• Det åpnes ikke lenger for unntak for nasjonale langdistansereiser.
• Krav om at informasjon gis i et format som er tilgjengelig for personer med nedsatt funksjons- og bevegelsesevne, og opplæring av ansatte.  
• Presisering av plikten til å informere om passasjererrettigheter.
• Løsninger for å sikre passasjerers rettigheter selv om man ikke kan tilby gjennomgangsbilletter for hele reisen.
• Presisering av krav til klagebehandling og klageorgan.
• Presisering av forbud mot enhver form for diskriminering.
• Det blir lagt plikter på både infrastrukturforvalter og driver av stasjoner ("station manager"), blant annet med krav om planer for unntakssituasjoner.
• Det presiseres at fører- og servicehund kan tas med.
• Passasjerene sikres rett til innenfor nærmere angitte rammer og mot et rimelig vederlag å ta med sykkel. For nye tog oppstilles krav om egne plasser for sykkel.
• Innføring av force majeure bestemmelse for ekstraordinære situasjoner som en følge av ekstremvær eller naturkatastrofer.

Det sies i forslaget at man har vurdert at eventuelle økte kostnader knyttet til styrkede passasjerrettigheter blant annet balanseres gjennom innføring av bestemmelsen om force majeure.

Hovedinnholdet i endringene

Virkeområde og unntak

Forordningen gjelder for alle jernbanereiser som utføres av jernbanefortak med lisens i henhold til direktiv 2012/34/EU. Unntaksmuligheten er begrenset til passasjertransport med jernbane i byer og forsteder i henhold til direktiv 2012/34/EU (utenfor det nasjonale jernbanenettet), men ikke tjenester som er grensekryssende. Medlemsstaten kan også unnta internasjonal passasjertransport hvor en betydelig del av driften skjer utenfor EU/EØS. Dette er betinget av at passasjerrettigheter er ivaretatt på en betryggende måte. Videre kan strekninger unntas hvis de kun brukes til historiske formål eller turistformål.

Krav til Informasjon

Plikten til å informere om betingelser for kjøp av billett omfatter nå også dem som selger billetter, og ikke bare jernbanevirksomheter, stasjonsdrivere og turoperatører som i dag. I tillegg skal det på billetten fremgå hvor man kan finne informasjon om kanselleringer, forsinkelser eller om man mister sin neste avgang. Denne informasjonen skal gis uavhengig av om billetten er i papir eller elektronisk. Den skal også gis i et format som gjør informasjonen tilgjengelig for personer med nedsatt funksjons- eller bevegelsesevne.

Det skal også gis bedre informasjon om gjennomgående billetter, og jernbaneforetak og billettkontor skal bestrebe seg på å tilby gjennomgående billetter. Det må dokumenteres at man har informert passasjererene i de tilfellene hvor passasjerrettighetene kun gjelder enkelte deler av reisen.

Ikke-diskriminering

Forordningen presiserer i artikkel 5 at jernbaneforetak og de som selger billetter ikke på noen måte gjennom sine transportvilkår skal diskriminere på bakgrunn av kundens nasjonalitet, bosted, forretningssted eller valuta som brukes mv. 

Assistanse ved forsinkelser mv.

I artikkel 18 er det inntatt en ny bestemmelse som pålegger den som driver en stasjon med en viss gjennomstrømning av passasjerer, en plikt til å sikre at jernbaneforetak, infrastruktuforvalter og stasjonsdriver har planlagt for en situasjon med store avvik og lange forsinkelser, hvor potensielt mange passasjerer kan bli værende på stasjonen over lengre tid.

Styrkede rettigheter for personer med nedsatt funksjons- og bevegelsesevne

Forordningen styrker vernet for personer med nedsatt funksjons- og bevegelsesevne, og i kapittel 5 er de særlige rettighetene for denne brukergruppen inntatt. Hovedtrekkene i forslaget er:

