BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.3.2017)

Rettsakten vil endre grenseverdier (MRL) for rester av 3-decen-2-one, acibenzolar-S-metyl og heksaklorobenzen i og på visse næringsmidler og fôrvarer. Ingen av disse stoffene er godkjent som plantevernmiddel i Norge og stoffene 3-decen-2-noe og HCB (heksaklorobenzen) er ikke godkjent som plantevernmidler i EU. Stoffet 3-decen-2-one oppføres på vedleggene til pesticidforordningen for første gang ved denne regelverksendringen.

EFSA sine uttalelser og kommentarer til endringer av MRLer til det enkelte stoff;

3-decen-2-on: Det ble nylig søkt om godkjenning av stoffet som aktivt stoff (plantevernmiddel) i EU (EFSA peer review 2015) , men det ble gitt avslag på søknad om godkjenning av stoffet i EU. Stoffet har heller ikke vært godkjent i Norge.

3-decen-2-on er ikke godkjent som aktivt stoff i EU og det heller ikke er fastsatt grenseverdier på bakgrunn av bruk i tredjestater (CODEX CXL eller importtoleranser. Status er derfor at standardgrenseverdien på 0,01 mg/kg (jf. artikkel 18 (1)(b) i forordning (EF) nr 396/2005) får anvendelse siden det ikke er oppført grenseverdier i vedleggene til fo. (EF) nr. 396/2005 som inneholder grenseverdier og stoffet heller ikke er oppført på vedlegg IV (stoffer som ikke trenger grenseverdi).

3-decen-2-on er brukt som tilsetningsstoff (aromastoff). EFSA anbefaler ikke å oppføre stoffet på vedlegg IV til forordning (EF) nr. 396/2005. Vedlegg IV til forordningen er en liste over stoffer/plantevernmidler det ikke er nødvendig å fastsette grenseverdier for fordi disse er lite giftige og ikke sykdomsfremkallende (relevant krav ved bruk av mikroorganismer).

Kommisjonen har bedt EUs referanselaboratorier (EU RL) om å vurdere om analytisk kvantifiseringsgrense på 0,01 *mg/kg kunne oppnås av laboratoriene, men på grunn av utfordringer knyttet til analysemetoder anbefalte de å fastsette LOQ i regelverket høyere laboratoriene klarer å kvantifisere funn ved LOQ. MRL fastsettes ved LOQ når det ikke er noen fastsatte MRLer knyttet til bruk av stoffet i EU eller tredjestater (importtoleransesøknader eller CODEX grenseverdier CXL). Det foreligger ikke godkjent bruk av stoffet som plantevernmiddel i EU og alle MRLer fastsettes nå ved LOQ (kvantifiseringsgrensen). MRLer fastsettes ved LOQ for stoffet 0,1* mg/kg.

Det har ingen hensikt å fastsette en grenseverdi (MRL) som er lavere enn en analytisk bestemmelsesgrense (LOQ) som er gjennomførbar for de europeiske laboratoriene. MRL «øker» fra 0,01 mg/kg standardgrenseverdien, men det er nå sannsynlig at fordi det da ikke er mulig å oppdage rester på nivåer som er lavere enn LOQ.

Acibenzolar-S-metyl: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3691

Stoffet er godkjent som aktivt stoff (plantevernmiddel) i EU, men det foreligger ikke godkjenning av preparater med stoffet i Norge. Akutt referansedose ARfD er nå fastsatt lavere enn før og var derfor behov for å revurdere eksisterende MRLer. En høyere MRL for kjernefrukt gir imidlertid ikke problemer med tanke på inntak. EFSA støtter i reasoned opinion å øke MRL for steinfrukt til 0,2 mg/kg, men EFSA anbefalte at det fastsettelses lavere MRL for tomater. MRL for tomater reduseres fra 0,9 mg/kg til 0,3 mg/kg. USA har MRL på 1 mg/kg for acibenzolar-S-metyl, så ved denne regelverksendringen blir EUs MRL betydelig lavere for dette stoffet. Stoffet er under toksikologisk vurdering i CODEX.

Heksaklorbenzen:

Heksaklorbenzen HCB er ikke godkjent som aktivt stoff i Norge/EU og stoffet har ikke nylig vært vurdert av EFSA. Tidligere godkjenninger av heksaklorobenzene i Europa er trukket.

Det er fastsatt en MRL på bakgrunn av overvåkingsdata for gresskarfrø som viser uunngåelig krysskontaminering (forurensning) av gresskarfrø. Rester skyldes forurensninger fra tidligere bruk av stoffet (persistent stoff). Nye overvåkingsdata for stoffet vil gi grunnlag for å igjen revurdere grenseverdien om 10 år for å se om den da enten kan oppheves (hvis det ikke lenger forekommer rester) eller fastsettes lavere. Alle andre MRLer fastsettes ved relevante LOD/LOQ verdier.

Endringene av MRLer i denne forordningen er i tråd med EFSAs anbefalinger.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i norsk forskrift av 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringer av grenseverdier i regelverket vil kunne påvirke antall positive analyseprøver. Det vil si at når MRL øker, vil dette kunne føre til færre påviste positive analyseprøver. Når MRL reduseres, vil dette kunne føre til flere positive analyseprøver. Endringer i antall positive analyseprøver kan derfor kunne påvirke det administrative arbeidet som Mattilsynet har ved overskridelser av MRLer. Imidlertid anser Mattilsynet at endringene er minimale og at rettsakten;

• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser for hverken næringen eller Mattilsynet.

• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Helserisiko er alltid vurdert når maksimale grenseverdier (MRL) for rester av plantevernmidler fastsettes.

European Food Safety Authority (EFSA) har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffer har EFSA konkludert med MRL for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet og forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.

Det blir også tatt hensyn til dyrkingsmetoder og til miljø ved vurderingene. Når man gjør undersøkelser av rester av plantevernmidler i en produksjon hvor god landbrukspraksis (GAP) er brukt, vurderer man den høyeste verdien som er påvist i planten. Hvis denne overskrider grensen for helserisiko av stoffet etter beregning av inntak av produktet, vil dette stoffet ikke kunne bli brukt som plantevernmiddel for den gitte produksjonen. Vanligvis ligger GAP verdiene vesentlig lavere enn nivåene der helsefare inntrer. Grenseverdiene som settes for plantevernmiddelrester skal ikke være høyere enn nødvendig ut fra et agronomisk behov.

For plantevernmidler som er tillatt brukt i Norge vil ikke bruksområder og bruksbetingelser for godkjente preparater endres på grunn av endrede grenseverdier. Plantevernmidler som ikke er tillatt brukt i Norge er tillatt brukt enkelte andre steder i verden, og endringer i grenseverdier kan ha betydning i forhold til import.

Felles grenseverdier med EU for plantevernmiddelrester er viktig både for samhandel med EU/EØS og for import fra tredjestater.

Mattilsynet vurderer at grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Endringene i forordningene innebærer både fastsettelse av lavere grenseverdier (eksisterende MRL oppheves eller bedre analysemetoder) og fastsettelse grenseverdier for plantevernmiddelrester i mat og fôr.

Andre opplysninger
Rettsakten får anvenelse i EU fra 6. november 2017. Med unntak av MRL for acibenzolar i tomatrer, gjelder endringene i MRLer gjelder først fra 10 mai 2017

Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.