IMSOC-forordningen om informasjonsstyringssystemet for kontrollvirksomhet på matområdet
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/1715 av 30. september 2019 om fastsettelse av regler for driften av informasjonsstyringssystemet for offentlig kontroll og dets systemkomponenter («IMSOC-forordningen»)
Commission Implementing Regulation (EU) 2019/1715 of 30 September 2019 laying down rules for the functioning of the information management system for official controls and its system components (‘the IMSOC Regulation’)
Norsk forskrift kunngjort 7.4.2020
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert .14.9.2020)
Sammendrag av innhold
EUs nye kontrollforordning, forordning (EU) 2017/625, skal tre i kraft i EU 14. desember 2019 og erstatte dagens kontrollforordning, forordning (EF) nr. 882/2004. Forordningen vil gi et godt og helhetlig regelverk for de fleste elementene knyttet til kontrollvirksomhet på matområdet (næringsmidler, fôr, levende dyr, m.m). Kommisjonen (KOM) har i tillegg fått i oppdrag å lage utfyllende regler tilknyttet til hovedreglene i kontrollforordningen (OCR - Official Control Regulation).
Rettsakten stiller krav til IMSOC plattformen, hvordan den skal fungere og hvilke systemer som denne plattformen skal inneholde. Plattformen dekker de eksisterende systemene TRACES (importmeldesystem), iRASFF (RASFF og AAC), ADIS (dyresykdommer) og EUROPHYT (plantehelse). IMSOC skal sikre at brukerne har disse systemene på ett sted, som igjen skal bidra til bedre samhandling og bedre flyt av forsendelser med produkter og dyr.
Kapittel to (art. 3 til 11) stiller opp grunnleggende krav til Kommisjonen (KOM) som eier av denne plattformen, krav til medlemsstater (inkl. EFTA-stater) om etablering av kontaktpunkter og eierforhold til data som legges inn. Det stilles krav for at stater utenfor EU/EØS skal få delvis tilgang til denne plattformen (art. 9). Videre stilles det opp regler for beskyttelsen av dataen som legges inn i systemene i IMSOC-plattformen, der det vises til relevant regelverk på dette området.
Kapittel tre stiller krav til de enkelte systemene på IMSOC-plattformen.
Del I (art. 12 til 28) er rettet mot iRASFF. iRASFF er et meldesystem for utveksling av informasjon om helsefarlig mat og fôr (inkludert matkontaktmaterialer), samt henvendelser fra andre medlemsstater om bistand og samarbeid. Her skal det opprettes et kontaktpunkt i hver medlemsstat som skal sikre den interne flyten av informasjon og kontakten utad. Videre stilles det krav til kontaktpunktet og behandlingen av de forskjellige typene meldinger som går i systemet (bl.a. alertmelding, informasjonsmelding, oppfølgingsmelding, nyhetsmelding, matsvindelsmelding). Reglene regulerer også hvem som skal ha tilgang til de forskjellige meldingene og hvilke oppgaver som KOM har ansvaret for i forbindelse med disse meldingene. Det skal også sikres nasjonale rutiner i de tilfellene iRASFF-systemet er nede.
Del II (art. 29) regulerer ADIS - dyresykdommer (knyttet mot den kommende Animal Health Law (AHL) forordning (EU) 2016/429). Her skal hver medlemsstat ha et kontaktpunkt for å følge opp meldinger i systemet. Dette systemet vil inkorporere dagens systemer på dette området - ADNS og WAHIS.
Del III (art. 30 til 34) dekker EUROPHYT, som skal følge opp plantesykdommer. Også her skal det være nasjonale kontaktpunkter og være et samspill med TRACES-nettverket.
Del IV (art. 35 til 46) omfatter TRACES, EUs meldesystem for forsendelser med dyr, animalske produkter og ikke-animalske produkter. KOM har gjort det obligatorisk for medlemsstatene å bruke dette systemet i fremtiden, med en overgangsperiode etter at OCR har trådt i kraft i desember 2019. Reglene går gjennom krav til systemtilgang, krav til samarbeid mellom medlemsstatene og deres myndigheter (eks. toll), bruk av elektroniske dokumenter (innførselsdokumenter - CHED), formatet på innførselsdokumentet for de forskjellige grupper med forsendelser, listeføring av grensekontrollstasjoner m.m. og listeføring av virksomhetslister. Det skal også sikres nasjonale rutiner i de tilfellene TRACES-systemet er nede.
