(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.6.2025)

Status

Forordning (EU) 2025/14 ble publisert i Official Journal 19. desember 2024 og forordningen trer i kraft 28. januar 2028. Fra denne datoen gjelder enkelte krav, blant annet at nasjonale myndigheter kan gi typegodkjenning eller individuell godkjenning i EU for nye ikke-veigående mobile maskiner. Med unntak av det som står i artikkel 5(6) og kapittel X, skal myndighetene ikke nekte registrering, salg eller bruk av slike maskiner, så lenge de oppfyller kravene i denne forordningen og tilhørende regler. Hvis en produsent søker om det, skal myndighetene gi godkjenning dersom maskinen er i samsvar med regelverket. Når nasjonale myndigheter har gitt EU-typegodkjenning eller EU-individuell godkjenning for en ny type ikke-veigående mobil maskin, skal de ikke nekte å gi tilsvarende godkjenning til andre maskiner av samme type. Dette gjelder så lenge maskinene oppfyller kravene i denne forordningen og de tilhørende reglene. Hvis en produsent søker om slik godkjenning, skal myndighetene altså gi den, forutsatt at alle krav er oppfylt.

Forordningen gjelder i sin helhet fra 29. januar 2028.

Den anses ikke som kontroversiell. 

Forordningen er svært omfattende, og dette notatet fokuserer kun på de viktigste og mest relevante endringene for Norge.

Sammendrag av innhold

Per dags dato må produsent av ikke-veigående mobile maskiner for bruk på offentlig vei forholde seg til ulike nasjonale juridiske rammer, noe som vanskeliggjør bruk på tvers av medlemsland. Regelverket for slike ikke-veigående mobile maskiner foreslås dermed harmonisert. Harmonisering på EU-nivå sikrer felles tekniske krav, forhindrer fragmenteringer i det indre markedet, eliminere handelshindringer og sikrer et høyt sikkerhetsnivå for slike maskiner på offentlig veg. I forordningen regnes alle ikke-veigående mobile maskiner som får typegodkjenning, som kjøretøy i ny kategori "U". 

Forholdet til annet harmonisert regelverk

Forordningen om ikke-veigående mobile maskiner for bruk på offentlig vei henviser til maskindirektivet (direktiv 2006/42/EF) og forordninger knyttet til EF-typegodkjenning av ulike kjøretøy, som motorvogner og tilhengere (forordning (EU) 2018/858) og jordbruks- og skogbruksmaskiner (forordning (EU) nr. 167/2013). Maskindirektivet fremheves som det viktigste reguleringsgrunnlaget for fri flyt av maskiner i det indre marked. Før plassering på markedet må relevante grunnleggende krav til helse og sikkerhet, inkludert ivaretakelse av arbeidssikkerheten (dvs. når maskiner er i bruk), oppfylles. Sikkerheten for bruk av ikke-veigående mobile maskiner på offentlig vei reguleres ikke av maskindirektivet. Tilsvarende gjelder forordninger om EF-typegodkjenning av kjøretøy. For å sikre størst mulig samsvar med eksisterende regelverk, er denne rettsakten tett tilpasset strukturen i gjeldende forordninger om EF-typegodkjenning av kjøretøy. Rettsakten baseres også på den nye metoden (New Legislative Framework). 

Nærmere om regelverket

Formål, virkeområde og definisjoner

Den nye rettsakten har to hovedformål: å fastsette tekniske krav for vegsikkerhet og administrative bestemmelser for EF-typegodkjenning av ikke-veigående mobile maskiner, samt regler og prosedyrer for markedstilsyn av slike maskiner. Forordningen regulerer ikke-veigående mobile maskiner som unntaksvis benyttes på offentlig vei og som plasseres på EU-markedet. Enkelte grupper kjøretøy er unntatt fra forordningens virkeområde, som jordbruks- og skogbrukskjøretøyer omfattet av forordning (EU) nr. 167/2013, to- eller trehjuls kjøretøyer og firhjuls motorsykler regulert i forordning (EU) nr. 168/2013, samt motorvogner og deres tilhengere regulert i forordning (EU) nr. 2018/858. Unntak gjelder også for ikke-veigående mobile maskiner med en designet maksimalfart på mer enn 40 km/t, og der bruk av ikke-veigående maskiner begrenses til en enkelt medlemsstat. Videre unntas alle typer personlige mobilitetsenheter (elektroniske scootere mv.), ikke-veigående mobile maskiner med mer enn tre sitteplasser (inkludert sjåførens), samt maskiner som produseres i små serier, dvs. færre enn 50 eksemplarer. For disse unntakstilfellene gis det likevel adgang til å søke om EF-typegodkjenning, slik at produsenten kan dra nytte av fri bevegelse innen markedet. Forordningen definerer en rekke begreper, inkludert definisjoner knyttet til ikke-veigående mobile maskiner og begreper knyttet til ulike offentlige myndigheters ansvarsområder, som "markedstilsynsmyndighet", "godkjenningsmyndighet" og "nasjonal myndighet".

