Kontrollforordningen for økologisk produksjon: endringsbestemmelser
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 392/2013 av 29. april 2013 om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 889/2008 vedrørende kontrollordningen for økologisk produksjon
Commission Implementing Regulation (EU) No 392/2013 of 29 April 2013 amending Regulation (EC) No 889/2008 as regards the control system for organic production
Norsk forskrift kunngjort 22.3.2017
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.3.2017)
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer forordning (EF) nr. 889/2008 om overvåking og kontroll med økologisk produksjon. Hensikten med regelverksendringen er å videreutvikle og forbedre økologiske kontrollordningen, og sikre forbrukernes tillit til økologiske produkter. Dette er en oppfølging av forbedringsområder påpekt i en rapport fra European Court of Auditors. Regelverksendringen vil innebære forbedring i kommunikasjon og informasjonsflyt mellom aktuelle parter i kontrollsystemet. Det er videre nye krav for å sikre at avvik blir videreformidlet til kontrollorgan, myndigheter og kommisjonen (DG Agri) raskest mulig. Det blir strengere krav til kompetent myndighet for tilsyn med kontrollorgan, hvor det blir gitt spesifikke krav til kontrollorganene. Det innføres nye minimum prosentsatser for overvåking og kontroll.
Rettsakten gjennomfører følgende nye krav i forordning (EF) nr. 889/2008:
• Krav til minimum 5% stikkprøver av økologiske produkter. Antallet skal beregnes ut fra totalt antall økologiske virksomheter.
• Kontrollmyndighet skal kreve dokumentasjon fra kontrollorgan om deres prosedyrer for risikoanalyse.
• Krav om minimum 10 % kontrollbesøk i tillegg til den årlige inspeksjonen.
• Krav om minimum 10 % uanmeldte inspeksjoner og kontrollbesøk. Antallet beregnes ut i fra summen av tilleggsbesøk og årlige inspeksjoner.
• Alle avvik som påvirker økologisk status på produktene skal kommuniseres til kompetent myndighet.
• Krav til at kompetent myndighet skal opprette avvikskatalog, for å definere tiltak ved ulike avvik som påvirker økologisk status. Det er mulighet for å ha en mer detaljert avvikskatalog nasjonalt.
• Regelverket skal først gjelde fra 1.1.2014 i EU, og skjema for rapportering av økologiske data (vedlegg XIIIc i rettsakten) skal først rapporteres i 2015 for økologisk data i 2014.
Stikkprøver av økologiske produkter skal analyseres for å verifisere at det er benyttet godkjente produksjonsteknikker i økologisk produksjon, i tillegg til undersøkelse for kontaminering med ikke-godkjente produkter (f.eks. pesticider, GMO). Det skal være et risikobasert utvalg av prøver, og alle nivåer av produksjon, foredling og distribusjon skal være omfattet.
Merknader
Rettsakten er en del av den nye regelverkspakken som består av flere nye forordninger som erstatter forordning (EØF) nr. 2092/91 med tilleggsforordninger og endringsforordninger. De nye rettsaktene vil bli gjennomført i en ny økologiforskrift som vil erstatte forskrift 4. oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler. Implementering av forordning (EU) nr. 392/2013 vil øke behovet for ressurser til overvåking og kontroll for myndigheter og kontrollorgan:
• Et nytt minimumskrav til uanmeldte inspeksjoner og kontrollbesøk og tilleggskontroller vil kun gjelde dersom tilsyn er delegert til private kontrollorgan. Disse minimumskravene gjelder derfor ikke ved myndighetskontroll. Kravet om 10 % uanmeldte og tilleggsinspeksjoner kan kombineres, og vil utgjøre 333 revisjoner (2012-tall). I dag utfører Debio ca. 2,3 % tilleggskontroller, hvorav 1 % er uanmeldte inspeksjoner. Det vil derfor være et merbehov for ca. 8 % ekstra kontroller, som er anslått til å ha en merkostnad på ca 1,3 millioner kr tilsammen. Debio har beregnet at stykkprisen vil være ca. 5000 kr. I denne summen er det lagt inn at det tar noe mer tid til å gjennomføre uanmeldte kontrollbesøk enn varslede besøk.
