• Det blir lagt plikter på både infrastrukturforvalter og driver av stasjoner ("station manager"), blant annet med krav om planer for unntakssituasjoner.

• Innføring av force majeure bestemmelse for ekstraordinære situasjoner som en følge av ekstremvær eller naturkatastrofer.

Det sies i forslaget at man har vurdert at eventuelle økte kostnader knyttet til styrkede passasjerrettigheter blant annet balanseres gjennom innføring av bestemmelsen om force majeure.

Hovedinnholdet i endringene

Virkeområde og unntak

Forslaget til forordning vil gjelde for alle jernbanereiser som utføres av jernbanefortak med lisens i henhold til direktiv 2012/34/EU. Unntaksmuligheten er begrenset til passasjertransport med jernbane i byer og forsteder i henhold til direktiv 2012/34/EU (utenfor det nasjonale jernbanenettet), men ikke tjenester som er grensekryssende. Medlemsstaten kan også unnta internasjonal passasjertransport hvor en betydelig del av driften skjer utenfor EU/EØS. Dette er betinget av at passasjerrettigheter er ivaretatt på en betryggende måte.

Krav til Informasjon

Den gjeldende bestemmelsen om informasjon om betingelser for kjøp av billett er nå foreslått å omfatte også de som selger billetter, og ikke bare jernbanevirksomheter, stasjonsdrivere og turoperatører som i dag. Det kommer i tillegg et krav om at det på billetten skal fremgå hvor man kan finne informasjon om kanselleringer, forsinkelser eller om man mister sin neste avgang. Denne informasjonen skal gis uavhengig av om billetten er i papir- eller elektronisk format. Den skal også gis i et format som gjør informasjonen tilgjengelig for personer med nedsatt funksjons- eller bevegelsesevne.

Det skal også gis bedre informasjon om gjennomgående billetter, og jernbaneforetak og billettkontor skal bestrebe seg på å tilby gjennomgående billetter. Det må dokumenteres at man har informert passasjererene i de tilfeller passasjerrettighetene kun gjelder enkelte deler av reisen og ikke hele reisen.

Ikke-diskriminering

Det er foreslått en ny bestemmelse i forslagets Artikkel 5 som sier at jernbaneforetak og de som selger billetter ikke på noen måte gjennom sine transportvilkår skal diskriminere når det gjelder kundens nasjonalitet, bosted, forretningssted eller valuta som brukes mv.

Assistanse ved forsinkelser mv.

I forslagets Artikkel 18 er det inntatt en ny bestemmelse som pålegger den som driver en stasjon med en viss gjennomstrømning av passasjerer en plikt til å sikre at jernbaneforetak, infrastruktuforvalter og stasjonsdriver har planlagt for en situasjon med store avvik og lange forsinkelser, hvor potensielt mange passasjerer kan bli værende på stasjonen over lengre tid.

Styrkede rettigheter for personer med nedsatt funksjons- og bevegelsesevne

Forslaget til forordning innebærer gjennomgående et styrket vern for personer med nedsatt funksjons- og bevegelsesevne, og i kapittel 5 er de særlige rettighetene for denne brukergruppen inntatt. Hovedtrekkene i forslaget er:

• Det presiseres at informasjon om tjenester, tilgang til materiell, tilgang til stasjon mv. skal gis i et format som er i tråd med bestemmelser i forordning (EU) 454/2011 om krav til tilgjengelighet.

• Det er lagt til et krav om at brukergruppen skal kunne ha med seg førerhund eller servicehund på reisen. Dette er i praksis en presisering av gjeldende rett.

• Ny bestemmelse om at også jernbaneforetaket får en plikt til å bistå personer med nedsatt funksjons- og bevegelsesevne slik at de kan bruke den tilbudte tjenesten. Dette er en plikt som tidligere kun har ligget til den som driver stasjonen.

• I samme bestemmelse er det foreslått å fjerne medlemsstatenes mulighet for i spesifikke tilfelle å unnta fra plikten til å gi assistanse.

• Ny bestemmelse om at ved kjøp/salg av en gjennomgangsbillett foreslås det en plikt for selger til å videreformidle assistansebehovet til andre jernbaneforetak og/eller drivere av stasjon som er inkludert i kjøperens reise.

• Det skal være assistanse tilgjengelig om bord under transport. Dette er en presisering av gjeldende rett i Norge i dag.

