InvestEU-programmet (2021-2027)

Tittel

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/523 av 24. mars 2021 om etablering av InvestEU-programmet og endring av forordning (EU) 2015/1017

Regulation (EU) 2021/523 of the European Parliament and of the Council of 24 March 2021 establishing the InvestEU Programme amending Regulation (EU) 2015/1017

Siste nytt

Samtykkeproposisjon med pressemelding lagt fram av regjeringen 23.4.2021

Program eller byrå:
Program

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.6.2021)

Sammendrag av innhold
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2021/523 av 24. mars 2021 om opprettelse av programmet InvestEU (2021–2027), regulerer EUs program for å utløse samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i nyskapende og bærekraftig næringsliv. InvestEU er en sentral del av EUs programsamarbeid for årene 2021-2027. InvestEU avløser låne-, garanti- og egenkapitalvirkemidler fra 13 tidligere program, herunder de tidligere programmene Horisont 2020, COSME og Det europeiske fondet for strategiske investeringer (EFSI).

EØS-avtalen sikrer Norge en anledning til å delta i de ulike finansielle virkemidlene i InvestEU på like vilkår som medlemsstatene. Innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen vil gi Norge rettigheter til å delta i virkemidlene under InvestEU, gitt at Norge oppfyller de tilhørende forpliktelsene. Forordningen åpner for at Norge kan velge hvilke virkemidler norske aktører skal ha tilgang til. Den endelige utformingen av virkemidlene og dermed også hvilke økonomiske forpliktelser en norsk deltakelse vil innebære, er ikke endelig klar fra EUs side. Det er ventet at dette vil bli avklart sommeren 2021 med gjennomføring av virkemidlene fra slutten av 2021 eller tidlig i 2022.

InvestEU er delt inn i komponentene InvestEU fondet, InvestEU rådgivningsplattformen og InvestEU portalen. Selve virkemidlene vil ligge under InvestEU fondet, og det er også i denne komponenten EØS-land som Norge kan delta i. De to andre komponentene skal støtte gjennomføringen i EU-stater med henholdsvis rådgivning om finansielle virkemidler og oversikter over tildelinger fra programmet. De 26,2 mrd. euro som er satt av i garanti fra EU til InvestEU fondet, blir allokert etter fire politikkvinduer a) Bærekraftig infrastruktur (38 pst.), b) Forskning, innovasjon og digitalisering (25 pst.), c) SMB (26 pst.) og d) Sosial investeringer og humankapital (11 pst.). EU kommisjonen har fullmakt til å avvike fra denne fordelingen med inntil 15 pst uten å konsultere parlamentet. De konkrete virkemidlene under InvestEU fondet (omtales som finansielle produkter i forordningen) kan adressere mål under flere av vinduene, og det er egne regler for å allokere kostnadene mellom vinduene. Ett virkemiddel kan hente finansiering fra flere vinduer. I forordningen er det lagt opp til at Norge skal velge hvilke virkemidler vi skal knytte oss til. Kostnadene knyttet til deltakelse i de ulike virkemidlene ventes avklart nærmere i løpet av andre kvartal 2022.

Vurdering
Norge og norsk næringsliv har i økende grad tatt i bruk de mulighetene som tilknytningen til EUs ulike rammeprogram gir. Dette gjelder også de finansielle virkemidlene. InvestEU vil delvis være en videreføring av eksisterende virkemidler Norge har deltatt i, eksisterende virkemidler Norge ikke har deltatt i og nyutviklede virkemidler. Evalueringen av norsk deltakelse i Horisont 2020 konkluderte med at Norge hadde hatt godt utbytte av deltakelsen. Konklusjonen virker dekkende også for de finansielle virkemidlene selv om evalueringen ikke analyserer enkeltvirkemidler.

Deltakelse i InvestEU kan gi norsk næringsliv tilgang på samme virkemidler som partnere og konkurrenter i EU. Deler av effektene ved disse virkemidlene kan være vanskelig å realisere ved nasjonal virkemiddelbruk, herunder satsinger som skal utvikle og sikre europeiske verdikjeder, gjøre norske aktører til attraktive partnere i samarbeid over landegrensene, og prosjekter som krever finansieringsrammer som er høyere enn rammene for enkelttildelinger i nasjonale virkemidler.

Erfaringen med deltakelsen i investeringsvirkemidler i Horisont 2020 er gode. Det norske bidraget til de finansielle virkemidlene i perioden 2014-2021 er beregnet til 700 mill. kroner. Bevilgningsbehovet for en tilsvarende nasjonal innsats anslås å være om lag 50 pst. høyere. Deltakelsen i foregående periode har gitt minst 5,3 mrd. kroner i målrettet innsats mot norske bedrifter, blant annet etter samarbeid mellom Innovasjon Norge og EIB. Det er god grunn til å tro at Norge og norsk næringsliv vil ha gode muligheter til å utnytte mulighetene en delvis deltakelse i InvestEU gir.

Nærings- og fiskeridepartementet tilrår deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordningen som regulerer InvestEU. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.

Andre opplysninger
Gjør oppmerksom på den skisserte EFTA-prossesen ikke er fulgt i beslutningsprosessen om norsk deltagelse i EU-programmene, inkl InvestEU. Denne bolken er derfor kun fylt ut for å få godkjent posisjonsnotatet i systemet.

Status

Prosess i EU:
Forordning er vedtatt i EP .

Forordningen trer i kraft fom. 1. januar 2021.

Prosess i Norge:
Arbeidet med Kommisjonens langtidsbudsjett har vært nedfelt i en egen interdepartemental arbeidsgruppe i UD. Ansvaret for de ulike programmene som inngår i det nye langtidsbudsjettet ligger til enhver tid i de ansvarlige fagdepartementene. Forordningen om nytt InvestEU program koordineres av NFD som ansvarlig departement, mens andre fagdepartementer også er ansvarlig for å vurdere ulike deler av programmet som ligger tematisk innenfor deres ansvarsområde. Regjeringen besluttet på marskonferansen 2021 en delvis deltagelse i InvestEU. Det vil senere i 2021 bli tatt stilling til hvilke finansielle produkter som Norge skal tilknyttes. Budsjettkonsekvensene av deltagelsen vil bli behandlet i statsbudsjettet for 2022.