• Nytt krav om 5 % stikkprøver av økologiske produkter vil omfatte ca. 165 prøver (korresponderer med antall godkjente virksomheter i 2012). Det er mulig å samle totalt antall prøver av økologiske produkter som blir tatt av henholdsvis Mattilsynet og Debio. Debio tar i dag ut svært få prøver, under 5 per år, mens Mattilsynet tar ut prøver i eksisterende overvåkingsprogrammer. Kostnadene til prøvetaking og analyse av OK-programmer dekkes av henholdsvis Mattilsynets distriktskontorer og Mattilsynets hovedkontor. I 2012 ble det tatt ut i alt 114 prøver for pesticid- og GM analyser, hvorav 88 for kontroll av pesticidrester i importerte og norske økologiske produkter. For 2014 er det planlagt 75 pesticidprøver. Det vil bli foretatt GM-analyser av all import av økologisk mais og soya til fôr fra tredjeland også i 2014, men antallet er avhengig av antall importpartier. Det er grunn til å tro at det vil bli ytterligere reduksjon av prøvetaking av økologiske produkter gjennom OK-programmet for pesticider i kommende år, på grunn av reduksjon i bevilgningen til programmet. Nytt minimumskrav vil derfor øke behovet for stikkprøvetaking av økologiske produkter, og f.eks. vil 80 ekstra pesticid-prøver innebære en økt kostnad på ca. 400 000 kr. Det bør imidlertid i tillegg vurderes om andre parametere kan være aktuelle å analysere for, og om Debio skal stå ansvarlig for en større andel av prøvetakingen enn i dag. Anslått ressursbruk i Mattilsynet til administrasjon er 1 ukeverk. Dette forutsetter at prøvetakingen og analysene av økologiske produkter kan gjennomføres i allerede eksisterende OK-programmer. Dersom det må settes i gang et eget OK-program for økologiske produkter, vil ressursbruken bli vesentlig høyere.
• I Norge er det allerede etablert en avvikskatalog, og det er Debio som står ansvarlig for utarbeidelse og vedlikehold. Når nytt regelverk innføres må ansvaret for avvikskatalogen overføres til Mattilsynet. Hvordan dette skal gjøres i praksis er ikke avklart. En mulighet er at Debio vedlikeholder avvikskatalogen som i dag, og at Mattilsynet får tilgang til den for kvalitetssikring og eventuelle korrigeringer. En slik ordning vil ikke medføre noe mindre arbeid for Debio sammenlignet med i dag. Mattilsynet anslår et behov for 1 ukeverk for utvikling av ny rutine og oppdatering av instruks til Debio vedrørende avvikskatalogen. I tillegg kommer et årlig behov for 1 ukeverk til informasjonsutveksling og innspill vedrørende avvikskatalogen.
• Det vil bli behov for økte ressurser til Mattilsynets overvåking og kontroll av Debio. Det er definert flere nye krav til kontrollpunkter, og et nytt krav om årlig kontroll av kontrollorgan. I dag er det ikke krav om årlig kontroll, kun et krav om å vurdere dette etter behov (Mattilsynet har de siste 5 årene gjennomført kun 1 revisjon av Debio (2011)). Mattilsynet har forøvrig hatt en oppfølging med Debio gjennom regelmessige kontaktmøter, og observatør under revisjonen Norsk Akkreditering gjennomførte av Debio i 2012. Antatt økt ressursbehov er på ca. 4 ukeverk til å gjennomføre årlig kontroll av Debio. Ressursbruken hos Debio per revisjon vil bli om lag 2 ukeverk. Kravet til revisjoner vil ikke være tilstede ved myndighetskontroll, men det vil være behov for intern revisjon og oppfølging av det lokale tilsynsapparatet, blant annet for å sikre enhetlig tilsyn.
