(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.5.2026)

Sammendrag av innhold

Denne gjennomføringsbeslutningen fra EU-kommisjonen har som formål å legge til rette for bruk av svært høye frekvensbånd (116–260 GHz) til radiodeterminasjonsapplikasjoner, det vil si radarer og sensorer som måler avstand, bevegelse, materialegenskaper eller tilstedeværelse. Bakgrunnen er en kombinasjon av teknologisk utvikling og politiske mål om økt digitalisering og industriell innovasjon. Ny halvlederteknologi gjør det nå praktisk mulig å utnytte disse frekvensene kommersielt, og de forventes å spille en viktig rolle i blant annet automatisert industri, avanserte kjøretøysystemer og kontaktløse måleløsninger.

Samtidig er frekvensområdet allerede i bruk til andre formål, blant annet for satellittkommunikasjon og radioastronomi, noe som skaper behov for klare og harmoniserte vilkår for bruk for å unngå skadelig interferens. På denne bakgrunnen har CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations) gjennomført tekniske studier og anbefalt at EU innfører felles vilkår for bruk av disse frekvensene.

Selve beslutningen innebærer at EU harmoniserer de tekniske vilkårene for bruk av frekvensbåndet 116–260 GHz på tvers av medlemslandene. Hensikten er å sikre at samme typer utstyr kan brukes under like rammebetingelser i hele EU/EØS, og dermed støtte et felles marked og raskere teknologiutbredelse. Harmonisering omfatter blant annet hvilke frekvensdeler som kan brukes, hvor høy sendeeffekt som er tillatt, og hvordan utstyr skal operere for å begrense forstyrrelser.

Beslutningen pålegger medlemslandene å gjøre dette frekvensbåndet tilgjengelig for slike applikasjoner innen seks måneder etter at beslutningen trer i kraft. Det innebærer å tilpasse nasjonale frekvensplaner og regelverk, samt å legge til rette for at teknologien kan brukes i praksis. Et viktig grep er at disse applikasjonene som hovedregel ikke skal kreve individuelle tillatelser, men kan operere under en generell autorisasjon, så lenge de oppfyller de fastsatte tekniske vilkårene.

Reguleringen bygger på et prinsipp om lav reguleringsbyrde, nettopp fordi utstyret typisk har kort rekkevidde og lav sendeeffekt, og dermed begrenset potensial for å forstyrre andre brukere. Samtidig presiseres det at teknologien må operere på en såkalt “ikke-interferens og ikke-beskyttet” basis. Det betyr at utstyret ikke må forårsake skadelig interferens mot andre tjenester, og heller ikke kan kreve beskyttelse dersom det selv blir utsatt for forstyrrelser.

Beslutningen dekker et bredt spekter av bruksområder, fra industrielle sensorer og nivåmålingsradarer til avanserte kjøretøyradarer både utvendig og inne i kupéen. Disse teknologiene er sentrale for utviklingen av automatiserte produksjonsprosesser, presisjonsmåling i industri og økt grad av autonomi i transportsektoren.

Samtidig inneholder beslutningen omfattende tekniske krav og begrensninger for å sikre sameksistens med andre tjenester. Dette inkluderer grenser for sendeeffekt, begrensninger i bruksmønster og krav til installasjon. Det etableres også geografiske soner rundt særlig sårbare installasjoner, som radioastronomiske observatorier, hvor bruk enten er forbudt eller må tilpasses gjennom effektreduksjon eller automatisk avstenging.

I sum representerer beslutningen et politisk valg om å åpne opp et nytt frekvensområde for innovasjon og økonomisk aktivitet, samtidig som man søker å beskytte eksisterende samfunnskritiske og vitenskapelige tjenester. Den bidrar til å styrke Europas teknologiske konkurranseevne og legger til rette for videre digitalisering av industri og transport, men innenfor rammer som ivaretar hensynet til sikker og effektiv spektrumbruk.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Det rettslige grunnlaget for beslutningen er artikkel 114 i "Treaty on the Functioning of the European Union" (TFEU), Europaparlamentets og Rådets beslutning 2002/676/EF (radiospektrumvedtaket) artikkel 4 (3).

Gjeldende norsk regelverk på området fremgår av lov 13. desember 2024 nr. 76 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 11-2, jf. forskrift 19. januar 2012 nr. 77 om generelle tillatelser til bruk av frekvenser (fribruksforskriften). Når det gjelder håndhevelse av bestemmelsene tas det også hensyn til forpliktelser etter internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til, herunder forpliktelser etter EØS-avtalen.

Rettsakten er i tråd med norsk frekvensforvaltning der en legger til rette for å gi generelle tillatelser til bruk av frekvenser i forskrift for denne typen utstyr til kortdistansekommunikasjon som masseproduseres og brukes av et stort antall brukere, uten at brukerne må søke om individuell tillatelse.

Gjennomføringen av beslutningen vil kreve endringer i fribruksforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføringsbeslutningen innebærer ikke økte utgifter for private parter. Eventuelle kostnader for statlige myndighet vil måtte dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten følger hurtigprosedyren og behandles ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet finner Kommisjonens gjennomføringsbeslutning EØS-relevant og akseptabel.

Rettsakten er under vurdering i EFTA-landene.

Vurdering

Norske myndigheter har fulgt arbeidet vedrørende endringer på området både gjennom det forberedende arbeidet som er gjort av CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations) med CEPT Report 86 og gjennom observatørplass i RSC (Radio Spectrum Committee) i EU.

Beslutningen er i tråd med norsk frekvensforvaltning der en legger til rette for næringsutvikling og innovasjon og bidrar til at brukerne får tilgang til ekomtjenester til rimelige priser. Gjeldende norsk rett anses å være i overenstemmelse med beslutningen.

Beslutningen vil kreve tillegg i fribruksforskriften. Det er ingen kjente radioastronomiske observatorier i Norge som krever beskyttelse i henhold til vilkårene satt i beslutningen.

Det vil ikke være behov for norsk tilpasningstekst for beslutningen.

Konklusjon

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning er EØS-relevant og akseptabel, og anbefales tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XI uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst.

Status

Gjennomføringsbeslutningen ble vedtatt av Europakommisjonen 21. april 2026 og publisert i Official Journal of the European Union 23. april 2026.

Gjennomføringsbeslutningen følger EFTAs hurtigprosedyre og behandles ikke i spesialutvalget for kommunikasjoner.