Grenseverdier for rester av plantevernmidler i matvarer: endringsbestemmelser for visse stoffer
Kommisjonsforordning (EU) 2016/1002 av 17. juni 2016 om endring av vedlegg II, III og V til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til grenseverdier for AMTT, dikvat, dodin, glufosinat og tritosulfuron i og på visse produkter
Commission Regulation (EU) 2016/1002 of 17 June 2016 amending Annexes II, III and V to Regulation (EC) No 396/2005 of the European Parliament and of the Council as regards maximum residue levels for AMTT, diquat, dodine, glufosinate and tritosulfuron in or on certain products
Norsk forskrift kunngjort 15.2.2017
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.3.2017)
Sammendrag av innhold
Rettsakten vil endre grenseverdier (MRL) for rester av AMTT, dikvat, dodin, glufosinat and tritosulfuron i og på visse næringsmidler og fôrvarer. Endringene ble foreslått etter revurdering av eksisterende grenseverdier etter artikkel 12 til fo. (EF) 396/2005. Endringene innebærer i hovedsak at enkelte grensecverdier oppheves eller fastsettes strengere. For tritosulfuron fastsettes MRL strengere enn 0,01 mg/kg (standardgrenseverdien) pga at stoffet er meget giftig.
De nye grenseverdiene er vurdert og risikohåndtert av den faste komitee for planter, dyr, mat og fôr. Dette er basert på den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, European Food Safety Authority (EFSA), sine "reasoned opinions" og annen relevant informasjon. Grenseverdiene som endres av denne rettsakten fikk flertall ved votering i EU 22. februar 2016. Av disse plantevernmidlene er dikvat godkjent for bruk i Norge. Mattilsynet vurderer at de aktuelle MRL-grenseverdier er trygge for forbrukerne i EU og Norge.
EFSA sine uttalelser og kommentarer til endringer av MRLer;
AMTT: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3964 . 2-amino-4-methoxy-6-(trifluormethyl)-1,3,5-triazine (AMTT). AMTT er en metabolitt av tritosulfuron, se omtalen under.
Dikvat: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3972
Restdefinisjonen for dikvat er summen av dikvat og dens salter.
“For risk assessment, the residue definition is proposed as the sum of diquat, its salts and TOPPS expressed as diquat on a tentative basis and, based on the metabolism study in cereals, EFSA derived a tentative conversion factor of 1.5 for enforcement to risk assessment that applies to all crops groups when diquat is applied as a crop desiccant.”
LOQ er senket for alle produkter og for flere av disse er det fotnoter som angir at det er gitt en frist på to år for å legge fram oppfølgende data for å få stoffet revurdert på nytt.
Dodin: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3946
MRL er satt til LOQ for alle produkter, med unntak av MRL for oliven til oljeproduksjon som blir opprettholdt.
Glufosinat: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3950
Definisjon av glyfosinat er; Glufosinate (sum of glufosinate isomers, its salts and its metabolites 3-[hydroxy(methyl)phosphinoyl]propionic acid (MPP) and N-acetyl-glufosinate (NAG), expressed as glufosinate). Noen av metabolittene finnes i genmodifiserte avlinger. Mange MRLer er endret for ulike produkter (se vedlegg) og samtidig er LOQ redusert for mange produkter/produktgrupper.
Tritosulfuron: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3964 . Stoffet er meget toksisk. Det har ikke tidligere vært satt MRL for stoffet. LOQ er satt for alle produkter på henholdsvis 0,001 mg/kg eller 0,005 mg/kg.
For tritosulfuron er LOQ fastsatt meget lav og det kan være vanskelig å håndheve «MRL» ved slike lave nivåer. Kommisjonen har bedt EUs referanselaboratorier om å vurdere/utvikle analysemetoder som gjør det mulig å analysere på slike nivåer.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.
Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.
Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.
