Grenseverdier for rester av veterinærlegemidlet diklazuril i matvarer
Norsk forskrift kunngjort 23.05.2014
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.10.2014)
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) nr. 1235/2013 omhandler diklazuril, som er et antiparasittmiddel. Stoffet er i dag oppført i tabell 1 i vedlegget til forordning (EU) nr. 37/2010 som et tillatt stoff til drøvtyggere, svin og fjørfe. European Medicines Agency (EMA) har behandlet en søknad om også å inkludere kaniner i kolonnen over tillatte dyrearter for dette stoffet. På bakgrunn av søknaden har Committee for Medicinal Products for Veterinary Use (CVMP) anbefalt å fastsette MRL for muskel, hud, fett, lever og nyre fra kanin. Vedlegget til forordning (EU) nr. 37/2010 er endret i henhold til dette.
Merknader
Gjeldende regelverk er forskrift 30. mai 2012 nr. 512 om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr som gjennomfører forordning (EF) nr. 470/2009 og forordning (EU) nr. 37/2010 med endringer. Forordning (EU) nr. 1235/2013 skal høres og gjennomføres som en endring i forskriften. Rettsakten fører til at det blir fastsatt MRL for diklazuril i muskel, hud, fett, lever og nyre fra kanin, og at legemiddelmyndighetene dermed kan gi markedsføringstillatelser også for denne dyrearten.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler, der Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 2. desember 2013, og er innlemmet i EØS-avtalen.