Generelt om innholdet
Rettsakten inneholder nye regler og er ikke en omorganisering av eksisterende regelverkstekster. Teksten bygger imidlertid videre på viktige elementer fra rådsdirektiv 89/397/EØF og 93/99/EF om kontroll av næringsmidler. Rettsakten inneholder fellesskapsregler på alle relevante områder innenfor offentlig kontroll med fôr og næringsmidler innenfor Fellesskapet med det formål å bidra til at disse er helsemessige trygge og sunne. Rettsakten omhandler krav til den offentlige kontrollen med levende planter, fisk og dyr, fôr og næringsmidler, drikkevann og innsatsmidler og dyrevern. Rettsakten ligger til grunn for, og gjelder som tillegg til forordning (EF) nr. 854/2004 (H3) om kontroll av animalske næringsmidler.
Rettsakten omhandler ikke den kontrollen ved import av animalske produkter fra tredjestater som er lagt til grensekontrollstasjonene (BIP’ene), men omhandler tilsvarende kontroll av ikke-animalske produkter. Den inneholder generelle krav til tredjestater som ønsker å eksportere til EU, og den omhandler tiltak overfor tredjestater som ikke overholder kravene i regelverket.
Rettsaktens bestemmelser dekker alle aspekter ved kontroll med matproduksjonen fra jord/fjord til bord. Herunder kommer tilsyn med primærproduksjon, inkludert plantehelse, dyrehelse og dyrevern, kontroll med produksjon, foredling, lagring, transport og frambud av fôr eller næringsmidler, alle typer virksomheter samt import- og eksportkontroll. Tilsynet dekker kontroll med innsatsfaktorer og stoffer i berøring med næringsmidler i alle ledd. Bestemmelsene omfatter også kjæledyr.

Rettsakten inneholder regler om samarbeid mellom medlemsstatene i EU, og mellom medlemsstatene og tredjestater og om koordinering fra Kommisjonen. Rettsakten inneholder regler om enhetlige flerårige planer for kontrollen i det enkelte land, årsrapporter og fellesskapskontroll i medlemsstatene og tredjestater.
Rettsakten inneholder regler om finansiering av kontrollen som vil gjelde fra 1. januar 2008.

Nærmere om bestemmelsene i rettsakten
Artiklene 1 – 2 omhandler formål, anvendelsesområde og definisjoner. Reglene for formål og anvendelsesområder kommer i tillegg til reglene i forordning (EF) nr. 178/2002 (Food Law) om virksomhetslederes ansvar for å oppfylle krav i regelverket. Definisjonene kommer i tillegg til de definisjoner som er gitt i Food Law.
Artiklene 3 – 31 omhandler medlemsstatenes offentlige kontroll, og er inndelt i 7 kapitler. Fra innholdet kan det kan nevnes at det er bestemmelser om hva som skal legges til grunn ved utpeking av kompetente myndigheter og regler som gir mulighet for delegering av spesielle tilsynsoppgaver til privateide kontrollorganer.
Det er krav til kompetanse hos tilsynspersonale som utfører offentlig kontroll og krav til at de holder seg oppdatert på sine kompetanseområder. Det er likeledes angitt krav om at det skal finnes prosedyrer for kontroll, verifisering og rapportering som skal følges, samt en ikke uttømmende fortegnelse over aktuelle kontrollaktiviteter, metoder og teknikker og hva det skal føres tilsyn med. Det er videre vist til kriterier for prøvetakings- og analysemetoder som skal være i henhold til bestemte kriterier, og offentlige laboratorier skal minst være akkreditert etter relevante EN-standarder. Det er bestemmelser om at det etter behov skal foreligge beredskapsplaner, og det skal holdes øvelser.

Import fra tredjestater skal kontrolleres som før i henhold til rådsdirektiv 97/78/EF om kontroll med animalske produkter, men kan også utvides til å omfatte spesielt listede vegetabilier. Det er gitt krav om at landene skal utpeke de steder der slike partier kan importeres. Det er angitt tiltak ved mistanke og tiltak etter påviste regelbrudd ved tredjestatsimport og regler om vilkår for retur av slike partier. Det er også angitt krav til kontroll i tredjestater og påfølgende verifisering og melding som gjelder før tredjestater kan eksportere til Fellesskapet. Det er krav om samarbeid mellom toll og kompetent myndighet ved tredjestatsimport.
Reglene om finansiering av offentlig kontroll pålegger landene å stille tilstrekkelige budsjetter til rådighet for den offentlige kontrollen samt detaljerte regler dersom statene velger å innkreve avgifter. Forordningen innebærer også at det fastsettes visse minstesatser for hvor mye virksomhetene skal betale for offentlig kontroll med enkelte typer animalske næringsmidler.Det påpekes at inntil 1. januar 2008 kan en fortsette å bruke dagens takster i henhold til rådsdirektiv 85/73/EØF. Det er hjemmel for å ta høyde for inflasjonen. Avgiftene som innkreves skal ikke overstige utgiftene. Det er hjemmel til innkreving til dekning av utgifter ved særlig omfattende kontroll. Det er regler om godkjenning av virksomheter.

