BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.9.2023)

Sammendrag av innhold

Forordning (EF) nr. 1907/2006 omhandler registrering, vurdering og godkjenning av samt begrensninger for kjemikalier (Reach). Det europeiske kjemikaliebyrået Echa har på oppdrag fra Europakommisjonen foreslått et forbud mot produksjon, bruk og omsetning av mellomkjedede klorparafiner (MCCP) og andre stoffer som inneholder kloralkaner med 14—17 karbonatomer som har persistente, bioakkumulerbare og toksiske egenskaper (PBT og/eller vPvB). 

Med bakgrunn i stoffenes alvorlige langtidsvirkninger for helse- og miljø, ble MCCP i 2021 oppført på kandidatlista i Reach som stoffer som gir stor grunn til bekymring (SVHC). Restriksjonsforslaget tar utgangspunkt i oppføringen på kandidatlista, der MCCP er definert som stoffer av ukjent eller variabel komposisjon, komplekse reaksjonsprodukter eller biologiske materialer (UVCB) som består av mer enn eller lik 80 % lineære kloralkaner med karbonkjedelengder fra C14 til C17. I tillegg er det foreslått av restriksjonen skal inkludere også andre stoffer, som inneholder de samme MCCP-bestanddelene som har miljøgiftegenskaper.

Formålet med restriksjonen er å forhindre utslipp av disse PBT og vPvB-stoffene da de kan forårsake alvorlige og irreversible effekter i miljøet. Restriksjonsforslaget omfatter både stoffene i seg selv, stoffblandinger og produkter der konsentrasjonen av MCCP overskrider 0,1%.

Echa har identifisert 69 stoffer som kan inneholde kloralkaner (C14-17) med PBT og/eller vPvB-egenskaper og dermed faller inn under den foreslåtte restriksjonen. Det er anslått at ca. 55 000 tonn kloralkaner (C14-17) brukes årlig i EU, der stoffet MCCP (EC-nr. 287-477-0) utgjør den største tonnasjen. Beregninger viser at opptil 6300 tonn av stoffene slippes ut til miljøet per år i Europa, med bruk i PVC og lim og tetningsmidler som de største bidragsyterne. MCCP og de andre stoffene som omfattes av restriksjonsforslaget benyttes i ulike sektorer, og i et bredt spekter av bruksområder som f.eks. PVC, lim, tetningsmidler, gummi, læroljer, væsker for metallbearbeiding, maling og overflatebehandling. Stoffene brukes hovedsakelig som myknere, flammehemmere eller som friksjonsdempere i hydrauliske væsker.

Echa har foreslått to forskjellige restriksjonsalternativer, som Echas to vitenskapelige komiteer for risikovurdering (Rac) og sosioøkonomisk analyse (Seac) skal vurdere nærmere:

- Alternativ A: forbud mot produksjon og omsetning (overgangsperiode 2 år, konsentrasjonsgrense 0,1 % i stoff, stoffblandinger og produkter)

- Alternativ B: forbud mot omsetning (overgangsperiode 2 år, konsentrasjonsgrense 0,1 % i stoff, stoffblandinger og produkter) med en lengre overgangsperiode (7 år) eller unntak for metallbearbeidingsvæsker.

Parallelt med restriksjonsprosessen under Reach fremmet Storbritannia i 2021 et forslag om å liste klorerte parafiner (dvs. kloralkaner) med karbonkjedelengder fra C14 til C17, og en kloreringsgrad på mer enn eller lik 45 % under den globale Stockholmkonvensjonen for persistente organiske miljøgifter (POPs). Definisjonen og virkeområde er med andre ord ikke helt likt med det som er foreslått i denne restriksjonen. Reach-prosessen vil støtte opp under diskusjonen i Stockholmkonvensjonen og tilrettelegge for EUs posisjon i forhandlingene av et mulig globalt forbud. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Hovedrettsakten, forordning (EF) nr. 1907/2006 om registrering, vurdering og godkjenning av samt begrensninger for kjemikalier (Reach), er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett ved REACH-forskriften. Gjennomføring av nye forordninger skjer ved endringer i denne forskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringen styrker eksisterende EU-regelverk og vil derved gi økt beskyttelse av helse og miljø. Den samlede innstrammingen av kjemikaliepolitikken i Europa forventes på lengre sikt å medføre en betydelig reduksjon i omfanget av skader som kan knyttes til kjemikaliebruk i Europa. De aller fleste norske bedrifter som produserer, omsetter eller benytter kjemikalier i sin produksjon opererer internasjonalt. Dersom disse bedriftene fortsatt ønsker å ha tilgang til det europeiske markedet, må de oppfylle kravene i det nye EU-regelverket, uavhengig av om reglene gjennomføres i Norge eller ikke. Selve gjennomføringen i norsk regelverk vil derfor ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser utover endringene som allerede følger av EUs nye regelverk.  

Status

Forslaget er til behandling i Echas vitenskapelige komiteer Rac og Seac. Echa hadde forslaget på offentlig høring i perioden 21. september 2022 til 22. mars 2023. Draft Seac-opinion var på høring i perioden 14. juni til 14. august 2023.