BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.8.2024)

Bakgrunn

Denne saken er knyttet til økodesigndirektivet (2009/125/EF). Økodesigndirektivet og rammeforordningen for energimerking (2017/1369/EU) er virkemidler for å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning i hele deres livssyklus og gi forbrukeren mulighet til å velge det mest energieffektive produktet på markedet. Økodesigndirektivet, med underliggende forordninger, pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe i omsetning produkter som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer på NVEs nettsider.

Sammendrag av innhold

Utkastet til forordning er en revisjon av gjeldende økodesignforordning nr. 66/2014 for avtrekkshetter, kokeplater og stekeovner. Den nye forordningen vil, i likhet med den gamle, være utfyllende regler fra Europakommisjonen til råds- og parlamentsdirektiv 2009/125/EF.

Forordningen består av en hoveddel og seks vedlegg.

Hoveddelen - de viktigste forslagene til endringer

Artikkel 1 Virkeområde

Virkeområdet utvides ved at tidligere unntatte produkter inkluderes i virkeområdet. Dette gjelder produkter som drives av propan eller butan (tredjefamiliegasser), bærbare ovner, små ovner og mikrobølgeovner samt ovner med mikrobølgefunksjon.

Unntak fra enkelte av kravene i forordningen:

Mikrobølgeovner samt ovner med en mikrobølgefunksjon og som er utstyrt med en dreieplate, er unntatt kravene til energieffektivitet (punkt 1.1 i vedlegg II). 

Dampstekeovner der damp er den primære oppvarmingskilden, små ovner og bærbare ovner er unntatt kravene til energieffektivitet (punkt 1.1 i vedlegg II) og kravene til informasjon (punkt 3.1 i vedlegg II). 

Artikkel 2 Definisjoner

Betegnelsen "avtrekkshetter" endres til "kjøkkenventilator". I definisjonen tydeliggjøres det at kjøkkenventilatorer kan opereres i resirkuleringsmodus (dvs at stekeosen filtreres og sendes inn i rommet igjen) eller i bortledningsmodus (dvs osen ledes ut av bygningen via en kanal).   

Artikkel 6 Omgåelse

Artikkelen er ny, og innføres i de fleste nye produktforordninger. Det innføres et forbud mot at produsenter, importører og bemyndigede representanter bringer i omsetning produkter som er designet slik at produktets ytelse automatisk endres til det bedre under testing i den hensikt å oppnå bedre verdier for de ulike parameterne som reguleres av forordningen. Produsenter, importører eller bemyndigede representanter kan ikke utarbeide egne testbeskrivelser som endrer produktenes adferd eller egenskaper i den hensikt å oppnå gunstigere deklarerte verdier fra tester. Produsenter, importører eller bemyndigede representanter kan ikke bringe i omsetning produkter som er designet slik at deres oppførsel og egenskaper endres kort tid etter at produktet er bragt i omsetning og på en måte som forringer de deklarerte verdiene for parametrene som er regulert i forordningen.

Vedlegg

Vedlegg II Økodesignkrav - forslag til krav

De foreslåtte kravene er fordelt på tre grupper. 

1. Krav til energieffektivitet, luftstrøm, belysning, luktreduksjon og utslipp

2. Krav til materialeffektivitet - eksempler:

- Profesjonelle reparatører og sluttbrukere skal ha tilgang til nærmere bestemte reservedeler

- Reservedeler skal være tilgjengelig i 10 år etter at siste enhet av en modell er bragt i omsetning

- Maksimal leveringstid for reservedeler er 15 dager etter mottatt bestilling.

- Profesjonelle reparatører skal ha tilgang på reparasjons- og vedlikeholdsinformasjon for produktene.

- Produktene skal også kunne demonteres uten fare for forurensning slik at delene kan benyttes til materialgjenvinning og resirkulering. 

3. Krav til informasjon

Forslag til virkningstidspunkt for kravene

Kravene foreslås å få virkning to år etter at forordningen har trådt i kraft. Men, artikkel 6 får umiddelbar virkning ved forordningens ikrafttredelse.  

Merknader
Rettslige konsekvenser

Økodesigndirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011. Når den reviderte forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i økodesignforskriften. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere. For myndigheter, kan utgiftene til informasjon og tilsyn øke noe siden virkeområdet er utvidet til å omfatte flere varianter av produktene. For foretak, baserer NVE sin antagelse på at NVE ikke mottok noen høringsinnspill fra norske interessenter i forbindelse med høring av arbeidsdokumenter. For forbrukere, baserer antagelsen seg på at konsekvensene for norske forbrukere ikke vil være ulike konsekvensene for EUs forbrukere.

Sakkyndige instansers merknader

Den 22. februar 2024 publiserte NVE arbeidsdokumentene på NVEs hjemmeside for økodesign og energimerking og inviterte interessenter til å sende inn synspunkter. NVE mottok ingen innspill. NVE vurderer forordningen til å være EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Produktene som reguleres i forordningen er ikke blant NVEs prioriterte produkter for oppfølging. 

Andre opplysninger

EØS-notatet er skrevet på grunnlag av en oppdatert versjon (av 21. mars) av en tidligere versjon (av 21. februar) av arbeidsdokumentet. Lenken til Kommisjonsforslaget i dette EØS-notater leder til den første versjonen. 

Status

Rettsakten forventes vedtatt i EU i fjerde kvartal 2024.