Grenseverdier for rester av plantevernmidler i matvarer: endringsbestemmelser for visse stoffer
Kommisjonsforordning (EU) 2016/1015 av 17. juni 2016 endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 når det gjelder grenseverdier for 1-naftylacetamid, 1-naftyleddiksyre, kloridazon, fluazifop-P, fuberidazol, mepikvat og tralkoksydim i og på visse produkter
Commission Regulation (EU) 2016/1015 of 17 June 2016 amending Annexes II and III to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for 1-naphthylacetamide, 1-naphthylacetic acid, chloridazon, fluazifop-P, fuberidazole, mepiquat and tralkoxydim in or on certain products
Norsk forskrift kunngjort 15.2.2017
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.3.2017)
Sammendrag av innhold
Rettsakten vil endre grenseverdier (MRL) for rester 1-naftylacetamid, 1-naftyleddiksyre, kloridazon, fluazifop-P, fuberidazol, mepikvat og tralkoksydim i og på visse næringsmidler og fôrvarer.
Endringene er gjort etter revurdering av eksisterende grenseverdier etter artikkel 12 til fo. (EF) 396/2005. I den forbindelse har EU Kommisjonen mottatt søknader om endring av eksisterende MRL eller fastsettelse av nye MRLer for 1-naftylacetamid, 1-naftylacetic syre, kloridazon, fluazifop-P, fuberidazol, mepikvat og tralkoksydim.
De nye grenseverdiene er vurdert og risikohåndtert av den faste komitee for planter, dyr, mat og fôr. Dette er basert på den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, European Food Safety Authority (EFSA), sine "reasoned opinions" og annen relevant informasjon. Grenseverdiene som endres av denne rettsakten fikk flertall ved votering i EU 23. februar 2016. Ingen av disse plantevernmidlene er godkjent for bruk i Norge.
EFSA sine uttalelser og kommentarer til endringer av MRLer;
1-naftylacetamid; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/2019
1-naftyleddiksyre; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/2019
Kommisjonen har tidligere informert om utfordringer ved restdefinisjonen for 1-naftylacetamide og 1-naftyleddiksyre. EFSA har foreslått endret restdefinisjon. Restdefinisjon: 1-Naphthylacetamide and 1-naphthylacetic acid (sum of 1-naphthylacetamide and 1-naphthylacetic acid and its salts, expressed as 1-naphythlacetic acid). Disse to stoffene vil omfattes av samme MRL etter regelverksendringen jf. ny restdefinisjon for stoffet.
Kloridazon; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4226
Fluazifop-P; I dokumentet står det i fotnoten haloxyfop-P og ikke fluazifop-P. Referansen viser til publikasjon som gjelder fluazifop-P. KOM er blitt gjort oppmerksom på henvisningen.
Fuberidazol; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4220 EFSA har anbefalt å senke MRL for rug, bygg, hvete og havre fra 2.0 mg/kg til LOQ på 0,05 mg/kg.
Mepikvat; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4214 . LOQ er senket for mange produkter fra 0,05 til 0,02 mg/kg. For dyrket sopp og bygg har MRLene økt fra 3 til 4 mg/kg. For en del andre kornsorter er MRL satt til LOQ. MRL for mepikvat, ble også endret i vedtak (sak B1 - D044014) på PAFF-møte i februar.
Tralkoksydim; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4227 . LOQ er senket for mange produkter fra 0,05 mg/kg og 0,02 mg/kg til 0,01 mg/kg. Når det gjaldt fluazifop-P hadde tilvirker og USA pekt på enkelte MRLer som de mente burde endres.
Det var for flere kombinasjoner (stoff/produkt) mangler på dokumentasjon, som gjør at man ikke kan fastsette MRL for disse. Enkelte MRLer der helsefare for forbruker kunne utelukkes ble fastsatt som midlertidige grenseverdier på bakgrunn av datamangler og disse må revurderes i løpet av en toårsperiode.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.
Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.
Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.