Ny kjøretøykategori "U"

I forordningen regnes alle ikke-veigående mobile maskiner som får typegodkjenning, som kjøretøy i ny kategori "U". Når en maskin er klassifisert som kategori U, blir det tydelig hvilke tekniske krav, godkjenningsprosedyrer og rettigheter som gjelder for både produsenter og myndigheter. Dette sikrer at maskinene behandles likt i hele EU, og at produsentene vet hvilke regler de må følge for å få maskinene godkjent og lovlig brukt på markedet. Korrekt klassifisering gjør det også enklere for myndighetene å kontrollere at regelverket etterleves, og for brukerne å forstå hvilke maskiner som er godkjent for bruk.

Medlemsstatenes forpliktelser

Medlemsstatene skal oppnevne kompetente nasjonale myndigheter for henholdsvis godkjenning og markedstilsyn, og utpekingen oversendes Kommisjonen. Statene skal sikre at kun ikke-veigående mobile maskiner som tilfredsstiller kravene i forordningen tilgjengeliggjøres på markedet. Tilsvarende gjelder der slike maskiner registreres eller brukes i tråd med rettsakten. Å forby, begrense eller hindre maskiner som samsvarer med regelverket tillates som utgangspunkt ikke. Unntatt er hvor maskinen grunnet dets dimensjoner har begrenset manøvreringsmuligheter på offentlig veg eller dets vekt eller masse kan skade overflate på offentlig veg eller annen infrastruktur. Kommisjonen kan fastsette delegerte rettsakter for nærmere fastsettelse av terskelverdier, som maskinens maksimale lastekapasitet på vei mv. Medlemsstatene plikter å organisere og gjennomføre markedstilsyn, herunder undersøke ikke-veigående mobile maskiner opp mot markedstilsynsforordningens kapittel IV (fullmakter og tiltak) kapittel V (testfasiliteter) og kapittel VII (varer fra tredjeland).

Godkjenningsmyndighetens forpliktelser

Godkjenningsmyndigheten plikter å sikre at produsentens EF-typegodkjenning samsvarer med dets forpliktelser etter forordningen, og kun maskiner i tråd med rettsakten kan godkjennes. Myndigheten skal informere om dets roller og funksjon, den plikter å utføre sine plikter uavhengig og upartisk, og skal samarbeide med relevante aktører. Myndigheten skal sikre at ikke-veigående mobile maskiner som brukes på offentlig vei, oppfyller sikkerhets- og miljøkravene fastsatt av EU. Det opprettes en ny kjøretøyklasse (se eget punkt om dette).  

Markedstilsynsmyndighetens forpliktelser

Markedstilsynsmyndigheten må overvåke markedet for å sikre at ikke-veigående mobile maskiner som sirkulerer på offentlige veier, oppfyller de tekniske kravene fastsatt i forordningen. Dette inkluderer krav til kjøretøyets strukturintegritet, maksimal hastighet, hastighetsbegrensningsenheter, bremseutstyr, styring, synsfelt, og kjøretøyets masse og dimensjoner. Myndighetene må også verifisere at produsentene har tilstrekkelige produksjonsordninger for å sikre at maskinene som produseres, samsvarer med den godkjente typen og dokumenterte kontrollplaner. I tillegg må de rapportere til EU-kommisjonen om status og resultater av markedsovervåkingen, samt delta i møter på EU- nivå (Forum). 

Krav for tekniske prøveinstanser ("techincal service")

utfører tester og inspeksjoner for å sikre at maskinene oppfyller de tekniske kravene fastsatt i forordningen. Dette inkluderer vurdering av kjøretøyets strukturintegritet, maksimal hastighet, bremseutstyr, styring, synsfelt, og kjøretøyets masse og dimensjoner. Teknisk service må også verifisere at produsentene har tilstrekkelige produksjonsordninger for å sikre at maskinene som produseres, samsvarer med den godkjente typen og dokumenterte kontrollplaner.