Vedlegg I gir nærmere beskrivelse på innholdet til meldingen nevnt i art. 32 om EUROPHYT. Vedlegg II gir en felles veileder for utfyllingen av CHED-dokumentet (Del I) og eksempler på de forskjellige CHED-dokumentene som skal brukes i TRACES (Del II). CHED-dokumentene er basert på et felles utgangspunkt, men er justert for å tilpasse den type "produkt" som den omfatter: levende dyr (CHED-A), animalske produkter (CHED-P), planter og planteprodukter (CHED-PP), og ikke-animalske produkter (CHED-D). Vedlegg III inneholder et lovspeil som gir en oversikt over hvor bestemmelsene i denne rettsakten kommer fra i de eksisterende rettsakter.
Sist i forordningen reguleres hvilke rettsakter som oppheves av denne rettsakten: direktiv 94/3/EC, beslutning 92/486/EEC, 2003/24/EC, 2003/623/EC, 2004/292/EC, 2004/675/EC, 2005/123/EC, 2014/917/EU, 2015/1918, 2018/1553, og forordning (EU) 16/2011.
Rettsakten vil tre i kraft 14. desember 2019, samtidig med den nye kontrollforordningen (2017/625). Delen om ADIS vil først tre i kraft fra 21. april 2021, ettersom denne delen må ses i sammenheng med forordning (EU) 2016/429 Animal Health Law og ikrafttredelsen av denne i 2021.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten vil medføre et behov for å etablere en ny forskrift som gjennomfører denne rettsakten og som opphever de gamle forskriftene på dette området (helt eller delvis), som forskrift 22. desember 2008 nr. 1620 om allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket (matlovsforskriften) (RASFF). I tillegg må interne instrukser og veiledere oppdateres i forhold til dette regelverket.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten vurderes til å ikke medføre noen nye direkte økonomiske og administrative konsekvenser for Mattilsynet eller næringen ettersom denne rettsakten vurderes til å videreføres dagens kontrollregler for disse produktene. Det vil være utviklingskostnader knyttet til arbeidet med sikre at det nasjonale register over virksomheter skal holdes løpende ajourholdt i IMSOC. Det vil også være behov for opplæring av personell i Mattilsynet for å sikre at man bruke de nye utgavene av systemene i plattformen (iRASFF, TRACES NT).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten stiller de grunnleggende kravene til IMSOC-plattformen som skal koble de fire EU systemene sammen (iRASFF, ADIS, EUROPHYT og TRACES).
Dette vil gjøre samarbeidet mellom systemene enklere og bidra til en mer effektiv grensekontroll. Ikke alle MS bruker alle systemene i dag, men med den nye OCR vil bruken av disse systemene gjøres obligatorisk (med en overgangsperiode).
Rettsakten inneholder lite nytt i forhold til organiseringen av systemene, annet enn at de samles i en felles plattform. Norge bruker allerede RASFF, TRACES og ADNS og WAHIS (ADIS), og Mattilsynet må oppdatere elementer i veilederne og instruksene våre for å ta høyde for regelverkshenvisningene. Den nye utformingen av systemene vil kreve noe opplæring av brukerne nasjonalt, for TRACES vil opplæringsbehovet være større på grunn av vesentlige endringer i systemet. EUROPHYT er et system som ikke brukes av Norge ettersom planteområdet er utenfor rekkevidden til EØS-avtalen. Vi har heller ikke tilgang til dette systemet. Det vurderes at det ikke er behov for en tilpasningstekst for å avklare dette, ved at denne begrensningen går frem av EØS-avtalen og er forstått av KOM i dag.
Det vurderes at forholdet til ESA (EFTA Surveillance Agency) vil fortsette som i dag, der de har egen tilgang til denne plattformen og at Norges kontakt går direkte i systemene/plattformen uten å måtte gå via ESA.