Artiklene 32 – 33 har bestemmelser om EUs referanselaboratorier og nasjonale referanselaboratorier.

Artiklene 34 – 40 inneholder regler om administrativ bistand og samarbeid mellom medlemsstater og mellom medlemsstater og tredjestater.

Artiklene 41 – 44 omhandler regler om generelle og årlige kontrollplaner som er sentrale operative deler av rettsakten.

Artiklene 45 – 53 gjelder fellesskapsaktiviteter, blant annet fellesskapskontroll i medlemsstater og tredjestater, generelle og spesielle betingelser for import og for eventuell likestilling mellom kontrollordninger i ulike land. Her er det også regler om utdannelse av kontrollpersonale og tredjestaters kontroll i medlemsstater. Dessuten omhandles koordinerte kontrollplaner.

Artiklene 54 – 56 har nasjonale håndhevelsestiltak og EUs håndhevelsestiltak, mens artiklene 57 – 61 har regler om tilpasning av fellesskapslovgivningen.

I artiklene 62 – 66 er det alminnelige bestemmelser, mens artikkel 67 inneholder avsluttende bestemmelser.

I vedleggene er det bestemmelser om hvilke territorier rettsakten gjelder, om kompetente myndigheter, karakteristikk av analysemetoder som skal brukes, om beregning av gebyrer og referanselaboratorier.

Spesielle krav
Medlemsstatene skal utpeke kompetente myndigheter som skal ha et overordnet ansvar for kontrollen. Den offentlige kontrollen skal være fullstendig uavhengig av alle næringsinteresser og skal ha tilstrekkelig og kompetent bemanning, adekvate ressurser, bygninger, utstyr og tilgang til laboratorieressurser som setter den i stand til å kontrollere at regelverket etterleves.

Kontrollen skal utføres regelmessig, prioriteringer skal gjøres ut fra identifisert risiko, kunnskap og erfaring fra tidligere kontroll, og ut fra internkontrollresultater samt ved mistanke. Kontrollen skal generelt gjennomføres uten forvarsel, på alle trinn i produksjon, foredling og distribusjon og det skal ikke føres diskriminerende kontroll av produkter fra andre medlemsstater.

Rettsakten stiller omfattende felles krav til overnasjonal og nasjonal styring gjennom å kreve utarbeidelse av en enkelt, integrert, flerårig nasjonal kontrollplan. Denne skal gjennomføres første gang senest 1. juli 2007. Planen skal inneholde generelle opplysninger om oppbygning av kontrollen, dens strategiske målsetting og hvordan denne kommer til uttrykk i prioriteringer og ressurstildelinger.

Den skal videre inneholde konkrete opplysninger om de andre forholdene der det er stilt krav til myndighetene. Dette omfatter blant annet:

• en klassifisering av de ulike aktiviteters risiko
• opplysninger om kompetente myndigheter på regionalt og lokalt nivå og deres oppbygning og forvaltning, herunder om kontrollen i den enkelte virksomhet
• opplysninger om kontrollordningene i de ulike sektorer og koordineringen av disse og eventuell delegering av myndighet til kontroll
• hvilke metoder som skal sikre oppfyllelse av kravene til myndighetene (om habilitet, bemanning, ressurser, beredskap og adgangs- og samarbeidshjemler)
• hvordan en sikrer kontrollpersonalets utdannelse, kontrollens åpenhet, taushetsplikt
• krav om prosedyrer for kontroll og verifikasjon.

Den flerårige planen kan justeres under gjennomføringen, for eksempel på bakgrunn av ny lovgivning, forekomst av nye sykdommer, vesentlige endringer av nasjonale myndigheters struktur, forvaltning eller drift, resultatet av overnasjonale inspeksjoner, eller endringer i retningslinjene for utarbeidelse av den flerårige planen. Det skal også angis hvilke kriterier som er fastsatt for gjennomføringen av revisjoner.