Ny kjøretøyklasse

Den nye kjøretøyklassen inkluderer selvgående mobile maskiner som ikke er beregnet for bruk på vei, men som likevel kan trenge å kjøre på offentlige veier for å flytte seg mellom arbeidssteder. Denne klassen inkluderer maskiner som oppfyller spesifikke tekniske krav til kjøretøyets strukturintegritet, maksimal hastighet, bremseutstyr, styring, synsfelt, og kjøretøyets masse og dimensjoner. Forordningen ekskluderer maskiner med en maksimal konstruksjonshastighet over 40 km/t eller under 6 km/t, maskiner med mer enn tre sitteplasser, og maskiner som primært er ment for transport av personer, dyr eller varer. 

Produsentens forpliktelser

Produsenten må sikre at kun ikke-veigående mobile maskiner som samsvarer med regelverket plasseres på markedet. Før plassering på markedet må produsenten sørge for at maskinen er EF-typegodkjent for riktig kjøretøytype, at den er designet og produsert i henhold til kravene for den spesifikke kjøretøytypen, og at fabrikasjonsplaten og merkingen er utført. Produsenten må også sørge for at samsvarssertifikat og annen nødvendig dokumentasjon, informasjon og instruksjoner følger med maskinen. Det kreves at produksjonsprosesser som samsvarer med den godkjente kjøretøytypen er innført. Produsentens kontaktinformasjon skal være synlig på maskinen, eller hvis dette ikke er mulig, på emballasjen eller tilhørende informasjon. Kontaktinformasjonen skal være på et språk som er lett forståelig for sluttbrukere og markedstilsynsmyndigheter. Produsenten er ansvarlig overfor godkjenningsmyndigheten for hele godkjenningsprosessen, uavhengig av om den er direkte involvert i alle deler av konstruksjonen av maskinen eller ikke. Hvis produsenten er basert i et tredjeland, må den ha en representant innenfor markedet.

Så lenge maskinen er i produsentens besittelse, må den sørge for at oppbevaring eller transport ikke påvirker maskinens samsvar med regelverket. Hvis produsenten har grunn til å tro at en maskin som er tilgjengelig på markedet ikke samsvarer med forordningen, må den gjennomføre korrigerende tiltak, som tilbakekalling eller tilbaketrekking av produktet. Hvis produsenten tror at maskinen utgjør en alvorlig risiko, skal både godkjenningsmyndigheten og markedstilsynsmyndigheten informeres. Informasjon og kopi av samsvarssertifikatet skal være tilgjengelig for godkjenningsmyndigheten i 10 år etter at maskinen ble plassert på markedet. Ved begrunnet forespørsel fra nasjonal myndighet skal kopien fremlegges via godkjenningsmyndigheten. Produsenten må også samarbeide med nasjonale myndigheter om eventuelle tiltak i henhold til markedstilsynsforordningens artikkel 19. Enhver klage produsenten mottar om risikoer, mistenkelige hendelser eller manglende samsvar skal undersøkes. Produsenten skal ha oversikt over klagene, inkludert en beskrivelse av hver klage og nødvendig informasjon for identifisering av hvilken kjøretøytype som berøres. Ved begrunnet klage skal produsentens forsyningskjede (importør/distributør) informeres.

Forpliktelser for produsentens representant

Produsentens representant plikter å gjennomføre de oppgaver som spesifisert i produsentens utstedte mandat. Representanten skal ha tilgang til informasjonsmappen, ved begrunnet forespørsel fra godkjenningsmyndigheten overlevere all nødvendig informasjon og dokumentasjon som kan demonstrere samsvar med regelverket, samt på forespørsel samarbeide med godkjenningsmyndigheten eller markedstilsynsmyndighetene om ethvert tiltak for å eliminere eventuell alvorlig risiko. 

Importørs forpliktelser

Importøren må sørge for at ikke-veigående mobile maskiner som ikke samsvarer med forordningen, ikke gjøres tilgjengelig på markedet. Før plassering på markedet må importøren sikre at maskinen har EU-typegodkjenning for riktig maskintype. Importøren skal også forsikre seg om at produsenten har oppfylt sine forpliktelser etter regelverket, inkludert at maskinen har fabrikasjonsplate og nødvendig merking. I tillegg skal importøren sikre at samsvarssertifikat, dokumenter, informasjon og bruksanvisninger følger med maskinen. Importøren må oppgi sin kontaktinformasjon, og sørge for at denne er på et språk som er lett forståelig for sluttbrukere og markedstilsynsmyndigheter. Det er importørens plikt å sørge for at maskinen oppbevares eller transporteres på en måte som ikke truer dens samsvar med regelverket.

