne datoen er 12. februar 2016 i EU.
Amidosulfuron, fenheksamid, tiakloprid og trifloksystrobin er godkjent for bruk til enkelte produksjoner i Norge. I dette notatet er det ikke vurdert hva endringer i MRL vil bety for norske produksjonsforhold.
Mattilsynet vurderer at de aktuelle MRL-grenseverdier er trygge for forbrukerne i EU og Norge.
Endringene av MRL (eller MRL ved LOQ) for det aktuelle pesticid/produkt kan man finne i EUs Pesticides database.
Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt;
[...]
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer i MRL vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. I dette tilfelle er enten MRL oppretthold eller senket. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med MRL for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet og forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne overskrider grensen for helserisiko av stoffet etter beregning av inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.
For plantevernmidler som er tillatt brukt i Norge vil ikke bruksområder og bruksbetingelser for godkjente preparater endres på grunn av endrede grenseverdier. Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import.
Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.
Endringene medfører fastsettelse av eller endring av grenseverdi av grenseverdier for stoffene for visse produkter på bakgrunn av vurdering av søknader etter artikkel 14 i forordning (EF) nr. 396/2005. Amidosulfuron, fenheksamid, tiakloprid og trifloksystrobin er godkjent for bruk til enkelte produksjoner i Norge. I dette notatet er det ikke vurdert hva endringer i MRL vil bety for norske produksjonsforhold.
Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Det er innført en overgangsordning i EU for å gjøre det mulig å markedsføre, bearbeide og forbruke produkter som er produsert lovlig innen endringen av MRL under forutsetning at det er opprettholdt et høyt beskyttelsesnivå for forbruker. Overgangsordningen vil vare fram til 12. februar 2016 i EU.
Denne rettsakten går etter hurtigprosedyren. Det vil dermed være stor sannsynlighet for at rettsakten blir implementert i Norge før 12.02.2016. Ikrafttredelse av rettsakten vil skje fra denne dato også i Norge.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.