(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.9.2025)

Sammendrag av innhold

Det gjøres endringer i vedlegg III til forordning nr. 853/2004 (animaliehygieneforordningen). Endringene er som følger: 

Vedlegg III, avsnitt I, kapittel VI, punkt 5, som gjelder nødslakt utenfor slakteri, krever at det skal følge en egen erklæring med det slaktede dyret til slakteriet. Innholdet i denne erklæringen er inkludert i informasjonen som fremgår av punkt 3 i del III i vedlegg II til forordning nr. 853/2004. For å sikre klarhet og unngå mulig dobbeltarbeid bør punkt 5 i kapittel VI i vedlegg III til forordning nr. 853/2004 erstattes med en henvisning til informasjonen i del III i vedlegg II til den forordningen. 

Vedlegg III, avsnitt VIII, kapittel I i animaliehygieneforordningen krever at frysefartøy skal ha fryseutstyr med tilstrekkelig kapasitet til å fryse så raskt som mulig for å oppnå en kjernetemperatur på høyst -18 °C. Punkt 2 krever at frysefartøy også skal ha utstyr som sikrer at fiskerivarene kan oppbevares på en måte som ivaretar dette temperaturkravet. I samsvar med vedlegg III, avsnitt VIII, kapittel I, del II, punkt 7, i forordning nr. 853/2004 skal temperaturen på fisk som er beregnet på hermetisering og fryses i saltlake, ikke overstige -9 °C. Dette punktet fastsetter også at selv om hel fisk som opprinnelig er frosset i saltlake ved en temperatur på ikke mer enn -9 °C, senere fryses ved en temperatur på -18 °C, skal den være beregnet på hermetisering.

Både offisielle kontroller utført av medlemsstatene selv og offisielle kontroller utført av Kommisjonen både i medlemsstatene og i tredjeland har vist at frysefartøy i praksis ikke kan oppfylle dette kravet med hensyn til frysing av tunfisk i saltlake. Revisjonsrapportene har også vist at visse næringsmiddelbedrifter ulovlig har markedsført tunfisk frosset i saltlake ved –9 °C som ubehandlet tunfisk beregnet til direkte konsum. Slik tunfisk kan kun brukes til hermetisering. Denne praksisen kan utsette forbrukerne for helserisiko, da en slik praksis kan føre til histaminutbrudd. Dette er gjenspeilet i et økende antall RASFF-varsler knyttet til slike produkter.

Kommisjonens konsultasjoner med medlemsstatenes kompetente myndigheter og interessentorganisasjoner viste at fryseteknologiene om bord på visse fartøy nå er betydelig forbedret, og at det nå er mulig å fryse tunfisk i saltlake ved -18 °C samtidig som de organoleptiske egenskapene i produktene opprettholdes. Det er derfor hensiktsmessig å fastsette krav til frysing av tunfisk i saltlake ved -18 °C som er beregnet på produksjon av tilberedte fiskeriprodukter. Disse kravene skal også sikre at operatørene utfører egnede egenkontroller, og legge til rette for at kompetent myndighet kan utføre de offentlige kontrollene som er nødvendige for å skille disse frysefartøyene fra skip som fryser tunfisk i saltlake ved -9 °C og som kun er beregnet på hermetisering. 

Disse kravene skal sikre at fryseskipene er utstyrt slik at de kan fryse tunfisk i saltlake ved -18 °C i en forhåndsbestemt periode. I tillegg skal de berørte næringsmiddelvirksomhetene kunne overvåke temperaturen i saltlaken i sanntid ved hjelp av fjernkommunikasjon. Slike data skal være tilgjengelige for medlemsstatenes kompetente myndigheter. Frysekapasiteten til frysefartøy som fryser tunfisk i saltlake, bør fastsettes under godkjenningsprosedyren for slike frysefartøy, slik at kompetent myndighet kan identifisere tunfisk som kommer fra slike frysefartøy under offisielle kontroller og iverksette tiltak mot aktører som ulovlig markedsfører tunfisk som ikke er frosset ved -18 °C. I tillegg er det nødvendig å fastsette strenge tids-/temperaturparametere for frysing av tunfisk i saltlake ved -18 °C i kjernen i fryseanlegg som er godkjent for denne aktiviteten. Temperaturnedgangen bør gjennomføres i en kontinuerlig prosess og være i samsvar med fastsatte krav. Dette vil også medføre endringer i del VIII, kapittel I, del I og II i vedlegg III til forordning nr. 853/2004. 

Regelverksforslaget har vært gjenstand for diskusjon i flere ekspergruppemøter, og har også tidligere vært på høring til den norske sjømatbransjen, uten at vi har mottatt innspill.

Til slutt gjøres det endringer i vedlegg III, del XVI, til forordning nr. 853/2004. Produkter av animalsk opprinnelse som tilsetningsstoffer (jf. forordning 1333/2008) anses som høyt raffinerte. Enkelte slike tilsetningsstoffer er insektsbaserte, og insekter skal derfor tillates som råmateriale.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift 22. desember 2008 nr.1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften).

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for Mattilsynet, næringen eller forbrukere. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er ikke vedtatt i EU.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.