Hvis det er grunn til å tro at en maskin som er gjort tilgjengelig på markedet, ikke samsvarer med regelverket, må importøren gjennomføre korrigerende tiltak, som å trekke tilbake eller tilbakekalle maskinen fra markedet. Hvis det er grunn til å tro at maskinen utgjør en alvorlig risiko, skal produsenten, godkjenningsmyndigheten og markedstilsynsmyndigheten straks informeres. Importøren må oppbevare en kopi av samsvarssertifikatet i 10 år etter at maskinen ble plassert på markedet. Denne informasjonen, samt informasjon i informasjonspakken, skal på forespørsel fremvises til godkjenningsmyndigheten og markedstilsynsmyndigheten. Ved begrunnet forespørsel fra en nasjonal myndighet, må importøren gi all nødvendig informasjon og dokumentasjon for å demonstrere samsvar med regelverket. Informasjonen og dokumentasjonen skal være på et språk som er lett forståelig for myndigheten. Importøren må også samarbeide med myndigheten om eventuelle tiltak som kan eliminere risikoen maskinen utgjør. Importøren skal holde oversikt over klager og tilbaketrekninger av maskiner de har plassert på markedet, og informere sine distributører om klager og tilbaketrekninger.

Distributørens forpliktelser

Når en ikke-veigående mobil maskin med påkrevd EF-typegodkjenning gjøres tilgjengelig på markedet, må distributøren opptre med tilbørlig aktsomhet. Før tilgjengeliggjøring må distributøren sikre at maskinen har fabrikasjonsplate og nødvendig merking, at samsvarssertifikat og andre nødvendige dokumenter, informasjon og bruksanvisninger er utarbeidet i tråd med forordningen, og at produsentens og importørens kontaktopplysninger er tilgjengelige. Mens maskinen er under distributørens ansvar, må distributøren sørge for at oppbevaring eller transport ikke truer maskinens samsvar med forordningen. Distributøren må også følge kravene til korrigerende tiltak og samarbeid med myndigheter. Når distributøren mottar klager knyttet til risikoer, mulige hendelser eller manglende samsvar, skal disse umiddelbart videreformidles til produsenten.

Tilfeller hvor produsentens forpliktelser gjøres gjeldende for importører og distributører samt identifisering av økonomiske aktører (sporbarhet)

Har importør eller distributør tilgjengeliggjort den ikke-veigående mobile maskinen på markedet, i register eller er denne ansvarlig for bruk under dets navn eller varemerke vil importør eller distributør anses som produsent, og vil måtte oppfylle produsentens forpliktelser i rettsakten. Tilsvarende gjelder de tilfeller der importør eller distributør modifiserer maskinen slik at samsvar med forordningen kan påvirkes. 

Etter forespørsel fra godkjenningsmyndighet eller markedstilsynsmyndighet plikter økonomiske aktører å identifisere enhver økonomisk aktør som har levert ikke-veigående mobile maskiner til aktøren, og enhver økonomisk aktør de selv har levert til. 

Tekniske krav for ikke-veigående mobile maskiner

Ikke-veigående mobile maskiner skal designes og konstrueres for å minimere risikoen for skade på hhv. trafikanter eller infrastrukturen på veg eller omkringliggende områder, ved bruk på offentlig veg. Det oppstilles en rekke tekniske krav for ikke-veigående mobile maskiner som skal sikre dette. 

EF-typegodkjenning

Forordningen inneholder krav til prosedyre, gjennomføring og endring av EF-typegodkjenningers gyldighet, samt forpliktelsen til å utstede typeattest.

Søknad om EU-typegodkjenning kan sendes av enhver juridisk eller naturlig person. Søknaden kan fremmes i enhver medlemsstat og skal behandles av godkjenningsmyndigheten. Hvis søkeren er utenfor EU, må de utpeke en representant innen EU som kan representere dem overfor godkjenningsmyndigheten. Det kan kun fremmes én søknad for hver maskintype. Søknaden skal inkludere en informasjonsmappe med alle nødvendige dokumenter, data, tegninger, bilder og annen relevant informasjon. Informasjonsmappen skal også inneholde EF-samsvarserklæringen og alle opplysninger som godkjenningsmyndigheten krever i forbindelse med søknadsprosedyren. Informasjonsmappen kan sendes i papirformat eller elektronisk format, som aksepteres av teknisk prøveinstans og godkjenningsmyndigheten. Mal for informasjonsdokumentet og informasjonsmappen vedtas av Kommisjonen ved gjennomføringsrettsakt.