Det forutsettes at det andre regelverket som rettsakten viser til er på plass og tas inn i EØS-avtalen samtidig som denne rettsakten.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt av EU-kommisjonen 30. september 2019, og kunngjort i Official Journal 14. oktober 2019.
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
EUs nye kontrollforordning, forordning (EU) 2017/625, skal tre i kraft i EU 14. desember 2019 og erstatte dagens kontrollforordning, forordning (EF) nr. 882/2004. Forordningen vil gi et godt og helhetlig regelverk for de fleste elementene knyttet til kontrollvirksomhet på matområdet (næringsmidler, fôr, levende dyr, m.m). Kommisjonen (KOM) har i tillegg fått i oppdrag å lage utfyllende regler tilknyttet til hovedreglene i kontrollforordningen (OCR - Official Control Regulation).
Rettsakten stiller krav til IMSOC plattformen, hvordan den skal fungere og hvilke systemer som denne plattformen skal inneholde. Plattformen dekker de eksisterende systemene TRACES (importmeldesystem), iRASFF (RASFF og AAC), ADIS (dyresykdommer) og EUROPHYT (plantehelse). IMSOC skal sikre at brukerne har disse systemene på ett sted, som igjen skal bidra til bedre samhandling og bedre flyt av forsendelser med produkter og dyr.
Kapittel to (art. 3 til 11) stiller opp grunnleggende krav til Kommisjonen (KOM) som eier av denne plattformen, krav til medlemsstater (inkl. EFTA-stater) om etablering av kontaktpunkter og eierforhold til data som legges inn. Det stilles krav for at stater utenfor EU/EØS skal få delvis tilgang til denne plattformen (art. 9). Videre stilles det opp regler for beskyttelsen av dataen som legges inn i systemene i IMSOC-plattformen, der det vises til relevant regelverk på dette området.
Kapittel tre stiller krav til de enkelte systemene på IMSOC-plattformen.
Del I (art. 12 til 28) er rettet mot iRASFF. iRASFF er et meldesystem for utveksling av informasjon om helsefarlig mat og fôr (inkludert matkontaktmaterialer), samt henvendelser fra andre medlemsstater om bistand og samarbeid. Her skal det opprettes et kontaktpunkt i hver medlemsstat som skal sikre den interne flyten av informasjon og kontakten utad. Videre stilles det krav til kontaktpunktet og behandlingen av de forskjellige typene meldinger som går i systemet (bl.a. alertmelding, informasjonsmelding, oppfølgingsmelding, nyhetsmelding, matsvindelsmelding). Reglene regulerer også hvem som skal ha tilgang til de forskjellige meldingene og hvilke oppgaver som KOM har ansvaret for i forbindelse med disse meldingene. Det skal også sikres nasjonale rutiner i de tilfellene iRASFF-systemet er nede.
Del II (art. 29) regulerer ADIS - dyresykdommer (knyttet mot den kommende Animal Health Law (AHL) forordning (EU) 2016/429). Her skal hver medlemsstat ha et kontaktpunkt for å følge opp meldinger i systemet. Dette systemet vil inkorporere dagens systemer på dette området - ADNS og WAHIS.
Del III (art. 30 til 34) dekker EUROPHYT, som skal følge opp plantesykdommer. Også her skal det være nasjonale kontaktpunkter og være et samspill med TRACES-nettverket.
Del IV (art. 35 til 46) omfatter TRACES, EUs meldesystem for forsendelser med dyr, animalske produkter og ikke-animalske produkter. KOM har gjort det obligatorisk for medlemsstatene å bruke dette systemet i fremtiden, med en overgangsperiode etter at OCR har trådt i kraft i desember 2019. Reglene går gjennom krav til systemtilgang, krav til samarbeid mellom medlemsstatene og deres myndigheter (eks. toll), bruk av elektroniske dokumenter (innførselsdokumenter - CHED), formatet på innførselsdokumentet for de forskjellige grupper med forsendelser, listeføring av grensekontrollstasjoner m.m. og listeføring av virksomhetslister. Det skal også sikres nasjonale rutiner i de tilfellene TRACES-systemet er nede.