Endringene av MRL (eller MRL ved LOQ) for det aktuelle pesticid/produkt kan man finne i EUs pesticid database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt;
http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/?event=pesticide.residue.selection&language=EN
Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Endringene i grenseverdier (MRL) gjelder fra 14. januar 2017 i EU og i norsk regelverk umiddelbart etter at forordningen tas inn i norsk regelverk(siden det blir etter 14. januar 2017).
Status
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten vil endre grenseverdier (MRL) for rester av AMTT, dikvat, dodin, glufosinat and tritosulfuron i og på visse næringsmidler og fôrvarer. Endringene ble foreslått etter revurdering av eksisterende grenseverdier etter artikkel 12 til fo. (EF) 396/2005. Endringene innebærer i hovedsak at enkelte grensecverdier oppheves eller fastsettes strengere. For tritosulfuron fastsettes MRL strengere enn 0,01 mg/kg (standardgrenseverdien) pga at stoffet er meget giftig.
De nye grenseverdiene er vurdert og risikohåndtert av den faste komitee for planter, dyr, mat og fôr. Dette er basert på den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, European Food Safety Authority (EFSA), sine "reasoned opinions" og annen relevant informasjon. Grenseverdiene som endres av denne rettsakten fikk flertall ved votering i EU 22. februar 2016. Av disse plantevernmidlene er dikvat godkjent for bruk i Norge. Mattilsynet vurderer at de aktuelle MRL-grenseverdier er trygge for forbrukerne i EU og Norge.
EFSA sine uttalelser og kommentarer til endringer av MRLer;
AMTT: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3964 . 2-amino-4-methoxy-6-(trifluormethyl)-1,3,5-triazine (AMTT). AMTT er en metabolitt av tritosulfuron, se omtalen under.
Dikvat: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3972
Restdefinisjonen for dikvat er summen av dikvat og dens salter.
“For risk assessment, the residue definition is proposed as the sum of diquat, its salts and TOPPS expressed as diquat on a tentative basis and, based on the metabolism study in cereals, EFSA derived a tentative conversion factor of 1.5 for enforcement to risk assessment that applies to all crops groups when diquat is applied as a crop desiccant.”
LOQ er senket for alle produkter og for flere av disse er det fotnoter som angir at det er gitt en frist på to år for å legge fram oppfølgende data for å få stoffet revurdert på nytt.
Dodin: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3946
MRL er satt til LOQ for alle produkter, med unntak av MRL for oliven til oljeproduksjon som blir opprettholdt.
Glufosinat: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3950
Definisjon av glyfosinat er; Glufosinate (sum of glufosinate isomers, its salts and its metabolites 3-[hydroxy(methyl)phosphinoyl]propionic acid (MPP) and N-acetyl-glufosinate (NAG), expressed as glufosinate). Noen av metabolittene finnes i genmodifiserte avlinger. Mange MRLer er endret for ulike produkter (se vedlegg) og samtidig er LOQ redusert for mange produkter/produktgrupper.
Tritosulfuron: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3964 . Stoffet er meget toksisk. Det har ikke tidligere vært satt MRL for stoffet. LOQ er satt for alle produkter på henholdsvis 0,001 mg/kg eller 0,005 mg/kg.
For tritosulfuron er LOQ fastsatt meget lav og det kan være vanskelig å håndheve «MRL» ved slike lave nivåer. Kommisjonen har bedt EUs referanselaboratorier om å vurdere/utvikle analysemetoder som gjør det mulig å analysere på slike nivåer.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.
European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.
Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.
Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.
Endringene av MRL (eller MRL ved LOQ) for det aktuelle pesticid/produkt kan man finne i EUs pesticid database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt;
http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/?event=pesticide.residue.selection&language=EN
Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Endringene i grenseverdier (MRL) gjelder fra 14. januar 2017 i EU og i norsk regelverk umiddelbart etter at forordningen tas inn i norsk regelverk(siden det blir etter 14. januar 2017).
Status
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.