BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.5.2016)

Sammendrag av innhold
Denne rettsakten går etter hurtigprosedyren.
Rettsakten endrer grenseverdier (MRL) for rester av abamektin, desmedifam, diklorprop-P, haloksyfop-P, oryzalin og fenmedifam i og på visse næringsmidler og fôrvarer.

Abamektin, desmedifam, diklorprop-P, haloksyfop-P, oryzalin og fenmedifam er blitt revurdert av European Food Safety Authoritys (EFSA), jf. artikkel 12 til fo. (EU) 396/2005. Med bakgrunn i EFSAs uttalelser og EUs medlemslands vurderinger, er MRL-verdiene for produkter endret for mange av disse stoffene.

EFSA sine uttalelser;
Abamektin: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3823 . Her er det mange produkter hvor det er blitt fastsatt midlertidige MRLverdier, og hvor det må legges fram ny dokumentasjon innen to år for å opprettholde MRLene. I Norge er abamektin tillatt brukt til jordbærproduksjon.

Desmedifam: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3803 . For desmedifam er MRLen satt til LOQ ("limit of quantification"). Denne er nå enten på 0,05 mg/kg eller 0,01 mg/kg.

Diklorprop-P: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3552 . MRL er senket for eple, pærer, kirsebær, plommer, bygg, havre, rug og hvete. For appelsiner er MRL forhøyet. I Norge er diklorprop-P tillatt brukt som ugrasmiddel.

Haloksyfop-P: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3861 . Restdefinisjonen er forandret; (Haloks inkluderer Haloksyfop-R - kode 1000000: Haloksyfop-R og konjugater av haloksyfop-R uttrykt som haloksyfop-R) . MRL er midlertidig satt for gulrøtter, løk, bønner (tørkede), erter (tørkede), solsikkefrø, sukkerroer og en del animalske produkter. For de fleste andre er MRLen satt til LOQ ("limit of detection"). Denne er nå enten på 0,01 mg/kg mot tidligere 0,05 mg/kg for de fleste produkter.

Oryzalin: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3819 . For oryzalin er alle MRL satt til LOQ som er det laveste kvantum av et stoff hvor en kan skille mellom fravær og tilstedeværelse av et stoff. Grunnen er at det er manglende dokumentasjon for å opprettholde de MRL som er.
Fenmedifam: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3819 . Her er det fastsatt midlertidige MRLverdier for jordbær, rødbeter, spinat, bladbeter, kørvel, purreløk, bladselleri, persille, salvie, rosmarin, timian, basilikum, laurbærblader, estragon og sukkerroer hvor det må legges fram ny dokumentasjon innen to år for å opprettholde MRLene, med unntak av sukkerroer hvor ny dokumentasjon må fremlegges for å heve grensen igjen. I Norge er fenmedifam tillatt brukt til produksjon av jordbær, fôrbeter og rødbeter.

Rettsakten er endret med korrigering til Kommisjonsforordningen (EU) 2015/2075 av 18. november vedrørende endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til grenseverdier for abamektin, desmedifam, jf OJ L314/72. Endringen gjelder artikkel 2 hvor dato skal endres fra 8. desember 2015 til 8. juni 2016.

For at medlemslandene og eksportland har mulighet til å innordne seg endringer i regelverket, er det gitt en overgangsperiode. Endringene vil i EU gjelde fra 9. juni 2016.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet,
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært til vurdering i Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget vurderte rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs "reasoned opinions" for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

Alle disse MRLene har til felles at de er funnet akseptable av EFSA med hensyn til vurdering av helsefare. Det har ikke blitt påvist noen risiko for at det akseptable daglige inntak (ADI) eller den akutte referansedose (ARfD) overskrides, verken ved livslang eksponering for disse stoffene gjennom forbruk av alle næringsmidler som kan inneholde stoffene, eller ved kortvarig eksponering gjennom et ekstremt forbruk av de aktuelle produkter.

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne verdien utgjør en helserisiko ved inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.

Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import. Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.

Endringene av MRL (eller MRL ved LOQ) for det aktuelle pesticid/produkt kan man finne i EUs pesticid database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», får man utvikling av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt;

http://ec.europa.eu/sanco_pesticides/public/?event=pesticide.residue.selection&language=EN

Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.