Kloning av storfe, svin, sau, geit og dyr av hestefamilien
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om kloning av storfe, svin, sau, geit og dyr av hestefamilien som holdes og avles til landbruksformål
Proposal for Directive of the European Parliament and of the Council on the cloning of animals of the bovine, porcine, ovine, caprine and equine species kept and reproduced for farming purposes
Progresjon
Forslag trukket av Kommisjonen 29.9.2020
Nærmere omtale
Red. anm. Forslag trukket av Kommisjonen.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.05.2014)
Sammendrag av innhold
Bakgrunn for forslaget
Kloning er en relativt ny teknikk der man lager genetiske kopier av et gen, en celle eller en hel organisme. Ifølge EFSA medfører kloning av dyr, der man implanterer klonede embryo i surrogatmødre, dyrevelferdsproblemer både hos mødrene og hos klonene selv. Kloning av dyr for landbruksformål har hittil ikke vært regulert spesielt. Direktiv 98/58/EC om beskyttelse av produksjonsdyr inneholder riktignok generelle minimumskrav til dyrevelferd, men det står ikke noe eksplisitt om kloning. Mat fra klonede dyr er foreløpig definert som ny mat etter forordning (EU) nr. 258/97 om nye næringsmidler og nye næringsmiddelingredienser.
I 2012 sendte EU ut en spørreundersøkelse om kloning til medlemslandene, handelspartnere fra tredjeland og næringsaktører. Resultatene av undersøkelsen viste at det ikke foregår kloning av produksjonsdyr i EU, og at det generelt er en negativ holdning til dette i Europa. Samtidig gir bønder og oppdrettere uttrykk for at det er viktig å være konkurransedyktig, og at de ønsker tilgang til godt genmateriale inkludert materiale fra klonede dyr.
Amerika foregår det kloning av produksjonsdyr i varierende grad. Disse landene er opptatt av at en regulering må være basert på vitenskap og at den ikke må være mer handelsrestriktiv enn nødvendig.
For å sikre like produksjonsbetingelser og samtidig ivareta dyrehelse og dyrevelferd ønsker EU-kommisjonen nå å midlertidig forby bruk av kloning i matproduksjon og omsetning av levende kloner. Forbudet er midlertidig fordi man forventer at kloningsteknikken vil bli bedre over tid, og at dyrevelferdsproblemene kan reduseres.
Forslaget er i direktivs form. Dette begrunnes med at veiledere o.l. ikke er tilstrekkelig for å hindre kloning, men at det er behov for regelverk. Samtidig åpner et direktiv for at medlemslandene kan benytte sine eksisterende kontrollordninger slik at det ikke blir en ekstra aministrativ byrde.
Direktivets innhold:
• Midlertidig forbud mot
- kloning av storfe, svin, småfe og hest til landbruksformål.
- omsetning av slike klonede dyr og embryo
• Medlemslandene skal etter 5 år rapportere til Kommisjonen om erfaringer med håndhevelsen av direktivet
• Kommisjonen skal presentere en rapport til råd og parlament basert på
- medlemslandenes rapport
- vitenskapelig og teknisk utvikling, spesielt på dyrevelferdsmessige aspekter ved kloning
- internasjonal utvikling
• Medlemslandene skal fastsette nødvendig regelverk for å etterleve direktivets bestemmelser, og kommunisere dette til Kommisjonen.
Merknader
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge.
Rettslige konsekvenser
Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke endring i norsk regelverk. Kloning av dyr er allerede forbudt etter ?Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering i spesialutvalget for matproduksjon, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.
Vurdering
Notatet er under arbeid.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.05.2014)
Sammendrag av innhold
Bakgrunn for forslaget
Kloning er en relativt ny teknikk der man lager genetiske kopier av et gen, en celle eller en hel organisme. Ifølge EFSA medfører kloning av dyr, der man implanterer klonede embryo i surrogatmødre, dyrevelferdsproblemer både hos mødrene og hos klonene selv. Kloning av dyr for landbruksformål har hittil ikke vært regulert spesielt. Direktiv 98/58/EC om beskyttelse av produksjonsdyr inneholder riktignok generelle minimumskrav til dyrevelferd, men det står ikke noe eksplisitt om kloning. Mat fra klonede dyr er foreløpig definert som ny mat etter forordning (EU) nr. 258/97 om nye næringsmidler og nye næringsmiddelingredienser.
I 2012 sendte EU ut en spørreundersøkelse om kloning til medlemslandene, handelspartnere fra tredjeland og næringsaktører. Resultatene av undersøkelsen viste at det ikke foregår kloning av produksjonsdyr i EU, og at det generelt er en negativ holdning til dette i Europa. Samtidig gir bønder og oppdrettere uttrykk for at det er viktig å være konkurransedyktig, og at de ønsker tilgang til godt genmateriale inkludert materiale fra klonede dyr.
Amerika foregår det kloning av produksjonsdyr i varierende grad. Disse landene er opptatt av at en regulering må være basert på vitenskap og at den ikke må være mer handelsrestriktiv enn nødvendig.
For å sikre like produksjonsbetingelser og samtidig ivareta dyrehelse og dyrevelferd ønsker EU-kommisjonen nå å midlertidig forby bruk av kloning i matproduksjon og omsetning av levende kloner. Forbudet er midlertidig fordi man forventer at kloningsteknikken vil bli bedre over tid, og at dyrevelferdsproblemene kan reduseres.
Forslaget er i direktivs form. Dette begrunnes med at veiledere o.l. ikke er tilstrekkelig for å hindre kloning, men at det er behov for regelverk. Samtidig åpner et direktiv for at medlemslandene kan benytte sine eksisterende kontrollordninger slik at det ikke blir en ekstra aministrativ byrde.
Direktivets innhold:
• Midlertidig forbud mot
- kloning av storfe, svin, småfe og hest til landbruksformål.
- omsetning av slike klonede dyr og embryo
• Medlemslandene skal etter 5 år rapportere til Kommisjonen om erfaringer med håndhevelsen av direktivet
• Kommisjonen skal presentere en rapport til råd og parlament basert på
- medlemslandenes rapport
- vitenskapelig og teknisk utvikling, spesielt på dyrevelferdsmessige aspekter ved kloning
- internasjonal utvikling
• Medlemslandene skal fastsette nødvendig regelverk for å etterleve direktivets bestemmelser, og kommunisere dette til Kommisjonen.
Merknader
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge.
Rettslige konsekvenser
Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke endring i norsk regelverk. Kloning av dyr er allerede forbudt etter ?Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering i spesialutvalget for matproduksjon, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.
Vurdering
Notatet er under arbeid.