EF-typeprøving er prosedyren godkjenningsmyndigheten bruker for å bekrefte at en representativ modell ("maskintypen") oppfyller kravene i forordningen. Godkjenningsmyndigheten skal kun godkjenne en EF-typegodkjenning ved å verifisere både samsvar med fastsatte produksjonsordninger og samsvar med relevant maskintype. Hvis myndigheten finner at en type ikke-veigående mobile maskiner, som oppfyller de tekniske kravene, likevel utgjør en alvorlig risiko, kan søknaden avslås. Det skal gis en detaljert begrunnelse for avslaget. Underretning om avslag gis til godkjenningsmyndighetene i andre medlemsstater og Kommisjonen. Tilsvarende gjelder ved enhver EF-typegodkjenning. Myndigheten plikter å sammenstille en informasjonsmappe som inkluderer testrapporter og all annen dokumentasjon utstedt av teknisk prøveinstans eller informasjon fra myndigheten selv i forbindelse med deres arbeid. Mappen skal også inneholde en oversikt som viser innholdet i informasjonspakken, nummerert eller på annen måte merket, slik at alle sider og format til hvert enkelt dokument er identifiserbart. Kommisjonen kan vedta gjennomføringsrettsakter med mal for elektroniske dokumenter for opplasting i deres elektroniske system.

Hvis kravene i regelverket er oppfylt, utstedes EF-typegodkjenningssertifikat til søkeren. Sertifikatet er gyldig så lenge som EF-typegodkjenningen, men kan endres når typegodkjenningen endres. Sertifikatet skal omfatte informasjonspakken, testresultatene, navn og signatur til personen som er autorisert til å undertegne et slikt sertifikat og en erklæring om deres stilling i virksomheten, samt ett utfylt eksemplar av samsvarssertifikatet. EF-typegodkjenningssertifikat nummereres i henhold til et harmonisert system fastsatt av Kommisjonen ved vedtak av gjennomføringsrettsakter. Innen en måned etter utstedelse skal godkjenningsmyndigheten, via det felles elektroniske informasjonssystemet, sende typegodkjenningssertifikatet til godkjenningsmyndighetene i øvrige medlemsstater. Typegodkjenningssertifikatet følger Kommisjonens mal som fastsatt i vedtatte gjennomføringsrettsakter. Kommisjonen kan videre fastsette mal for testresultat. Hvis et EF-typegodkjenningssertifikat inneholder begrensninger, skal disse klart fremgå av sertifikatet.

For å demonstrere samsvar må søkeren vise samsvar med de tekniske kravene med teknisk dokumentasjon. Hvis testing er påkrevd, må dette inkluderes i den tekniske dokumentasjonen. Det skal fremgå om testingen er utført av produsenten selv, teknisk prøveinstans eller av produsenten under oppsyn av teknisk prøveinstans. EF-typegodkjenning etter forordning (EU) nr. 167/2013 eller forordning (EU) 2018/858 skal aksepteres når disse er korrekt installert og integrert i maskinen, og ikke påvirker samsvar med forordningen.

EF-typegodkjenning blir ugyldig i fire tilfeller: hvis produksjonen av EF-typegodkjenningen avvikles frivillig, hvis nye obligatoriske krav kreves for plassering på markedet, hvis typegodkjenningen ikke kan oppdateres i tråd med vedlegg V, hvis gyldigheten av typegodkjenningen utløper på grunn av en restriksjon etter artikkel 29 nr. 3, eller hvis typegodkjenningen er trukket tilbake.

Samsvarssertifikat (CoC) og fabrikasjonsplate med merking

Produsenten må levere et samsvarssertifikat for hver ikke-veigående mobil maskin som plasseres på markedet. Sertifikatet bekrefter at maskinen er produsert i samsvar med kravene for EF-typegodkjenning for ikke-veigående mobile maskiner. Sertifikatet skal være kostnadsfritt og leveres til sluttbrukeren sammen med maskinen, enten i papirformat eller elektronisk format. Hvis kjøperen ønsker sertifikatet i papirformat, skal dette gis. Inntil ti år etter produksjonsdato skal produsenten, på forespørsel fra eieren av maskinen, utstede en duplikat. Ordet "duplikat" skal være godt synlig på sertifikatet og være på det språket samsvarssertifikatet ble utstedt på.

Produsenten skal bruke malen for samsvarssertifikat som fastsatt i Kommisjonens gjennomføringsrettsakt, og denne skal være på medlemsstatens offisielle språk. Enhver godkjenningsmyndighet kan be produsenten fremvise samsvarssertifikatet oversatt til sitt eget offisielle språk. Den utpekte signatøren skal være ansatt i produsentens virksomhet og autorisert av ledelsen til å utføre oppgaven fullt ut. Samsvarssertifikatet kan sendes elektronisk til registreringsmyndigheten i den enkelte medlemsstat.