• Dersom personer med nedsatt funksjons- og bevegelsesevne mister eller får skade på hjelpemidler, herunder fører - og servicehunder, skal de bli kompensert for tapet dersom jernbaneforetaket eller driver av stasjonen kan skyldes for skaden. De skal også være behjelpelige med å skaffe midlertidig erstatningsutstyr. Dette er en presisering av gjeldende rett.

• Ny bestemmelse om at jernbaneforetak og drivere av stasjoner skal påse at de ansatte som direkte skal bistå personer med nedsatt funksjons- og bevegelsesevne har opplæring i hvordan man skal møte de ulike kundenes behov.

Tilsyn, klagebehandling og sanksjoner

Forslaget pesiserer fremgangsmåte og frister for passasjerene til å fremme klager. Det gis rett til å klage til jernbaneforetaket, billettutsteder eller infrastrukturforvalter inntil 6 måneder etter hendelsen som er gjenstand for klagen. Nasjonale tilsynsmyndigheters ansvar i grenseoverskridende saker spesifiseres og de gis en forpliktelse til effektivt samarbeid i slike saker.

Force majeure

Det foreliggende forslaget til forordning innebærer at det innføres en force majeur-bestemmelse som fritar jernbaneforetakene fra plikten til å betale erstatning dersom forsinkelsen skyldes ekstremvær eller naturkatastrofer, og disse forholdene gjør at man ikke kan drive sikkert. Fritaket gjelder kun dersom man ikke kunne ha forutsett eller forhindret situasjonen selv om alle rimelige forhåndsregler hadde blitt tatt. Begrunnelsen for innføringen av en slik force majeur-bestemmelse er at EU-domstolen i 2013 fastslo at den gjeldende bestemmelsen i forordningen ikke fritok jernbaneforetak fra kravet til erstatning basert på force majeure-situasjoner, noe som skiller jernbane fra andre transportformer.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Gjeldende forordning (EF) 1371/2007 er gjennomført i norsk rett i forskrift av 3. september 2010 nr. 1241, og med hjemmel i jernbaneloven § 7c).

Forordningen krever endringer i jernbaneloven samt forskriftsendring.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Konsekvenser for det offentlige:
For Statens jernbanetilsyn som håndhevelsesmyndighet antas endringene ikke å medføre mer administrasjon eller økte kostnader.

Konsekvenser for jernbanevirksomheter mv:
Eventuelt økte utgifter vil være minimale og kan dekkes innenfor kjøp av infrastrukturtjenester fra Bane Nor. Forslaget vil heller ikke påvirke statlig kjøp av persontransporttjenester, da det allerede er strenge krav til universell utforming og assistanse til funksjonshemmede i Norge. Eventuelt økte utgifter kan gjelde opplæring av togpersonale, justering av informasjon som gis ved billettsalg, oppslag på stasjoner og i tog mv. Forslaget til en ny force majeur-bestemmelsen vil imidlertid kunne innebære kompensasjon for eventuelle økte utgifter.

Sakkyndige instansers merknader

SJT har sendt utkastet til jernbanepassasjerrettighetsforordning på høring til berørte. NSB, Bane NOR SF, Forbrukertilsynet, Jernbanedirektoratet og Transportklagenemda har besvart henvendelsen (NSB og Bane NOR SF via Jernbanedirektoratet). Det kom tre skriftlige svar.

Forbrukertilsynet

Tilsynet stiller seg positive at forslaget innebærer en innstramming av forordningens virkeområde da dette sikrer bedre beskyttelse for passasjerene uavhengig av hvor i EU de reiser. De vurderer at det er en mangel ved revisjonen at det ikke foreslås større endringer i jernbaneforetakenes ansvar for forsinkelser og innstillinger. De er av den oppfatning at dersom passasjerers rettigheter gjøres enda bedre og kan dette bidra til at tog vurderes som et konkurransedyktig alternativ. De viser også til flypassasjerers rettigheter som følger av forordning (EU) 261/2004.

Forbrukertilsynet kommenterer særlig enkelte deler av artikler 10 og 17, og fra kommentarene nevnes:

• Det er positivt at det er de næringsdrivende som blir pålagt bevisbyrden for at det uttrykkelig er gitt beskjed dersom en forbruker ikke har de samme rettigheter ved kjøp av flere separate billetter for en reise som for gjennomgående billetter.

• Forordningen bør si noe nærmere om når opplysninger skal gis forbrukerne, for eksempel på markedsføringstidspunktet, rett før bestilling eller lignende slik at det sikres at opplysningene ikke gjemmes i den generelle vilkårene.

