Konsultasjonsprosess for beslutning om ny mat-status
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/456 av 19. mars 2018 om saksbehandlingstrinnene i samrådsprosessen for fastsettelse av status som nytt næringsmiddel i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2015/2283 om nye næringsmidler
Commission Implementing Regulation (EU) 2018/456 of 19 March 2018 on the procedural steps of the consultation process for determination of novel food status in accordance with Regulation (EU) 2015/2283 of the European Parliament and of the Council on novel foods
Norsk forskrift kunngjort 27.9.2018
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.10.2018)
Sammendrag av innhold
En ny forordning om ny mat ble vedtatt i EU 25. november 2015 (forordning (EU) nr.2015/2283 om ny mat). Denne gjelder fra 1. januar 2018. I henhold til artikkel 4 i forordning 2015/2283 om ny mat, skal det vedtas en gjennomføringsrettsakt som skal gi nærmere regler om prosedyre for å bestemme ny mat-status, inkludert hvilke tidsfrister som skal gjelde og offentliggjøring av ny mat-status. I henhold til forordning (EU) nr. 2015/2283 er det markedsaktørene som skal bevise om et næringsmiddel faller innenfor virkeområdet til forordningen eller ikke. Hvis de er usikre, kan de kontakte et medlemsland, som skal avgjøre ny mat-status på bakgrunn av informasjon som aktørene har skaffet til veie. Medlemslandet kan kontakte de andre medlemslandene og EU-kommisjonen.
Rettsaktens innhold og formål
Rettsakten gir nærmere regler om hvordan markedsaktører skal kontakte et medlemsland ved forespørsel om ny mat-status, hvilken informasjon og dokumentasjon en slik forespørsel skal innholde og hvordan den skal presenteres. Vedlegget til rettsakten beskriver hvilken informasjon og dokumentasjon om næringsmiddelet som må forelegges. Rettsakten inneholder også bestemmelser om konfidensialitet ved forespørsler om ny mat-status, inkludert hva som ikke kan holdes konfidensielt. Rettsakten beskriver prosedyrene for hvordan medlemsstaten skal vurdere om forespørselen oppfyller kravene til en forespørsel om ny mat-status, hvordan medlemsstaten skal vurdere forespørselen og hvordan medlemsstaten skal informere markedsaktøren, de andre medlemslandene og kommisjonen om avgjørelsen. Kommisjonen skal deretter uten opphold offentliggjøre informasjonen om ny mat-status på kommisjonens nettsider.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift om ny mat, som gjennomfører forordning (EU) 2015/2283 om ny mat i norsk rett.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten vil medføre en mer tydelig og strømlinjeformet prosess for avgjørelse av ny mat-status enn hva tilfellet er i dag. Ansvaret til markedsaktører, medlemsland og kommisjonen tydeliggjøres, og rettsakten setter tidsfrister som vil sikre at det tas en avgjørelse om status innen rimelig tid. Dette er positivt for markedsaktørene. Markedsaktørene vil måtte framskaffe nødvendig dokumentasjon om næringsmidlet og tidligere omsetning. Det er medlemslandet som mottar forespørselen som skal vurdere dokumentasjonen og avgjøre ny mat-status. Mattilsynet vil måtte følge opp dette. Det er sannsynlig at rettsakten vil medføre at Mattilsynet må bruke mer ressurser på dette området enn hva tilfellet er i dag. Samtidig er det også positivt for tilsynsarbeidet i Mattilsynet at konsultasjonsprosessen og ansvaret til de ulike partene tydeliggjøres.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten ble lagt ut på høring 19. juli til 16. august på EU-kommisjonens høringsportal. Virksomheter oppført på høringslisten for ny mat i Norge ble orientert om denne høringen i EU på epost 24. juli. Det kom ingen innspill fra norske virksomheter/organisasjoner.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
En ny forordning om ny mat ble vedtatt i EU 25. november 2015 (forordning (EU) nr.2015/2283 om ny mat). Denne gjelder fra 1. januar 2018. I henhold til artikkel 4 i forordning 2015/2283 om ny mat, skal det vedtas en gjennomføringsrettsakt som skal gi nærmere regler om prosedyre for å bestemme ny mat-status, inkludert hvilke tidsfrister som skal gjelde og offentliggjøring av ny mat-status. I henhold til forordning (EU) nr. 2015/2283 er det markedsaktørene som skal bevise om et næringsmiddel faller innenfor virkeområdet til forordningen eller ikke. Hvis de er usikre, kan de kontakte et medlemsland, som skal avgjøre ny mat-status på bakgrunn av informasjon som aktørene har skaffet til veie. Medlemslandet kan kontakte de andre medlemslandene og EU-kommisjonen.
Rettsaktens innhold og formål
Rettsakten gir nærmere regler om hvordan markedsaktører skal kontakte et medlemsland ved forespørsel om ny mat-status, hvilken informasjon og dokumentasjon en slik forespørsel skal innholde og hvordan den skal presenteres. Vedlegget til rettsakten beskriver hvilken informasjon og dokumentasjon om næringsmiddelet som må forelegges. Rettsakten inneholder også bestemmelser om konfidensialitet ved forespørsler om ny mat-status, inkludert hva som ikke kan holdes konfidensielt. Rettsakten beskriver prosedyrene for hvordan medlemsstaten skal vurdere om forespørselen oppfyller kravene til en forespørsel om ny mat-status, hvordan medlemsstaten skal vurdere forespørselen og hvordan medlemsstaten skal informere markedsaktøren, de andre medlemslandene og kommisjonen om avgjørelsen. Kommisjonen skal deretter uten opphold offentliggjøre informasjonen om ny mat-status på kommisjonens nettsider.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift om ny mat, som gjennomfører forordning (EU) 2015/2283 om ny mat i norsk rett.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten vil medføre en mer tydelig og strømlinjeformet prosess for avgjørelse av ny mat-status enn hva tilfellet er i dag. Ansvaret til markedsaktører, medlemsland og kommisjonen tydeliggjøres, og rettsakten setter tidsfrister som vil sikre at det tas en avgjørelse om status innen rimelig tid. Dette er positivt for markedsaktørene. Markedsaktørene vil måtte framskaffe nødvendig dokumentasjon om næringsmidlet og tidligere omsetning. Det er medlemslandet som mottar forespørselen som skal vurdere dokumentasjonen og avgjøre ny mat-status. Mattilsynet vil måtte følge opp dette. Det er sannsynlig at rettsakten vil medføre at Mattilsynet må bruke mer ressurser på dette området enn hva tilfellet er i dag. Samtidig er det også positivt for tilsynsarbeidet i Mattilsynet at konsultasjonsprosessen og ansvaret til de ulike partene tydeliggjøres.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten ble lagt ut på høring 19. juli til 16. august på EU-kommisjonens høringsportal. Virksomheter oppført på høringslisten for ny mat i Norge ble orientert om denne høringen i EU på epost 24. juli. Det kom ingen innspill fra norske virksomheter/organisasjoner.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.