Produsenten av ikke-veigående mobile maskiner skal påføre hver maskin en fabrikasjonsplate. Fabrikasjonsplaten med merking skal samsvare med den modellen som vedtas i Kommisjonens gjennomføringsrettsakt.

Unntak for nye teknologier eller nye konsept 

En søknad om EF-typegodkjenning kan inkludere nye teknologier eller konsepter som ikke samsvarer med gjeldende tekniske krav. For å unngå forsinkelser ved introduksjon av ny teknologi, kan en foreløpig EF-typegodkjenning utstedes, forutsatt at den kun gjelder i landet hvor den ikke-veigående mobile maskinen ble lansert. Godkjenningsmyndigheten må utstede EF-typegodkjenning hvis de fastsatte vilkårene er oppfylt. Utstedelse av EF-typegodkjenning for nye teknologier eller konsepter krever godkjennelse fra Kommisjonen. Godkjennelsen eller avslaget gis gjennom en gjennomføringsrettsakt fra Kommisjonen, og en eventuell EU-typegodkjenning skal gjelde i minst 36 måneder. Denne perioden kan utvides til å gjelde hele EØS-området hvis Kommisjonen gir dispensasjon.

Markedstilsyn

Forordningen medfører mindre endringer i markedstilsynsforordningen (forordning (EU) 2019/1020), samt endringer i direktiv 2006/42/EF, forordning (EU) nr. 765/2008 og forordning (EU) nr. 305/2011. Bestemmelser knyttet til varepakken og den nye metoden (New Legislative Framework) er inkludert, jf. beslutning nr. 768/2008/EC. Krysshenvisningen til markedstilsynsforordningen innebærer at reglene om markedstilsyn også vil omfatte denne forordningen. Markedstilsyn skal utføres i samsvar med markedstilsynsforordningen og forordning (EU) nr. 765/2008 om felles rammer for markedsføring av produkter, for å fremme gjennomføringen av den nye forordningen. Ansvaret som påhviler de økonomiske aktørene i forsyningskjeden (fra produsent til siste salgsledd) og de respektive markedstilsynsmyndighetene, spesifiseres særlig. Videre spesifiseres kravene til organer og organisasjoner som medlemsstatene kan delegere noen av vurderingsoppgavene til. Medlemsstatene skal sørge for at tilstrekkelige ressurser er tilgjengelige for å dekke kostnadene med markedstilsynet.

Bruk av sikkerhetsklausul

En sikkerhetsklausul gir medlemsstatene rett til å iverksette strakstiltak mot en Kommisjonsgodkjenning når det finnes berettigede grunner i henhold til regelverket. Vilkåret er at markedstilsynsmyndigheten har grunn til å tro at den ikke-veigående mobile maskinen utgjør en alvorlig risiko og ikke samsvarer med forordningen. Markedstilsynsmyndigheten skal vurdere maskinen opp mot de relevante bestemmelsene i forordningen. Relevant økonomisk aktør og godkjenningsmyndighet skal samarbeide med markedstilsynsmyndigheten. Hvis det foreligger alvorlig risiko, må den økonomiske aktøren uten ugrunnet opphold gjennomføre hensiktsmessige korrigerende tiltak. Hvis dette ikke gjennomføres, må nasjonale myndigheter iverksette midlertidige restriktive tiltak som forbud eller begrenset adgang til markedet. Via ICSMS informeres Kommisjonen om eventuelle forbud eller begrensende tiltak, eller ved alvorlig risiko via RAPEX. Kommisjonen og øvrige medlemsstater kan innen tre måneder komme med innvendinger mot tiltaket. Hvis det ikke kommer innvendinger innen fristen, anses det midlertidige tiltaket som berettiget. Basert på sin vurdering, fastsetter Kommisjonen en gjennomføringsrettsakt som avgjør om det nasjonale vedtaket er berettiget eller ikke.