Fra 1. januar 2008 og deretter hvert år skal det sendes årsrapporter til Kommisjonen innen 6 måneder fra årsskiftet om de endringer som er gjort i den nasjonale kontrollplanen for å ta hensyn de justeringer som er nevnt foran. Dessuten om resultatene av den kontrollen og de revisjoner som er gjennomført, hvor mange regelbrudd som er påvist og hvilke håndhevelser som er gjort og med hvilken virkning. Det vil bli utarbeidet veiledning for hvordan en slik årsrapport skal se ut. Kommisjonen vil utarbeide en felles årsrapport for alle landene der det vil bli gitt anbefalinger om forbedringer, særlige kontrolltiltak eller koordinering av spørsmål av særlig interesse. De nasjonale kontrollplaner skal ta hensyn til konklusjonene i denne rapporten.

Merknader
Rettsakten krever utarbeidelse av gjennomføringsforskrift og at rettsakten blir gjennomført som norsk forskrift. Gjeldende norske generelle kontrollregler, som generell forskrift for produksjon og omsetning av næringsmidler, samt organisatoriske, bemanningsmessige og andre relevante instrukser vil måtte gjennomgås og avvikles eller justeres i den grad de er i motstrid med teksten i forordningen.
EU har vedtatt forordninger som fastsetter gjennomføringsbestemmelser og overgangsbestemmelser knyttet til rettsaktene om næringsmiddelhygiene og -kontroll.

Gjennomføringsbestemmelser finnes i kommisjonsforordning (EF) nr. 2074/2005 om fastsettelse av gjennomføringstiltak for visse produkter under forordning (EF) nr. 853/2004, for organiseringen av offentlige kontroller under forordningene (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004, unntak fra forordning (EF) nr. 852/2004 og endring av forordningene (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004.

Overgangsbestemmelser finnes i kommisjonsforordning (EF) nr. 2076/2005 om fastsettelse av overgangsordninger for gjennomføringen av forordningene (EF) nr. 853/2004, (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 82/2004 og om endring av forordningene (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004.

I tillegg er det under de rettsaktene som er omtalt i innledningen, fastsatt kommisjonsforordning (EF) nr. 2073/2005 om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler, kommisjonsforordning (EF) nr. 2075/2005 som fastsetter de særskilte reglene for offentlige kontroller for Trichinella i kjøtt og kommisjonsforordning (EF) nr. 1688/2005 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 853/2004 i forhold til spesielle garantier for Salmonella for forsendelser til Finland og Sverige av visse typer kjøtt og egg.

Alle de nevnte rettsaktene trådte i kraft i EU 1. januar 2006, samtidig med rettsaktene i ”hygienepakken” (H1, H2 og H3) og denne rettsakten.

Spørsmål om norsk deltagelse i Fellesskapets referanselaboratoriesystemer og finansiering ble diskutert i et møte mellom matdepartementene og Mattilsynet 8. mai 2007. Det har vært sagt at enkelte fellesskapsreferanselaboratorier (CRL) har nektet norske nasjonale referanse­labo­ra­­torier (NRL) å delta i aktiviteter, siden Norge ikke med­virker likeverdig i finansieringen av referanselaboratoriesystemene, fordi finansier­ing­en av CRL delvis skjer innenfor CAP (Common Agricultural Policy).

Konklusjonene fra møtet ble at norsk deltagelse i de felles referanselaboratoriesystemene omtalt i rettsakter som inngår i EØS-avtalen, er en del av det løpende samarbeidet mellom avtalepartene. Videre konkluderte møtet blant annet med at finansiering av norsk deltagelse i de felles referanselaboratoriesystemene omfattes av generelle ­finansieringsordninger knyttet til Norges adgang til det indre marked, og at Mattilsynet, som nasjonal kompetent myndighet, kontakter referanselaboratoriene (CRL) som har nektet de tilsvarende norske nasjonale referanselaboratorier (NRL) å delta i aktiviteter, for å opplyse om forståelsen av EØS-avtalen på dette området. For mer informasjon og flere konklusjoner vises det til vedlagte referat.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for landbruk (nå matproduksjon), som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vurdering
Rettsakten er relevant og akseptabel.

Andre opplysninger
Rettsakten hører i EØS-avtalen inn under både Vedlegg I Kapittel I og II og Vedlegg II Kapittel XII, men det er ikke mulig å få registrert det i notatet.

EØS-notatet er opprettet mai 2006 og informasjon fra opprinnelig rammenotat utarbeidet av Mattilsynet, Hovedkontoret, Sekskjon for tilsynsutvikling og beredskap er tatt inn.

Status
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 26. oktober 2007.