• Det blir nytt krav til virksomheter om å informere Debio og Mattilsynet ved avvikling av økologisk produksjon. Virksomheter skal også informere kontrollorganet ved avvik på mottatte produkter som endrer den økologiske statusen (meldeplikt). Det blir derfor behov for å etablere nye rutiner, og informasjon til virksomhetene om dette. Det blir videre et nytt krav til at Debio skal informere Mattilsynet om virksomheter som mister sin økologiske godkjenning, og generelt om avvik som påvirker den økologiske statusen. Mattilsynet anslår økt ressursbruk for etablering av nye rutiner til 2 ukeverk, og 1 ukeverk årlig til håndtering.
• Det vil bli behov for å etablere rutiner for informasjon til andre medlemsland og EU kommisjonen om notifisering av avvik ved import av økologiske produkter gjennom databasen OFIS. Mattilsynet anslår økt ressursbruk til 1 ukeverk for utvikling av ny retningslinje for samordning av resultater fra inspeksjon/kontroll med import utført av Mattilsynet distriktskontorer (DK), 1 ukeverk for videreutvikling av dataprogrammet MATS for uthenting av data fra DK, og 1 ukeverk årlig for innlegging av aktuell data i OFIS (organic farming information system).
• Vedlegg XIIIc skal brukes til rapportering av økologiske data. Debio anslår et behov for 1 ukeverk i ressursbruk for tilpasning til nye rutiner.
For den økologiske kontrollordningen er det i dag kun årlig gebyr og ikke innkreving av gebyr for tilleggskontroller.
Basert på dette, forventes ikke rettsakten å få vesentlige administrative og økonomiske konsekvenser for virksomhetene, selv om det vil bli ekstra krav til informasjonsutveksling for virksomheten til både kontrollorgan og Mattilsynet. Rettsakten forventes å innebære økte administrative konsekvenser for myndighetene, og er anslått til å være 10 årlige ukeverk og 6 ukeverk for etablering av nye rutiner. I tillegg er det anslått ca. 400.000 kr i økte analysekostnader. Debio anslår en merkostnad på 1,3 millioner kr for gjennomføring av nytt minimumskrav for tilleggskontroller og uanmeldte inspeksjoner. Nevnte ressurs- og kostnadsbruk er basert på dagens kunnskap og i henhold til dagens finansieringsmodell av den økologiske kontrollordningen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon hvor Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer forordning (EF) nr. 889/2008 om overvåking og kontroll med økologisk produksjon. Hensikten med regelverksendringen er å videreutvikle og forbedre økologiske kontrollordningen, og sikre forbrukernes tillit til økologiske produkter. Dette er en oppfølging av forbedringsområder påpekt i en rapport fra European Court of Auditors. Regelverksendringen vil innebære forbedring i kommunikasjon og informasjonsflyt mellom aktuelle parter i kontrollsystemet. Det er videre nye krav for å sikre at avvik blir videreformidlet til kontrollorgan, myndigheter og kommisjonen (DG Agri) raskest mulig. Det blir strengere krav til kompetent myndighet for tilsyn med kontrollorgan, hvor det blir gitt spesifikke krav til kontrollorganene. Det innføres nye minimum prosentsatser for overvåking og kontroll.
Rettsakten gjennomfører følgende nye krav i forordning (EF) nr. 889/2008:
• Krav til minimum 5% stikkprøver av økologiske produkter. Antallet skal beregnes ut fra totalt antall økologiske virksomheter.
• Kontrollmyndighet skal kreve dokumentasjon fra kontrollorgan om deres prosedyrer for risikoanalyse.
• Krav om minimum 10 % kontrollbesøk i tillegg til den årlige inspeksjonen.
• Krav om minimum 10 % uanmeldte inspeksjoner og kontrollbesøk. Antallet beregnes ut i fra summen av tilleggsbesøk og årlige inspeksjoner.
• Alle avvik som påvirker økologisk status på produktene skal kommuniseres til kompetent myndighet.
• Krav til at kompetent myndighet skal opprette avvikskatalog, for å definere tiltak ved ulike avvik som påvirker økologisk status. Det er mulighet for å ha en mer detaljert avvikskatalog nasjonalt.
