BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 3.1.2012)

Sammendrag av innhold
Formålet med direktivet er å sikre konkurranse i markedene for terminalutstyr som tilknyttes offentlig telenett (elektroniske kommunikasjonsnett). Tidligere var telekommunikasjonstjenester i alle medlemsslandene helt deller delvis statsmonopol. Disse ble tildelt særlige eller eksklusive rettigheter til å etablere og drive nett og levere tjenester i dette nettet. Rettighetene omfattet ikke bare levering av tjenester i form av bruk av nettet, men også levering av terminalutstyr tilknyttet dette nettet. Det har skjedd en betydelig teknologisk utvikling av nettene siden den gang, og utviklingen har vært særlig tydelig på området for terminalutstyr. Utviklingen av forskjellige terminaltyper gjør det nødvendig at brukerne fritt kan velge terminalutstyr. På denne bakgrunn har statene revidert ordningen med særlige eller eksklusive rettigheter. De eksklusive og særlige rettighetene medfører at den frie bevegeligheten for terminalutstyr begrenses. Slike eksklusive eller særlige rettigheter er ordninger med samme virkning som kvantitative restriksjoner, som er uforenelige med artikkel 28 i EF-traktaten. De særlige eller eksklusive rettighetene med hensyn til terminalutstyr, utøves på en slik måte at de i praksis stiller utstyr fra andre medlemsstater dårligere ved å hindre at brukerne fritt kan velge det utstyret de har bruk for, ut fra pris og kvalitet, uansett hvor de kommer fra. Det er derfor nødvendig å avskaffe alle eksisterende særrettigheter i forbindelse med terminalutstyr.Eksistensen av særlige og eksklusive rettigheter bryter videre med EF-traktatens konkurranseregler. Særlige eller eksklusive rettigheter med hensyn til import og salg av terminalutstyr medfører at det oppstår en situasjon som er uforenelig med artikkel 3 litra g) i traktaten. Denne bestemmelsen slår fast at det skal gjennomføres ordninger som sikrer at konkurransen innenfor det indre marked ikke vris og at det foreligger effektiv konkurranse. Slike eksklusive rettigheter anses videre uforenelige med artikkel 82 i EF-traktaten. Medlemsstatene skal derfor sikre at alle eksklusive rettigheter tilbaketrekkes. Direktivet slår fast at alle økonomiske operatører skal ha rett til å importere, markedsføre, tilknytte, sette i drift og vedlikeholde terminalutstyr. For å gi brukerne mulighet til å benytte det terminalutstyr de ønsker, er det nødvendig å kjenne og beskrive karakteristika for grenseflaten til det offentlige nettet som terminalutstyret skal tilknyttes. Direktivet pålegger derfor medlemsstatene å kontrollere at disse karakteristika offentliggjøres og at grensesnittpunktene til det offentlige nett gjøres tilgjengelig for brukerne av terminalutstyr.Det er en forutsetning for å kunne selge terminalutstyr, at produsentene vet hvilke tekniske spesifikasjoner produktene deres skal oppfylle. Alle spesifikasjonene for terminalutstyr skal derfor være formalisert og offentliggjort. Utkast til disse tekniske spesifikasjonene skal notifiseres til Kommisjonen i henhold til direktiv 98/34/EF. Kontrollen med spesifikasjonene skal utføres av et organ som er uavhengig av offentlige eller private foretak som tilbyr utstyr eller tjenester i telekommunikasjonssektoren (dvs. aktører/konkurrenter i markedet for terminalutstyr). På den måten sikrer man en transparent, objektiv og ikke-diskriminerende anvendelse av de tekniske spesifikasjonene, samtidig som man unngår åpenbare interessekonflikter.

Merknader
Direktiv 2008/63/EF er en konsolidering av direktivene 1988/301/EF og 94/46/EF og inneholder ingen nye bestemmelser.

Vurdering
Det er konkurranse i markedet for terminalutstyr i Norge. Det har vært slik konkurranse siden 1998. Kravene i direktivet skal i prinsippet være tilfredsstilt. I Norge stilles det imidlertid ikke noe krav om årlig rapportering ut over den løpende generelle rapportering fra PT til Samferdselsdepartementet. En rapportering har for øvrig heller ikke vært etterspurt. Det er trolig unødvendig å innføre denne rapportering nå fordi problemstillingen ikke lenger anses å være relevant i Norge. Det tilrådes at direktivet tas inn i EØS-avtalen vedlegg XIV (med kryssreferanse i vedlegg XI til vedlegg XIV) uten at dette medfører behov for norsk tilpasningstekst.

Status
Direktivet ble publisert i OJ 20. juni 2008 og ble innlemmet i EØS-avtalen den 10. desember 2010. Direktivet trådte i kraft 11. desember 2010.