• Forordningen bør inneholde mer konkrete føringer på hvordan den foreslåtte kompensasjon for kumulerte utsettelser for de med abonnements- eller periodekort skal utformes og beregnes.

• Vurderer at en begrensning i ansvar som er foreslått gjennom force majeur-bestemmelsen ikke bør bli stående i forslaget. Det bemerkes samtidig at force majeur ikke er gjennomført på en helhetlig måte i de øvrige forordningene for passasjerrettigheter, og ved å innta en slik bestemmelse vektlegger man næringsinteresser over den svake part i situasjoner som ingen egentlig kan bebreides for.

• Dersom unntaket skal innføres mener Forbrukertilsynet at virkeområdet ikke blir for vidt, men at det angis tydelig at dette kun gjelder ved svært dårlig vær og store naturkatastrofer, slik som er foreslått.

• Det bemerkes også at unntaket ser ut til å være i tråd med reglene som gjelder for busspassasjerer etter forordning (EU) 1177/2010.

Jernbanedirektoratet

Jernbanedirektoratet har tatt kontakt med NSB, Bane NOR SF og Entur for å fremskaffe tilstrekkelig informasjon og få et helhetlig bilde av forslaget. Fra deres kommentarer nevnes:

• Det er urealistisk å stille krav til at kunden skal få informasjon om passasjerrettigheter i skriftlig form ved kjøp av billett. Slik informasjon bør gis gjennom de generelle transportvilkårene og det er her kundene vanligvis forventer å finne denne typen informasjon. De vises til at selv om nye former for distribusjon og salg, som vil ha lettere for å integrere informasjon om passasjerrettigheter, så selges fortsatt en betydelig mengde billetter gjennom andre betjente kanaler (stasjoner, om bord, agenter, kundesenter). Det sies også at Bane NOR SF vil kunne legge inn informasjon om passasjerrettigheter på plakatene "Velkommen til stasjonen" som er synlig på alle togstasjoner.

• Ved en endring av dagens praksis knyttet til krav til assistanse må det defineres hva slik assistanse innebærer og hvilke konsekvenser dette vil medføre både økonomisk og praktisk. Dagens informasjonssystem på stasjonene er definert som universelt utformet og bør dermed være dekkende.

Transportklagenemda

Det vurderes som positivt at det foreslås å utvide klagefristen til seks måneder, blant annet fordi det i mange saker anføres fra klagers side at man ikke har fått informasjon om sine rettigeter. En frist på seks måneder vil da gi de som ønsker å klage tilstrekkelig tid til å undersøke sine rettigheter og fremsette klagen. Videre påpekes det at forslagets bestemmelse om force majeure for ekstreme værforhold eller større naturkatastrofer er noe snevert i forhold til hva begrepet ellers normalt omfatter, f.eks. krig og farlige smittsomme sykdommer. Det bemerkes også at den foreslåtte bestemmelsen ikke er i tråd med EU-forordningene på andre transportformer hvor begrepet "ekstraordinære omstendigheter" er brukt som fritagelsesgrunn for erstatningsansvar på fly, og "værforhold eller usedvanlige omstendigheter" på sjø. Det sies videre: "Det er fra EUs side fremhevet at det er et mål om en ensartet fortolkning av EU-lovgivningen om passasjerers rettigheter for å sikre ensartede betingelser og en høy beskyttelse av forbrukerne. En viss harmonisering av begrepene som skal benyttes som fritakelsesgrunner for et erstatningsansvar er derfor nødvendig. Tolkningen og anvendelsen av begrepet "ekstraordinære omstendigheter" innenfor passasjertransport med fly har vært gjenstand for mange diskusjoner og påfølgende avklaringer gjennom saker i EU-domstolen de siste årene. Motsatt vil det etter vår mening på samme måte være feil å formuere en for snever "force majeure" klausul på jernbaneområdet."

Nemda bemerker også at de ikke har hatt klager vedrørende funksjons og bevegelseshemmedes rettigheter på jernbane.

Vurdering
Norge har gjennomført gjeldende forordning fullt ut, og har ikke brukt muligheten for å unnta f.eks. nasjonal jernbanetransport fra forordningens virkeområde. Forslag til ny forordning vil derfor ikke innebære særlige konsekvenser.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Status
Rettsakten er til behandling i Rådet/Europaparlamentet, og er ikke ennå vedtatt i EU.