• Regelverket skal først gjelde fra 1.1.2014 i EU, og skjema for rapportering av økologiske data (vedlegg XIIIc i rettsakten) skal først rapporteres i 2015 for økologisk data i 2014.
Stikkprøver av økologiske produkter skal analyseres for å verifisere at det er benyttet godkjente produksjonsteknikker i økologisk produksjon, i tillegg til undersøkelse for kontaminering med ikke-godkjente produkter (f.eks. pesticider, GMO). Det skal være et risikobasert utvalg av prøver, og alle nivåer av produksjon, foredling og distribusjon skal være omfattet.
Merknader
Rettsakten er en del av den nye regelverkspakken som består av flere nye forordninger som erstatter forordning (EØF) nr. 2092/91 med tilleggsforordninger og endringsforordninger. De nye rettsaktene vil bli gjennomført i en ny økologiforskrift som vil erstatte forskrift 4. oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler. Implementering av forordning (EU) nr. 392/2013 vil øke behovet for ressurser til overvåking og kontroll for myndigheter og kontrollorgan:
• Et nytt minimumskrav til uanmeldte inspeksjoner og kontrollbesøk og tilleggskontroller vil kun gjelde dersom tilsyn er delegert til private kontrollorgan. Disse minimumskravene gjelder derfor ikke ved myndighetskontroll. Kravet om 10 % uanmeldte og tilleggsinspeksjoner kan kombineres, og vil utgjøre 333 revisjoner (2012-tall). I dag utfører Debio ca. 2,3 % tilleggskontroller, hvorav 1 % er uanmeldte inspeksjoner. Det vil derfor være et merbehov for ca. 8 % ekstra kontroller, som er anslått til å ha en merkostnad på ca 1,3 millioner kr tilsammen. Debio har beregnet at stykkprisen vil være ca. 5000 kr. I denne summen er det lagt inn at det tar noe mer tid til å gjennomføre uanmeldte kontrollbesøk enn varslede besøk.
• Nytt krav om 5 % stikkprøver av økologiske produkter vil omfatte ca. 165 prøver (korresponderer med antall godkjente virksomheter i 2012). Det er mulig å samle totalt antall prøver av økologiske produkter som blir tatt av henholdsvis Mattilsynet og Debio. Debio tar i dag ut svært få prøver, under 5 per år, mens Mattilsynet tar ut prøver i eksisterende overvåkingsprogrammer. Kostnadene til prøvetaking og analyse av OK-programmer dekkes av henholdsvis Mattilsynets distriktskontorer og Mattilsynets hovedkontor. I 2012 ble det tatt ut i alt 114 prøver for pesticid- og GM analyser, hvorav 88 for kontroll av pesticidrester i importerte og norske økologiske produkter. For 2014 er det planlagt 75 pesticidprøver. Det vil bli foretatt GM-analyser av all import av økologisk mais og soya til fôr fra tredjeland også i 2014, men antallet er avhengig av antall importpartier. Det er grunn til å tro at det vil bli ytterligere reduksjon av prøvetaking av økologiske produkter gjennom OK-programmet for pesticider i kommende år, på grunn av reduksjon i bevilgningen til programmet. Nytt minimumskrav vil derfor øke behovet for stikkprøvetaking av økologiske produkter, og f.eks. vil 80 ekstra pesticid-prøver innebære en økt kostnad på ca. 400 000 kr. Det bør imidlertid i tillegg vurderes om andre parametere kan være aktuelle å analysere for, og om Debio skal stå ansvarlig for en større andel av prøvetakingen enn i dag. Anslått ressursbruk i Mattilsynet til administrasjon er 1 ukeverk. Dette forutsetter at prøvetakingen og analysene av økologiske produkter kan gjennomføres i allerede eksisterende OK-programmer. Dersom det må settes i gang et eget OK-program for økologiske produkter, vil ressursbruken bli vesentlig høyere.