• Det presiseres at informasjon om tjenester, tilgang til materiell, tilgang til stasjon mv. skal gis i et format som er i tråd med bestemmelser i forordning (EU) 454/2011 om krav til tilgjengelighet.
• Det er lagt til et krav om at brukergruppen skal kunne ha med seg førerhund eller servicehund på reisen. Dette er i praksis en presisering av gjeldende rett.
• Ny bestemmelse om at også jernbaneforetaket får en plikt til å bistå personer med nedsatt funksjons- og bevegelsesevne slik at de kan bruke den tilbudte tjenesten. Dette er en plikt som tidligere kun har ligget til den som driver stasjonen.
• I samme bestemmelse er det foreslått å fjerne medlemsstatenes mulighet for i særlige tilfeller å unnta fra plikten til å gi assistanse.
• Ved salg av gjennomgangsbillett plikert selger å videreformidle assistansebehovet til andre jernbaneforetak og/eller drivere av stasjon som er inkludert i kjøperens reise.
• Det skal være assistanse tilgjengelig om bord under transport. 
• Dersom personer med nedsatt funksjons- og bevegelsesevne mister eller får skade på hjelpemidler, herunder fører - og servicehunder, skal de bli kompensert for tapet dersom jernbaneforetaket eller driver av stasjonen kan skyldes for skaden. De skal også være behjelpelige med å skaffe midlertidig erstatningsutstyr. 
• Ny bestemmelse om at jernbaneforetak og drivere av stasjoner skal påse at de ansatte som direkte skal bistå personer med nedsatt funksjons- og bevegelsesevne har opplæring i hvordan man skal møte de ulike kundenes behov.

Sykkel

Forordningen presiserer at passasjerene innenfor nærmere rammer og mot et rimelig vederlag kan ha med sykkel. På avganger med reservasjonsplikt skal det også være mulig å reservere plass for sykkel. Ved nyanskaffelser av tog skal togene ha et tilstrekkelig antall egne plasser for sykkel (eng. "adequate number of places for bicycles").

Tilsyn, klagebehandling og sanksjoner

Forordningen angir fremgangsmåte og frister for passasjerene til å fremme klager. Det gis rett til å klage til jernbaneforetaket, billettutsteder eller infrastrukturforvalter inntil 6 måneder etter hendelsen som er gjenstand for klagen. Nasjonale tilsynsmyndigheters ansvar i grenseoverskridende saker spesifiseres og de gis en forpliktelse til effektivt samarbeid i slike saker.

Force majeure

Forordningen inneholder en force majeur-bestemmelse som fritar jernbaneforetakene fra plikten til å betale erstatning dersom forsinkelsen skyldes ekstremvær eller naturkatastrofer, og disse forholdene gjør at man ikke kan drive sikkert. Fritaket gjelder kun dersom man ikke kunne ha forutsett eller forhindret situasjonen selv om alle rimelige forhåndsregler hadde blitt tatt. Begrunnelsen for innføringen av en slik force majeur-bestemmelse er at EU-domstolen i 2013 fastslo at den gjeldende bestemmelsen i forordningen ikke fritok jernbaneforetak fra kravet til erstatning basert på force majeure-situasjoner, noe som skiller jernbane fra andre transportformer.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Gjeldende forordning (EF) 1371/2007 er gjennomført i norsk rett i forskrift av 3. september 2010 nr. 1241, og med hjemmel i jernbaneloven § 7c).

Forordning 2021/782 krever forskriftsendring.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Konsekvenser for det offentlige:

For Statens jernbanetilsyn som håndhevelsesmyndighet antas endringene ikke å medføre mer administrasjon eller økte kostnader.

Konsekvenser for jernbanevirksomheter mv:

Det legges til grunn at eventuelt økte utgifter vil være minimale og vil kunne dekkes innenfor kjøp av infrastrukturtjenester fra BaneNOR. Forordningen vil heller ikke påvirke statlig kjøp av persontransporttjenester, da det allerede er strenge krav til universell utforming og assistanse til funksjonshemmede i Norge. Eventuelt økte utgifter kan gjelde opplæring av togpersonale, justering av informasjon som gis ved billettsalg, oppslag på stasjoner og i tog mv. Forslaget til en ny force majeur-bestemmelsen vil imidlertid kunne innebære kompensasjon for eventuelle økte utgifter. 

Vurdering

Forordning 2021/782 vil ikke innebære særlige konsekvense for Norge. Det aller meste av innholdet er allerede gjennomført i Norge gjennom forordning (EU) nr. 1371/2007, som er gjennomført fullt ut.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Status

Forordningen ble vedtatt 29. april 2021 og publisert 17. mai 2021.