Nærmere om tekniske prøveinstanser (technical services)

Tekniske prøveinstanser er uavhengige tredjeparter utpekt av myndighetene for å vurdere om ikke-veigående mobile maskiner oppfyller de tekniske kravene i regelverket. Det er godkjenningsmyndigheten som utpeker disse instansene, og de kan utpekes for en eller flere kategorier (A til D). En godkjenningsmyndighet kan også fungere som teknisk prøveinstans. Hvis det finnes en bilateral avtale med et tredjeland, kan tekniske prøveinstanser også utpekes utenfor EU. Godkjenningsmyndigheten kan godkjenne tekniske prøveinstanser når de oppfyller de fastsatte kravene. Medlemsstaten skal melde til Kommisjonen navnet, adressen (inkludert e-post), ansvarlig kontaktperson og kategori av aktiviteter for de tekniske prøveinstansene de har godkjent, samt eventuelle endringer. Hvis det ikke foreligger en vurdering fra et nasjonalt akkrediteringsorgan, kan vurderingen utføres av godkjenningsmyndigheten i samarbeid med to andre medlemsstater og en representant fra Kommisjonen. Dette styrker uavhengigheten og kvaliteten på testene som utføres.

Tekniske prøveinstanser må søke godkjenningsmyndigheten i den medlemsstaten hvor de ønsker å bli godkjent. Søknaden skal spesifisere hvilke kravområder det søkes om godkjenning for. Den tekniske prøveinstansen skal etableres i henhold til nasjonalt regelverk og være et juridisk pliktsubjekt. Unntak gjelder hvis den tekniske prøveinstansen er en del av godkjenningsmyndigheten eller en akkreditert teknisk prøveinstans for produsenten. Kontrollarbeidet skal utføres med størst mulig faglig uavhengighet og teknisk kompetanse. Prøveinstansen og dens ansatte skal være uavhengige av påtrykk eller tilbud fra personer eller grupper som kan påvirke bedømmelsen eller resultatene av kontrollen. Den tekniske prøveinstansen, dens leder og ansatte som utfører kontrollarbeidet, kan ikke være eller representere konstruktør, produsent, leverandør eller montør av de ikke-veigående mobile maskinene de skal kontrollere. Kontrollorganet skal sikre at aktiviteter utført av datterselskaper eller underleverandører ikke påvirker konfidensialiteten, objektiviteten eller upartiskheten i oppgavene de er utpekt for. Prøveinstansen skal tegne en ansvarsforsikring, med mindre ansvaret dekkes av medlemsstaten på grunnlag av nasjonale rettsregler, eller hvis staten direkte utfører kontrollen. Instansen har taushetsplikt for alle opplysninger den får kjennskap til ved utførelsen av sitt arbeid. Taushetsplikten hindrer ikke at opplysninger gis til myndighetene som håndhever forordningen.

Forordningen åpner for å akkreditere interne tekniske prøveinstanser for produsenter. Akkrediteringen begrenses til aktiviteter omfattet av kategori A. Den tekniske prøveinstansen skal være en separat del av virksomheten og skal ikke delta i konstruksjon, produksjon, markedsføring eller vedlikehold av ikke-veigående mobile maskiner omfattet av forordningen, deres systemer, sikkerhetskomponenter eller separate tekniske enheter som kan evalueres. Akkreditert intern teknisk prøveinstans utpekes av godkjenningsmyndigheten og skal gjennomføres av nasjonal akkrediteringsmyndighet i tråd med forordning (EU) nr. 765/2008. Den akkrediterte interne tekniske prøveinstansen og personalet skal være organisatorisk identifisert og ha rapporteringsmetoder innenfor foretaket som sikrer deres upartiskhet og demonstrerer dette for det relevante nasjonale akkrediteringsorganet. Verken den akkrediterte interne tekniske prøveinstansen eller personalet skal delta i aktiviteter som kan være i konflikt med deres uavhengighet eller integritet i forhold til de kategoriene av aktiviteter de er utpekt for. Den akkrediterte interne tekniske tjenesten skal utelukkende levere sine tjenester til foretaket den inngår i. Akkreditert intern teknisk prøveinstans trenger ikke meldes til Kommisjonen, men opplysninger om akkrediteringen skal gis av foretaket den inngår i, eller av det nasjonale akkrediteringsorganet til den utpekende godkjenningsmyndigheten på anmodning.

Gjennomføringsrettsakter og delegerte rettsakter

Kommisjonen har myndighet til å fastsette gjennomføringsrettsakter ("implementing acts") og delegerte rettsakter i henhold til artikkel 290 i TFEU. Delegerte rettsakter vil typisk omfatte spesifikke krav til produktets egenskaper og materielle krav som produktet må oppfylle. Før fastsettelse må Kommisjonen involvere relevante parter, som eksperter fra medlemsstatene. For å sikre likeverdig deltakelse i utarbeidelsen av delegerte rettsakter, mottar Europakommisjonen og Det europeiske Råd alle dokumenter samtidig som medlemsstatenes eksperter, og institusjonene har tilgang til å delta i ekspertgruppemøter hvor utarbeidelsen av delegerte rettsakter behandles.