Vedlegg I gir nærmere beskrivelse på innholdet til meldingen nevnt i art. 32 om EUROPHYT. Vedlegg II gir en felles veileder for utfyllingen av CHED-dokumentet (Del I) og eksempler på de forskjellige CHED-dokumentene som skal brukes i TRACES (Del II). CHED-dokumentene er basert på et felles utgangspunkt, men er justert for å tilpasse den type "produkt" som den omfatter: levende dyr (CHED-A), animalske produkter (CHED-P), planter og planteprodukter (CHED-PP), og ikke-animalske produkter (CHED-D). Vedlegg III inneholder et lovspeil som gir en oversikt over hvor bestemmelsene i denne rettsakten kommer fra i de eksisterende rettsakter.
Sist i forordningen reguleres hvilke rettsakter som oppheves av denne rettsakten: direktiv 94/3/EC, beslutning 92/486/EEC, 2003/24/EC, 2003/623/EC, 2004/292/EC, 2004/675/EC, 2005/123/EC, 2014/917/EU, 2015/1918, 2018/1553, og forordning (EU) 16/2011.
Rettsakten vil tre i kraft 14. desember 2019, samtidig med den nye kontrollforordningen (2017/625). Delen om ADIS vil først tre i kraft fra 21. april 2021, ettersom denne delen må ses i sammenheng med forordning (EU) 2016/429 Animal Health Law og ikrafttredelsen av denne i 2021.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten vil medføre et behov for å etablere en ny forskrift som gjennomfører denne rettsakten og som opphever de gamle forskriftene på dette området (helt eller delvis), som forskrift 22. desember 2008 nr. 1620 om allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket (matlovsforskriften) (RASFF). I tillegg må interne instrukser og veiledere oppdateres i forhold til dette regelverket.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten vurderes til å ikke medføre noen nye direkte økonomiske og administrative konsekvenser for Mattilsynet eller næringen ettersom denne rettsakten vurderes til å videreføres dagens kontrollregler for disse produktene. Det vil være utviklingskostnader knyttet til arbeidet med sikre at det nasjonale register over virksomheter skal holdes løpende ajourholdt i IMSOC. Det vil også være behov for opplæring av personell i Mattilsynet for å sikre at man bruke de nye utgavene av systemene i plattformen (iRASFF, TRACES NT).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten stiller de grunnleggende kravene til IMSOC-plattformen som skal koble de fire EU systemene sammen (iRASFF, ADIS, EUROPHYT og TRACES).
Dette vil gjøre samarbeidet mellom systemene enklere og bidra til en mer effektiv grensekontroll. Ikke alle MS bruker alle systemene i dag, men med den nye OCR vil bruken av disse systemene gjøres obligatorisk (med en overgangsperiode).
Rettsakten inneholder lite nytt i forhold til organiseringen av systemene, annet enn at de samles i en felles plattform. Norge bruker allerede RASFF, TRACES og ADNS og WAHIS (ADIS), og Mattilsynet må oppdatere elementer i veilederne og instruksene våre for å ta høyde for regelverkshenvisningene. Den nye utformingen av systemene vil kreve noe opplæring av brukerne nasjonalt, for TRACES vil opplæringsbehovet være større på grunn av vesentlige endringer i systemet. EUROPHYT er et system som ikke brukes av Norge ettersom planteområdet er utenfor rekkevidden til EØS-avtalen. Vi har heller ikke tilgang til dette systemet. Det vurderes at det ikke er behov for en tilpasningstekst for å avklare dette, ved at denne begrensningen går frem av EØS-avtalen og er forstått av KOM i dag.
Det vurderes at forholdet til ESA (EFTA Surveillance Agency) vil fortsette som i dag, der de har egen tilgang til denne plattformen og at Norges kontakt går direkte i systemene/plattformen uten å måtte gå via ESA.
Det forutsettes at det andre regelverket som rettsakten viser til er på plass og tas inn i EØS-avtalen samtidig som denne rettsakten.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt av EU-kommisjonen 30. september 2019, og kunngjort i Official Journal 14. oktober 2019.
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.