Endringene av MRL (eller MRL ved LOQ) for det aktuelle pesticid/produkt kan man finne i EUs pesticid database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt;
http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/?event=pesticide.residue.selection&language=EN
Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Endringene i MRL skal gjelde i EU fra 19 januar 2017. Siden rettsakten vedtas senere i Norge vil disse gjelde i Norge umiddelbart den dagen forordningen tas inn i norsk regelverk.
Status
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten vil endre grenseverdier (MRL) for rester 1-naftylacetamid, 1-naftyleddiksyre, kloridazon, fluazifop-P, fuberidazol, mepikvat og tralkoksydim i og på visse næringsmidler og fôrvarer.
Endringene er gjort etter revurdering av eksisterende grenseverdier etter artikkel 12 til fo. (EF) 396/2005. I den forbindelse har EU Kommisjonen mottatt søknader om endring av eksisterende MRL eller fastsettelse av nye MRLer for 1-naftylacetamid, 1-naftylacetic syre, kloridazon, fluazifop-P, fuberidazol, mepikvat og tralkoksydim.
De nye grenseverdiene er vurdert og risikohåndtert av den faste komitee for planter, dyr, mat og fôr. Dette er basert på den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, European Food Safety Authority (EFSA), sine "reasoned opinions" og annen relevant informasjon. Grenseverdiene som endres av denne rettsakten fikk flertall ved votering i EU 23. februar 2016. Ingen av disse plantevernmidlene er godkjent for bruk i Norge.
EFSA sine uttalelser og kommentarer til endringer av MRLer;
1-naftylacetamid; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/2019
1-naftyleddiksyre; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/2019
Kommisjonen har tidligere informert om utfordringer ved restdefinisjonen for 1-naftylacetamide og 1-naftyleddiksyre. EFSA har foreslått endret restdefinisjon. Restdefinisjon: 1-Naphthylacetamide and 1-naphthylacetic acid (sum of 1-naphthylacetamide and 1-naphthylacetic acid and its salts, expressed as 1-naphythlacetic acid). Disse to stoffene vil omfattes av samme MRL etter regelverksendringen jf. ny restdefinisjon for stoffet.
Kloridazon; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4226
Fluazifop-P; I dokumentet står det i fotnoten haloxyfop-P og ikke fluazifop-P. Referansen viser til publikasjon som gjelder fluazifop-P. KOM er blitt gjort oppmerksom på henvisningen.
Fuberidazol; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4220 EFSA har anbefalt å senke MRL for rug, bygg, hvete og havre fra 2.0 mg/kg til LOQ på 0,05 mg/kg.
Mepikvat; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4214 . LOQ er senket for mange produkter fra 0,05 til 0,02 mg/kg. For dyrket sopp og bygg har MRLene økt fra 3 til 4 mg/kg. For en del andre kornsorter er MRL satt til LOQ. MRL for mepikvat, ble også endret i vedtak (sak B1 - D044014) på PAFF-møte i februar.
Tralkoksydim; http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/4227 . LOQ er senket for mange produkter fra 0,05 mg/kg og 0,02 mg/kg til 0,01 mg/kg. Når det gjaldt fluazifop-P hadde tilvirker og USA pekt på enkelte MRLer som de mente burde endres.
Det var for flere kombinasjoner (stoff/produkt) mangler på dokumentasjon, som gjør at man ikke kan fastsette MRL for disse. Enkelte MRLer der helsefare for forbruker kunne utelukkes ble fastsatt som midlertidige grenseverdier på bakgrunn av datamangler og disse må revurderes i løpet av en toårsperiode.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.
Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.
Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.
Endringene av MRL (eller MRL ved LOQ) for det aktuelle pesticid/produkt kan man finne i EUs pesticid database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt;
http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/?event=pesticide.residue.selection&language=EN
Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Endringene i MRL skal gjelde i EU fra 19 januar 2017. Siden rettsakten vedtas senere i Norge vil disse gjelde i Norge umiddelbart den dagen forordningen tas inn i norsk regelverk.
Status
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.