Avsluttende bestemmelser

For å sikre et høyt nivå av sikkerhet og helse etableres et rådgivende forum hvor medlemsstatene og Kommisjonen skal fremme beste praksis, utveksle informasjon og samordne aktiviteter knyttet til håndhevingen av forordningen. En egen AdCo-gruppe, som kreves i markedstilsynsforordningens artikkel 30 (2), opprettes ikke, da forumets oppgaveportefølje er dekkende. Forumet skal likevel anses som en AdCo-gruppe for deltakelse i Union Product Compliance-nettverket. Medlemsstatene må fastsette regler for håndhevelse og straff ved overtredelser av forordningen, og disse skal være "effektive, stå i rimelig forhold til overtredelsen og ha avskrekkende virkning". Det legges opp til en overgangsperiode på åtte år fra forordningens anvendelsestidspunkt til opphør av medlemsstatenes nasjonale typegodkjenningsordninger for ikke-veigående mobile maskiner for bruk på offentlig vei. Hvis ikke-veigående mobile maskiner er i samsvar med nasjonal lovgivning, gjelder ikke adgangen til fri bevegelse i det indre marked. Basert på medlemsstatenes informasjon vurderer Europaparlamentet og Det europeiske Råd utviklingen av harmonisert regelverk for enkeltgodkjenningsordninger. Det skal være en overgangsperiode mellom ikrafttreden og forordningens anvendelse for å sikre tilstrekkelig tid til samsvar med forordningen.

I følge forordningen kan hvert land i EU bruke sine egne regler for godkjenning av mobile maskiner som ikke er laget for bruk på vei, når de skal brukes på offentlige veier. Dette gjelder for maskiner som blir solgt mellom 29. januar 2028 og 29. januar 2036. I denne perioden kan produsenten selv velge om de vil:

• søke om EU-typegodkjenning,
• søke om individuell godkjenning i EU,
• eller følge de nasjonale reglene som gjelder i landet.

Merknader
Forslaget til forordning er fremsatt med hjemmel i EU-traktatens artikkel 114. Kommisjonen påpeker at forslaget gjelder EØS-området, og anser rettsakten som EØS-relevant.

Rettslige konsekvenser

Det følger av EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a at en EØS-relevant forordning skal gjøres til en del av den interne rettsorden "som sådan". En slik gjennomføring bør som hovedregel skje ved inkorporasjon, og norske myndigheter mener forordningen bør gjennomføres i tråd med hovedregelen. 

Det bør fastsettes ny forskrift som gjennomfører forordningen i norsk rett, utpeker ansvarlige godkjennings- og markedstilsynsmyndigheter, samt fastsette bestemmelser om håndheving og straff. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

EUs institusjoner/medlemsland skal nå forhandle om forslaget, det er derfor for tidlig å si noe endelig om de økonomiske og administrative konsekvensene.

I sin konsekvensanalyse (SWD(2023) 66 final) har Kommisjonen konkludert med at forslaget vil ha en positiv effekt på omsetningen av ikke-veigående mobile maskiner innen EU. De totale fordelene for markedsdeltakerne er estimert til en nettobesparelse på 846 millioner euro over en tiårsperiode, hvorav 502 millioner euro er forventet å komme produsenter og distributører til gode, mens 344 millioner euro er forventet å komme utleiefirmaer og sluttbrukere til gode. De estimerte kostnadene kompenseres i stor grad av de estimerte besparelsene.

Konsekvensanalysen viser også at medlemslandene kan ha tilpasningskostnader i forbindelse med gjennomføringen av forordningen. Men siden det allerede finnes typegodkjenningsordninger for andre kjøretøytyper, er strukturen og bruken av de tekniske tjenestene allerede på plass.

Sakkyndige instansers merknader

Arbeidstilsynet er ikke kjent med at noen sakkyndige instanser har innvendinger mot foreslått forordning.

Rettsakten behandles i Spesialutvalget for Indre Marked. 

Vurdering

Rettsakten er av Arbeidstilsynet vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.

Forordningen medfører behov for endring i norsk regelverk, ved innarbeiding av forordningen i ny nasjonal forskrift.

Norske regler som gjennomfører forordningen vil kunne få rettslige-, økonomiske- og administrative konsekvenser, både for næringsdrivende og det offentlige.

Andre opplysninger

Ansvarlig markedstilsynsmyndighet vil delta i Forumet.