• I Norge er det allerede etablert en avvikskatalog, og det er Debio som står ansvarlig for utarbeidelse og vedlikehold. Når nytt regelverk innføres må ansvaret for avvikskatalogen overføres til Mattilsynet. Hvordan dette skal gjøres i praksis er ikke avklart. En mulighet er at Debio vedlikeholder avvikskatalogen som i dag, og at Mattilsynet får tilgang til den for kvalitetssikring og eventuelle korrigeringer. En slik ordning vil ikke medføre noe mindre arbeid for Debio sammenlignet med i dag. Mattilsynet anslår et behov for 1 ukeverk for utvikling av ny rutine og oppdatering av instruks til Debio vedrørende avvikskatalogen. I tillegg kommer et årlig behov for 1 ukeverk til informasjonsutveksling og innspill vedrørende avvikskatalogen.
• Det vil bli behov for økte ressurser til Mattilsynets overvåking og kontroll av Debio. Det er definert flere nye krav til kontrollpunkter, og et nytt krav om årlig kontroll av kontrollorgan. I dag er det ikke krav om årlig kontroll, kun et krav om å vurdere dette etter behov (Mattilsynet har de siste 5 årene gjennomført kun 1 revisjon av Debio (2011)). Mattilsynet har forøvrig hatt en oppfølging med Debio gjennom regelmessige kontaktmøter, og observatør under revisjonen Norsk Akkreditering gjennomførte av Debio i 2012. Antatt økt ressursbehov er på ca. 4 ukeverk til å gjennomføre årlig kontroll av Debio. Ressursbruken hos Debio per revisjon vil bli om lag 2 ukeverk. Kravet til revisjoner vil ikke være tilstede ved myndighetskontroll, men det vil være behov for intern revisjon og oppfølging av det lokale tilsynsapparatet, blant annet for å sikre enhetlig tilsyn.
• Det blir nytt krav til virksomheter om å informere Debio og Mattilsynet ved avvikling av økologisk produksjon. Virksomheter skal også informere kontrollorganet ved avvik på mottatte produkter som endrer den økologiske statusen (meldeplikt). Det blir derfor behov for å etablere nye rutiner, og informasjon til virksomhetene om dette. Det blir videre et nytt krav til at Debio skal informere Mattilsynet om virksomheter som mister sin økologiske godkjenning, og generelt om avvik som påvirker den økologiske statusen. Mattilsynet anslår økt ressursbruk for etablering av nye rutiner til 2 ukeverk, og 1 ukeverk årlig til håndtering.
• Det vil bli behov for å etablere rutiner for informasjon til andre medlemsland og EU kommisjonen om notifisering av avvik ved import av økologiske produkter gjennom databasen OFIS. Mattilsynet anslår økt ressursbruk til 1 ukeverk for utvikling av ny retningslinje for samordning av resultater fra inspeksjon/kontroll med import utført av Mattilsynet distriktskontorer (DK), 1 ukeverk for videreutvikling av dataprogrammet MATS for uthenting av data fra DK, og 1 ukeverk årlig for innlegging av aktuell data i OFIS (organic farming information system).
• Vedlegg XIIIc skal brukes til rapportering av økologiske data. Debio anslår et behov for 1 ukeverk i ressursbruk for tilpasning til nye rutiner.
For den økologiske kontrollordningen er det i dag kun årlig gebyr og ikke innkreving av gebyr for tilleggskontroller.
Basert på dette, forventes ikke rettsakten å få vesentlige administrative og økonomiske konsekvenser for virksomhetene, selv om det vil bli ekstra krav til informasjonsutveksling for virksomheten til både kontrollorgan og Mattilsynet. Rettsakten forventes å innebære økte administrative konsekvenser for myndighetene, og er anslått til å være 10 årlige ukeverk og 6 ukeverk for etablering av nye rutiner. I tillegg er det anslått ca. 400.000 kr i økte analysekostnader. Debio anslår en merkostnad på 1,3 millioner kr for gjennomføring av nytt minimumskrav for tilleggskontroller og uanmeldte inspeksjoner. Nevnte ressurs- og kostnadsbruk er basert på dagens kunnskap og i henhold til dagens finansieringsmodell av den økologiske kontrollordningen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon hvor Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Mattilsynet anser rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.